Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
29 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

tørkesommer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

særlig nedbørfattig sommer
Artikkelside

tenke

verb

Opphav

av tysk denken; samme opprinnelse som norrønt þekkja ‘oppdage, forstå’

Betydning og bruk

  1. binde sammen forestillinger til tanker, drive tankevirksomhet;
    Eksempel
    • tenke klart, logisk;
    • tenke farlige tanker;
    • tenke i bilder;
    • bare tenke i kroner og øre;
    • tenke før en taler – overveie;
    • sitte og tenke – grunne, gruble
    • som adjektiv i presens partisipp:
  2. rette bevisstheten, tankevirksomheten mot noe
    Eksempel
    • tenke på noe;
    • tenke igjennom saken;
    • tenke bakover, tilbake, framover i tiden
  3. forestille seg
    Eksempel
    • la oss tenke oss følgende: …
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • et tenkt tilfelle;
      • jeg tenker vi har dem her snart – gjør regning med, tror;
      • tenkte jeg det ikke! – var det ikke det jeg trodde!
    • brukt for å framheve (deler av) innholdet i en setning:
      • tenk at du er blitt så stor!
  4. ha forsett om, ha i sinne, til hensikt
    Eksempel
    • hva har du tenkt å gjøre?
    • tenke på å gå;
    • som tenkt, så gjort;
    • hva tenker du på?
  5. ha omsorg for, tenke på
    Eksempel
    • ikke tenk på meg
  6. refleksivt:
    Eksempel
    • de har tenkt seg til Frankrike i sommer;
    • tenke seg om;
    • tenke seg til resten;
    • tenke seg til! – brukt for å uttrykke forbauselse, indignasjon

Faste uttrykk

  • et tenkende menneske
    opplyst, vidsynt
  • kunne tenke seg
    være villig til, ha lyst til
  • kunne tenkes
    være mulig
  • tenke etter
    samle tankene sine, overveie
  • tenke høyt
    snakke med seg selv; gi uformelt uttrykk for sin mening
  • tenke seg
    forestille seg; ha som oppfatning
  • tenke sitt
    ha en (avvikende) oppfatning
  • tenke ut
    finne fram til (noe) ved tankevirksomhet
Artikkelside

særlig

adjektiv

Opphav

norrønt sérligr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • i særlige tilfeller;
    • bli utnevnt til professor med særlig plikt til å forelese i…
  2. brukt som adverb:
    Eksempel
    • skaden ble ikke særlig stor;
    • været var bra i sommer, særlig på Østlandet;
    • mye storm på kysten, særlig ille var det i november
Artikkelside

symre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av norrønt; nynorsk sumar, egentlig ‘blomst som varsler sommer’

Betydning og bruk

navn på vårblomster av flere slekter
Eksempel
  • blåsymre, kusymre, kvitsymre
Artikkelside

somres

verb

Betydning og bruk

bli sommer
Artikkelside

fjorsommer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

forrige sommer, sist sommer
Artikkelside

drive 3

verb

Opphav

norrønt drífa

Betydning og bruk

  1. hamre eller trykke på plass;
    Eksempel
    • drive inn en spiker;
    • drive ned en påle;
    • drive inn en kile
  2. føres av sted av vind, strøm eller lignende;
    flyte, reke
    Eksempel
    • drive til havs;
    • skodda driver;
    • mesteparten av yngelen driver inn i Barentshavet;
    • de drev av gårde på et isflak som løsnet
    • brukt som adjektiv
      • drivende miner i havet etter første verdenskrig
  3. holde i gang en virksomhet eller lignende;
    være leder for;
    jamfør drift (1)
    Eksempel
    • drive en kafé;
    • drive butikk;
    • de drev et hundepensjonat sammen
  4. gjøre jevnlig;
    holde på med;
    utføre
    Eksempel
    • alle de ansatte skal drive kontinuerlig evaluering av arbeidet;
    • drive laksefiske;
    • faren drev som bilforhandler store deler av livet
  5. få til å flytte seg bort;
    Eksempel
    • drive båten ut av kurs;
    • bli drevet på flukt;
    • han ble drevet fra sitt eget hjem
  6. være drivkraft for;
    få til å skje
    Eksempel
    • energien som driver maskinen;
    • museet ble drevet fram av lokale ildsjeler;
    • det er slike øyeblikk som driver meg videre
  7. presse til sterk yting;
    bringe til et visst stadium;
    Eksempel
    • drive dem til å tilstå;
    • bli drevet til vanvidd;
    • drive elevene hardt;
    • drive spøken for vidt
  8. gå rundt uten et bestemt mål eller ærend;
    gå makelig, slentre;
    Eksempel
    • drive omkring i gatene
  9. brukt for å uttrykke at en handling foregår akkurat nå, eller at den varer eller har vart over et lengre tidsrom;
    Eksempel
    • barna driver og erter hverandre hele tiden;
    • det alle driver og snakker om for tiden;
    • forfatteren driver og skriver på en ny bok;
    • de hadde drevet og pusset opp kjøkkenet i hele sommer

