Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
407 treff
Bokmålsordboka
119
oppslagsord
stereotyp
2
II
,
stereotypisk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
ensformig
, stivnet
Eksempel
jeg er lei av hans
stereotype
skildringer
Artikkelside
mas
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
mase
(
2
II)
Betydning og bruk
langvarig arbeid
;
strev
(1)
,
slit
(
1
I
, 1)
,
kjas
,
stress
(1)
Eksempel
kav og
mas
plagsomt snakk
;
gnål
Eksempel
det er et stadig
mas
om penger
;
nå er jeg lei av
maset
ditt
;
jeg håper du ikke oppfatter det som utidig
mas
, men …
Artikkelside
henge med leppa
Betydning og bruk
være sur eller fornærmet
;
være lei seg eller motløs
;
Se:
leppe
Artikkelside
leppe
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
labb
(
2
II)
og
lapp
(
1
I)
, opprinnelig ‘noe som henger’
Betydning og bruk
hver av de to kjøttfoldene omkring munnåpningen hos mennesker og pattedyr
som etterledd i ord som
overleppe
underleppe
hudfold som minner om
leppe
(1)
som etterledd i ord som
kjønnsleppe
nedhengende tunge eller flik
;
lepe
(
1
I)
;
hos noen blomsterplanter: hver av de delene av krona som minner om en
leppe
(1)
Faste uttrykk
bite seg i leppa
hindre seg selv i å si noe overilt
prøve å skjule følelser som sorg eller sinne
henge med leppa
være sur eller fornærmet
;
være lei seg eller motløs
slenge med leppa
si noe overilt eller noe en ikke burde sagt
;
sladre
være på alles lepper
være allment samtaleemne
Artikkelside
møkk
2
II
,
møkka
adverb
Betydning og bruk
brukt
forsterkende
om noe negativt: veldig, svært
Eksempel
han var
møkk
full
;
jeg er
møkk
lei av å vente
Artikkelside
få nok av
Betydning og bruk
få eller oppleve så mye av noe at en blir lei av det
;
Se:
nok
Eksempel
jeg har fått
nok
av slike mennesker
Artikkelside
nok
1
I
adverb
Opphav
av
lavtysk
noch
;
jamfør
norrønt
nógr
‘tilstrekkelig’
Betydning og bruk
som er tilstrekkelig i mengde, omfang, grad
eller lignende
Eksempel
han har penger
nok
;
de har ikke
nok
mat
;
nå har vi arbeidet
nok
for i dag
;
bare det beste er godt
nok
;
det er
nok
av dem som ville ta imot et slikt tilbud
som har nådd grensen for det akseptable
Eksempel
nei, nå får det være
nok
!
de har skrevet nok tull
brukt for å dempe et utsagn eller for å uttrykke usikkerhet
;
antakelig, trolig
;
visst
(1)
Eksempel
det går
nok
bra
;
jeg må
nok
gå nå
;
han er
nok
trøtt, stakkar
brukt med foranstilt adjektiv for å uttrykke en vurdering av innholdet i en setning eller av en nevnt hendelse eller person
Eksempel
jordskjelvet var riktig nok ikke like intenst hele tiden
;
saken er naturlig nok en stor belastning
;
noen tyr, idiotisk nok, til vold
Faste uttrykk
få nok av
få eller oppleve så mye av noe at en blir lei av det
jeg har fått
nok
av slike mennesker
ikke nok med
brukt for å uttrykke at det kommer noe i tillegg til det nevnte (som er minst like vesentlig, sjokkerende
eller lignende
)
ikke
nok
med at han lyver, han stjeler også
nok er nok
brukt for å uttrykke at noe er i ferd med å gå for langt
nok om det
det er sagt tilstrekkelig om den saken
være seg selv nok
ikke bry seg om noen annen
Artikkelside
ha noe på lur
Betydning og bruk
ha noe i reserve
;
Se:
lur
Eksempel
faren hadde litt sjokolade på lur i sekken hvis ungene ble lei på turen
Artikkelside
lur
3
III
substantiv
ubøyelig
Opphav
av
lure
(
1
I)
Betydning og bruk
lurende stilling
Faste uttrykk
ha noe på lur
ha noe i reserve
