Avansert søk

57101 treff

Bokmålsordboka 27056 oppslagsord

ripsfamilie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: familie av busker med små blomster og bærfrukt;
Grossulariaceae

ringle seg

Betydning og bruk

slynge seg i ringer;
Se: ringle
Eksempel
  • veien ringlet seg fram

rikssynser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som ofte synser i riksdekkende medier om aktuelle saker

ringbygging

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person fra Ringebu i Gudbrandsdalen

ringetid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tidsrom en kan ringe i

rissværing

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -væring

Betydning og bruk

person fra Rissa i Fosen

risikotillegg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tillegg i lønn ved riskofylt arbeid

rikmannsstyre

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

styreform der de rike i samfunnet har makten;

ringe seg

Betydning og bruk

bøye seg sammen i en ring;
lage ring(er);
Se: ringe
Eksempel
  • katten ringet seg sammen;
  • håret hennes ringer seg

risting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å riste (3;
skjelving
Eksempel
  • kjenne en risting i flyet

Nynorskordboka 30045 oppslagsord

riksplan

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

høgaste hald i eit land

bli riven bort/vekk

Tyding og bruk

Sjå: rive
  1. døy brått og uventa;
    omkome
    Døme
    • han vart riven bort i ei ulykke
  2. forsvinne frå marknaden
    Døme
    • alle billettane vart rivne bort

rindaling

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -daling

Tyding og bruk

person frå Rindal i Trøndelag

i all verdas rike

Tyding og bruk

brukt forsterkande;
Sjå: rike
Døme
  • kva i all verdas rike skal vi med dette?

ringgit

substantiv hankjønn

Opphav

frå malayisk ‘takka, riflete’

Tyding og bruk

mynteining i Malaysia
Døme
  • 1 ringgit = 100 sen

rive 3

riva

verb

Opphav

norrønt rífa og hrífa

Tyding og bruk

  1. slite i to eller fleire bitar;
    få flengje;
    flerre, spjerre
    Døme
    • rive sund noko;
    • hunden reiv sauen i hel;
    • rive seg opp på piggtråden
  2. Døme
    • rive ost
    1. brukt som adjektiv:
      • rivne gulrøter
  3. Døme
    • rive av ei fyrstikk
  4. herje, svi
    Døme
    • gikta riv og slit i kroppen;
    • brennevinet reiv i halsen
  5. rykkje, slite
    Døme
    • rive seg i håret;
    • rive av seg kleda;
    • rive nokon over ende
  6. bryte ned, rasere, jamne med jorda
    Døme
    • rive eit hus;
    • rive ned og øydeleggje
  7. velte, dytte ned
    Døme
    • rive eit hinder;
    • høgdehopparen reiv i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli riven bort/vekk
    • døy brått og uventa;
      omkome
      • han vart riven bort i ei ulykke
    • forsvinne frå marknaden
      • alle billettane vart rivne bort
  • få riven pels
    kome uheldig frå noko
  • rive av seg
    fortelje (til dømes ein vits) på ståande fot
  • rive frå seg
    gjere seg fort ferdig
    • dei riv frå seg arbeidet
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
  • rive med seg
    • trekkje med seg
      • flaumen riv med seg huset
    • fengje, engasjere
      • musikaren reiv med seg publikum
  • rive med
    gjere oppglødd
    • musikken riv folk med
  • rive opp
    • opne brått og hardhendt
      • han reiv opp døra
    • rippe opp
      • rive opp eit sår
  • rive seg laus
    frigjere seg frå
  • rive til seg
    skaffe seg, leggje under seg

ringeriking

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person frå Ringerike i Buskerud

riksmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

av riks- og mål (2

Tyding og bruk

  1. målform som blir brukt (som norm) overalt i eit land;
    offisielt språk;
  2. frå slutten av 1800-talet: nemning på den norske språkforma som utvikla seg ved ei blanding av norske og danske element, etter 1929 avløyst av bokmål (2)
  3. rettskrivingsnorm som Riksmålsforbundet har utarbeidd;
    til skilnad frå bokmål (2)

rive i

Tyding og bruk

spandere på, kjøpe (til ein annan);
Sjå: rive
Døme
  • rive i øl på heile gjengen

rivning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av rive (3

Tyding og bruk

konflikt, usemje
Døme
  • det var rivningar i partiet