Bokmålsordboka
eliksir
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en eliksir | eliksiren | eliksirer | eliksirene |
Opphav
fra middelalderlatin ‘avkok, medisin’; opprinnelig av arabisk al-iksir ‘pulveret’Betydning og bruk
- om eldre forhold: legemiddel, særlig blanding av tinkturer og siruper
Eksempel
- flasker med eliksir
Eksempel
- en magisk eliksir
- som etterledd i ord som
- livseliksir