faren hadde litt sjokolade på lur i sekken hvis ungene ble lei på turen
stå/ligge på lur
gjemme seg og vente på noen
de lå på lur for å overfalle ham
Artikkelside
lutlei
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
lut
(
4
IV)
Betydning og bruk
svært lei
;
lut lei
Eksempel
jeg er
lutlei
av maset ditt
Artikkelside
Nynorskordboka
288
oppslagsord
nær
2
II
adverb
Vis bøying
Opphav
norrønt
nær
, opphavleg
komparativ
av
ná-
;
jamfør
nærmare
(
2
II)
og
nærmast
Tyding og bruk
ikkje langt borte
;
tett attmed
Døme
dei bur nær byen
;
øya låg nær land
;
enden er nær
intimt, tett
Døme
ho er nær knytt til faren
;
dei stod nær kvarandre i dei politiske spørsmåla
;
ho stod den avlidne nær
nesten
(1)
,
bortimot
Døme
ho tener nær ein million i året
;
han hadde nær forsnakka seg
Faste uttrykk
fjern og nær
overalt, fleire stader
det kom gjester frå fjern og nær
;
dei sendte brev til fjern og nær
liggje nær
vere
naturleg
(3)
eller rimeleg
;
vere
nærliggjande
(2)
det ligg nær å tru at dette kjem til å endre seg snart
nær på
nesten, bortimot
;
på nippen til
det hadde nær på gått gale
;
tene nær på 90 kroner timen
;
vere nær på å gjere ein handel
nær sagt
nesten
;
så å seie
han har gjort nær sagt heile arbeidet sjølv
;
dei kunne gjere nær sagt alt
på langt nær
slett ikkje
;
på ingen måte
planen er på langt nær oppfylt enno
;
dei er ikkje på langt nær klare til å dra
på éin/eitt nær
med eitt unntak
alle kandidatane, på éin nær, stod på eksamen
;
på eitt nær har alle partia trekt seg frå regjeringa
så nær som
unnteke
dei var der alle så nær som den yngste sonen
ta seg nær av
bli lei for
;
sørgje over
han tok seg veldig nær av kritikken
trø/kome/gå nokon for nær
fornærme eller krenkje nokon
Artikkelside
ta seg nær av
Tyding og bruk
bli lei for
;
sørgje over
;
Sjå:
nær
Døme
han tok seg veldig nær av kritikken
Artikkelside
bort
adverb
Opphav
norrønt
brott
(
u
)
, burt
(
u
) av
í
(
á
)
braut
(
brott
) ‘i veg’
;
jamfør
braut
Tyding og bruk
frå ein stad (der nokon
eller
noko er) til ein annan stad som ligg lenger unna
;
av stad, av garde; til skilnad frå
ned
(1)
og
opp
(1)
Døme
gå dit bort!
fare langt bort
;
kome bort frå
;
bort om fjorden
;
gå bort til nokon
;
sjå bort i vegen
;
bort på brua
;
eg skal bort i kveld
i ei anna lei
Døme
snu seg bort
;
vende seg bort
frå ein person si eige til ein annan person
Døme
auksjonere bort
;
byte bort
;
gje bort
;
leige bort
ut or syne
;
ikkje å sjå meir
;
vekk
Døme
kome bort
;
somle bort
;
gløyme bort
;
hefte bort tida
;
visne bort
Faste uttrykk
bort i alle vegger
i hytt og vêr
;
meiningslaust, gale
bort i hør og heim
i hytt og vêr
;
meiningslaust, gale
falle bort
ikkje gjelde meir
;
bli borte
;
døy
gjere seg bort
prestere dårleg
;
skjemme seg ut
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå seg bort
gå seg vill
koke bort
gå i oppløysing
;
ikkje bli noko av
saka kokte bort
;
koke bort i ingenting
kome bort i
røre, snerte nokon
eller
noko
bilen fekk skrens og kom bort i steinar på venstre side
bli innblanda i (noko)
kome bort i uheldige miljø
love bort
gjere lovnad om å gje noko
rive bort
få til å døy
sjå bort/vekk frå
ikkje ta omsyn til
vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet
;
sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
slå bort
òg: ikkje vilje tale om (noko)
Artikkelside
motskapt
,
motskapa
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
lei, rang, bakvend
;
vrien
Døme
morgonen var motskapt
;
du er reint
motskapt
!
