Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
65 treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

slisk 2, sliske 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; lavtysk

Betydning og bruk

  1. planke eller bjelke som brukes som underlag for noe som skal gli eller flyttes
  2. hengende hylle på skipsside til å kaste fisk i
Artikkelside

skipsplanke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

planke i skip, særlig i skipsdekk
Artikkelside

fjøl, fjel

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt fjǫl

Betydning og bruk

  1. (høvlet) bord (2, 2) eller planke
    Eksempel
    • en lem av fjøler;
    • flat som en fjøl
  2. stykke av bord (2, 2) som er tilvirket til et visst bruk

Faste uttrykk

  • komme rekende på ei fjøl
    dukke opp uten kjent opprinnelse eller bakgrunn
    • drømmejobben kommer ikke rekende på ei fjøl
  • over hele fjøla
    over det hele;
    over alt
    • det er finvær over hele fjøla;
    • økonomiske utfordringer over hele fjøla
Artikkelside

dumpe 1

verb

Opphav

norrønt dumpa ‘slå, støte’

Betydning og bruk

  1. falle tungt, deise
    Eksempel
    • dumpe ned på en stol
  2. bli involvert i;
    komme eller treffe tilfeldig
    Eksempel
    • jeg dumpet midt opp i et selskap;
    • han dumper borti mye rart
  3. stryke til eksamen
    Eksempel
    • dumpe for andre gang
  4. Eksempel
    • dumpe søppel;
    • kannene ble dumpet i sjøen
  5. vippe på en planke;
Artikkelside

bordell

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Uttale

bordelˊl

Opphav

fra fransk diminutiv av borde ‘hus’, opprinnelig fra germansk; samme opprinnelse som bord (2 i betydningen ‘planke’

Betydning og bruk

hus der det drives prostitusjon;
Artikkelside

Nynorskordboka 40 oppslagsord

torvvol

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt torfvǫlr

Tyding og bruk

vol (1), planke, stokk langs takufsa som held torva på plass så ho ikkje sig av taket;
Artikkelside

tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þjokkr, þjukkr, þykkr

Tyding og bruk

  1. om ting, lekam og liknande: med stor omkrins, stort tverrmål, omfangsrik;
    om person: feit, før (1, diger, dryg; motsett grann (2, 1) og tynn (1)
    Døme
    • ein tjukk mann, stolpe;
    • ein tjukk planke;
    • ei tjukk bok;
    • eit tjukt lag måling
    • i overført tyding: gravid
      • gå tjukk
  2. om hår, planter, tre og liknande: som veks eller står tett saman;
    Døme
    • tjukt gras, hår;
    • midt i tjukke skogen
    • i uttrykk:
      • halde saman i tjukt og tynt – hjelpe og stø kvarandre utan atterhald
    • om skodde, røyk, luft og liknande: ugjennomsiktig, tett;
      tung
      • tjukk røyk;
      • skodda ligg tjukk som ein graut
    • om busetnad, by, del av bygd: som har hus eller gardar tett inntil kvarandre
      • midt i tjukke byen;
      • midt i tjukke busetnaden
      • tjukt av, med (folk, bilar osv.) – fullt opp av, tett med
    • om væske, masse: som flyt tungt;
      seig
      • tjukk olje;
      • blod er tjukkare enn vatn – slektskap har meir å seie enn venskap
  3. om røyst: utydeleg, uklar
    Døme
    • vere tjukk i mælet
  4. etter engelsk;
    om påstand, historie, orsaking eller liknande: som ein må vere naiv eller dum for å tru på
    Døme
    • nei, den er for tjukk!
  5. nedsetjande;
    som substantiv, i bunden form eintal:
    Døme
    • tjukken – tjukk gut el. mann;
    • tjukka – tjukk jente el. kvinne

Faste uttrykk

  • gå gjennom tjukt og tynt for
    forsvare (nokon), tole harde prøvingar for (ein)
  • ha tjukk hud
    vere tjukkhuda
  • smørje tjukt på
    overdrive
  • tjukk i hovudet
    lite oppvakt, dum
  • tjukk luft
    innestengd, kvalm
Artikkelside

tilje

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þilja

Tyding og bruk

  1. bord eller brett til å trø på i botnen av ein liten båt
  2. bord, planke i eit golv
  3. (danse)golv
Artikkelside

svill

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

mellomnorsk svill f; norrønt syll

Tyding og bruk

  1. vassrett bjelke, planke i underkant eller overkant av ein trevegg
    Døme
    • botnsvill;
    • toppsvill
Artikkelside

stupebrett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brett (2, planke til å stupe ut i vatnet frå
Artikkelside

stråkjøl

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

planke (opphavleg strå) under kjølen på trebåtar
Artikkelside

spuns

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt spons, frå lågtysk spuns av; latin expunctum ‘utstukken’

Tyding og bruk

  1. tretapp til å setje i spunshol;
    trestykke som er innfelt i ein planke
Artikkelside

spikarslag

substantiv inkjekjønn

Opphav

av slag (1, 12)

Tyding og bruk

lekte, planke som gjev feste for spikrane (i bordkledning)
Artikkelside

solid

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin solidus ‘fast, tett’

Tyding og bruk

    • ein solid planke
    • ein solid gubbe
    • ein solid sko
    • eit solid måltid
    • ein solid fagmann
  6. grundig, vel underbygd
    • eit solid vitskapleg arbeid;
    • solide kunnskapar
  7. med trygg, god økonomi
    • eit solid firma
Artikkelside

slisk 2, sliske 1

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk schliesch

Tyding og bruk

  1. bjelke, planke eller liknande til underlag for noko som skal gli eller flyttast;
  2. hengande hylle på ei skipsside til å kaste fisk på
Artikkelside
Side 3 av 4