Avansert søk

124 treff

Bokmålsordboka 62 oppslagsord

avføringsmiddel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

legemiddel som setter fart på avføringen;

narremedisin

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

preparat som ligner et legemiddel, men som ikke inneholder medisinsk virksomme stoffer, oftest brukt for å teste virkningen av et legemiddel;
Eksempel
  • i dette forsøket fikk halvparten ekte medisin og halvparten narremedisin

narkotikum

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom latin, fra gresk narkotikos, av narkosis; jamfør narkose

Betydning og bruk

  1. middel med bedøvende, sløvende eller stimulerende effekt som en kan bli sterkt avhengig av;
    Eksempel
    • morfin er et narkotikum;
    • legemidler klassifisert som narkotikum må kun brukes som foreskrevet av legen
  2. i overført betydning: noe som gir et sterkt velbehag, og som en vil ha mer av
    Eksempel
    • for meg er maratonløp en form for narkotikum

naturlegemiddel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

legemiddel en får fra naturen;

naturmedisin

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. legekunst som ikke bygger på tradisjonell medisinsk forskning, og som blant annet gjør bruk av naturlegemidler;
    jamfør homøopati
  2. legemiddel som en får fra naturen

eliksir

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin ‘avkok, medisin’; opprinnelig av arabisk al-iksir ‘pulveret’

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: legemiddel, særlig blanding av tinkturer og siruper
    Eksempel
    • flasker med eliksir
  2. Eksempel
    • en magisk eliksir

liniment

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av linire ‘smøre på’

Betydning og bruk

flytende legemiddel som særlig brukes mot hudsykdommer

medikament

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin , av medicare ‘helbrede’; jamfør medikus

Betydning og bruk

medisin

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av mederi ‘lege, helbrede’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • studere medisin
  2. Eksempel
    • ta medisin

Faste uttrykk

  • smake sin egen medisin
    bli utsatt for det en har utsatt andre for

kumulativ virkning

Betydning og bruk

om legemiddel eller radioaktivt stoff: som virker sterkere etter som det hoper seg opp i organismen;

Nynorskordboka 62 oppslagsord

dose 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk dosis ‘gåve, porsjon’

Tyding og bruk

  1. mengd av eit legemiddel som skal brukast i éin gong
    Døme
    • ta store dosar med medisin;
    • auke dosen
  2. porsjon (av noko)
    Døme
    • få røntgen i små dosar;
    • få inn lærdomen i små dosar

insulin

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin insula ‘øy’, fordi stoffet blir laga i dei langerhanske øyane i bukspyttkjertelen

Tyding og bruk

  1. hormon som er med og regulerer stoffskiftet i kroppen

homøopati, homeopati

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk homoios ‘lik’ og pathos ‘liding’

Tyding og bruk

metode som går ut på at ein sjukdom skal kurerast med legemiddel som framkallar liknande symptom som dei sjukdomen har (og som blir gjevne sterkt fortynna i små dosar)

narremedisin

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

preparat som liknar eit legemiddel, men som ikkje inneheld medisinsk verksame stoff, oftast brukt for å teste effekten av eit legemiddel;
Døme
  • i dette forsøket fekk halvparten ekte medisin og halvparten narremedisin

narkotikum

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom latin, frå gresk narkotikos, av narkosis; jamfør narkose

Tyding og bruk

  1. middel med bedøvande, sløvande eller stimulerande effekt som ein kan bli sterkt avhengig av;
    Døme
    • morfin er eit narkotikum;
    • heroin er kjend som eit av dei mest skadelege narkotikuma
  2. i overført tyding: noko som gjev sterk kjensle av velvære, og som ein vil ha meir av
    Døme
    • musikken vart som eit narkotikum for han

naturlegemiddel, naturlækjemiddel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

legemiddel ein får frå naturen;

naturmedisin

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. legekunst som ikkje byggjer på tradisjonell medisinsk forsking, og som mellom anna gjer bruk av naturlegemiddel;
    jamfør homøopati
  2. legemiddel ein får frå naturen

eliksir

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin ‘avkok, medisin’; opphavleg av arabisk al-iksir ‘pulveret’

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: legemiddel av ymse slag, av planter eller blanding av tinkturar og sirupar
    Døme
    • ein sjølvkomponert eliksir
  2. Døme
    • ein magisk eliksir

medisinere

medisinera

verb

Tyding og bruk

bruke eller gje legemiddel for å lækje ein sjukdom

medikament

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin , av medicare ‘lækje’; jamfør medikus

Tyding og bruk