Faste uttrykk

  • drive dank
    være uten arbeid eller sysselsetting;
    late seg;
    dovne seg
    • ungdommer som driver dank;
    • vi har ikke tid til å drive dank hjemme
  • drive det langt
    nå langt innenfor et felt eller i et yrke
    • drive det langt i politikken;
    • de drev det langt innen idrett
  • drive det til
    arbeide seg fram;
    oppnå, bli
    • hun drev det til å bli ingeniør;
    • de har ikke drevet det til noe særlig i livet
  • drive fram
    dyrke i kunstig klima
    • drive fram grønnsaker
  • drive med
    • beskjeftige seg eller arbeide med
      • drive med jordbruk;
      • drive med økonomisk konsultasjon
    • gjøre jevnlig eller ha som hobby eller fritidsaktivitet
      • hun driver med sport;
      • før drev han mye med lyrikk;
      • de driver med forsøk på dyr
    • holde på med;
      gjøre;
      drive på med
      • drive med fantestreker
  • drive på med
    holde på med;
    gjøre;
    drive med
    • det han driver på med til vanlig;
    • jeg har drevet på med matlaging de siste timene
  • drive på
    fortsette med det en holder på med;
    arbeide hardt
    • han fortsatte å drive på;
    • mange gav seg, men hun drev på videre
  • drive seg
    • presse seg selv til å gjennomføre;
      arbeide hardt
      • de driver seg selv til døde;
      • jeg drev meg selv stadig videre
    • flytte seg framover ved å sparke, presse eller dytte fra bakken eller annet underlag
      • de drev seg fram over isen
  • drive til
    slå til
    • jeg drev til henne i hodet
  • drivende hunder
    hunderaser som er spesielt godt egnet til å spore opp og jage vilt;
    hunder som jakter på vilt ved å forfølge det
Artikkelside

assosiere

verb

Uttale

asosieˊre

Opphav

av latin associare ‘forene’, av ad ‘til’ og socius ‘forbundsfelle’

Betydning og bruk

  1. binde, knytte sammen ved assosiasjon
    Eksempel
    • vi assosierer likt;
    • assosiere reker med sommer
  2. slutte seg til (særlig på løsere måte);
    gjøre seg forbundet med
    Eksempel
    • være assosiert med en organisasjon;
    • assosiere seg med målsaken

Faste uttrykk

  • assosiert medlem
    person eller ting som er praktisk tilknyttet et fellesskap eller en kategori uten å oppfylle de formelle kravene for medlemskap
    • være assosiert medlem av et band;
    • landet er assosiert medlem av EU
Artikkelside

apostrof

substantiv hankjønn

Uttale

apostroˊf

Opphav

av gresk apostrophpos ‘vende bort’, fordi aksenttegnet vender bort

Betydning og bruk

i ortografi: tegnet ‘, som markerer genitiv i ord som ender på -s, -x eller -z, eller markerer at én eller flere bokstaver er sløyfet;
for eksempel i Vesaas’ bøker, sommer’n, ha’kke
Artikkelside

Nynorskordboka 0 oppslagsord

Side 3 av 3