Artikkelside
om
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
um
Tyding og bruk
omkring, rundt
Døme
ha eit belte om livet
;
ro om holmen
;
sveipe om seg
;
slå om seg
;
båten kom om neset
;
verne om noko
over, gjennom, via
Døme
leggje vegen om Hamar
ved sida av
Døme
side om side
;
par om par
med omsyn til, når det gjeld
Døme
snakke om noko
;
bli samde om noko
;
trongt om plassen
som er med på eller tek del i
Døme
dei er mange om arbeidet
brukt i tidsuttrykk
Døme
om dagen
;
om sommaren
;
før om åra
;
her om dagen
;
om ei veke
;
han er ikkje lenge om det
brukt som
adverb
: i ring, rundt
Døme
fare vidt om
;
flakke om i landet
;
bere om posten
;
sjå seg om
;
høyre seg om
brukt som adverb: i ei anna lei
;
på ein ny måte
Døme
leggje om
;
sy om ein kjole
;
skape seg om
;
venstre om
;
vende om
Faste uttrykk
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å seie
vere halvt om halvt trulova
om einannan
hulter til bulter
;
samanblanda
om gongen
så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
kome to og to om gongen
;
vere vald for fire år om gongen
om kvarandre
hulter til bulter
;
samanblanda
bøkene står om kvarandre
om å gjere
viktig
det er lite om å gjere
vere om seg
brukt med trykk på ‘om’: vere frampå
det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
år om anna
eit og anna år
året om
året rundt, heile året
Artikkelside
styggeting
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
ting
(
1
I)
Tyding og bruk
lei, fæl
eller
ring ting
Artikkelside
leppe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng med
labb
(
2
II)
og
lapp
(
1
I)
, opphavleg ‘noko som heng’
Tyding og bruk
kvar av dei to kjøtflikane som dekkjer munnopninga hos menneske og pattedyr
som etterledd i ord som
overleppe
underleppe
hudfald som minner om
leppe
(1)
som etterledd i ord som
kjønnsleppe
sårleppe
nedhengjande tunge
eller
flik
;
hos somme blomsterplanter: kvar av dei delane av krona som minner om ei
leppe
(1)
Faste uttrykk
bite seg i leppa
hindre seg sjølv i å seie noko lite gjennomtenkt
prøve å skjule kjensler som sinne eller sorg
henge med leppa
vere sur eller fornærma
;
vere lei seg eller motlaus
slengje med leppa
seie noko forhasta eller noko ein ikkje burde sagt
;
sladre
vere på alle lepper
vere noko eller nokon alle snakkar om
Artikkelside
henge med leppa
Tyding og bruk
vere sur eller fornærma
;
vere lei seg eller motlaus
;
Sjå:
leppe
Artikkelside
aust
1
I
substantiv
inkjekjønn
Opphav
norrønt
austr
n
Tyding og bruk
himmelretning
der sola står opp
;
motsett
vest
(
2
II
, 1)
Døme
sola står opp i aust
;
det blæs frå aust
;
det lysnar i aust
;
reise mot aust
;
finne aust ved hjelp av kompasset
landområde eller statar som ligg i austleg lei
Døme
fjellovergangane mellom aust og vest
;
maktbalansen mellom aust og vest
i bridge: spelar som har
vest
(
2
II
, 3)
som
makker
Døme
aust melder 1 spar
Faste uttrykk
frå aust og vest
frå alle kantar
det kom folk frå aust og vest
i aust og vest
til alle kantar
;
i hytt og vêr
;
overalt
bruke pengar i aust og vest
;
skrive autografar i aust og vest
spørje i aust og få svar i vest
få eit
irrelevant
svar
Artikkelside
nord
1
I
substantiv
inkjekjønn
Opphav
norrønt
norðr
;
av
nord
(
2
II)
Tyding og bruk
himmelretning
som ligg motsett retninga mot sola midt på dagen; motsett
sør
(
1
I)
Døme
snu seg mot nord
;
det klarnar i nord
;
det bles frå nord
;
vinden går på nord
;
finne nord med hjelp av kompasset
;
Frankrike grensar mot Belgia i nord
landområde eller stat som ligg i nordleg lei
Døme
i det høge nord
i bridge: spelar som har
sør
(
1
I
, 3)
som
makker
(2)
Døme
nord melder pass
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 29
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100