Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
71 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

Nynorskordboka 51 oppslagsord

vanadium

substantiv inkjekjønn

Opphav

nylatin, av norrønt Vanadís, eit anna namn på Frøya; jamfør van (1

Tyding og bruk

svært hardt, metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 23;
kjemisk symbol V; jamfør V (2, 1)
Artikkelside

vanvare

substantiv hankjønn

Opphav

av van- og vare (2

Tyding og bruk

aktløyse
Døme
  • gjere noko av vanvare
Artikkelside

vantrivast

verb

Opphav

av van-

Tyding og bruk

trivast dårleg;
like seg ille på ein stad
Døme
  • potetene vantrivst i for våt jord;
  • vantrivast i byen
Artikkelside

vante 2

vanta

verb

Opphav

norrønt vanta; samanheng med van-

Tyding og bruk

  1. vere borte;
    • vante på vitet;
    • meg vantar ingenting
    • det vantar ikkje på åtvaringar
Artikkelside

vantakk

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av van-

Tyding og bruk

utakk, ring takk
Døme
  • vantakk er den løna verda gjev
Artikkelside

vanskipnad

substantiv hankjønn

Opphav

av van-

Tyding og bruk

rot, uheldig tilstand
Artikkelside

vanry

substantiv inkjekjønn

Opphav

av van-

Tyding og bruk

dårleg omdømme
Døme
  • kome i vanry
Artikkelside

vanlykke, vanlukke

substantiv hokjønn

Opphav

av van-

Tyding og bruk

Artikkelside

vankunne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vankunni; av van- og kunne (1

Tyding og bruk

mangel, skort på kunnskap
Døme
  • gjere noko i vankunne
Artikkelside

vankant

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; av van-

Tyding og bruk

  1. rundvoren, ikkje reinskoren kant, side (med bork) på skurlast
  2. skurlast med vankant (1)
    Døme
    • vankant og kvist
Artikkelside
Side 3 av 6