Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
982 treff
Bokmålsordboka
451
oppslagsord
lovtale
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
rosende omtale
;
lovprising
Eksempel
være full av
lovtaler
over noe
Artikkelside
loppete
,
loppet
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
full av lopper
Artikkelside
lovord
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lov
(
3
III)
Betydning og bruk
rosende omtale
;
ros
Eksempel
han fikk mange
lovord
for arbeidet
;
hun var full av
lovord
Artikkelside
pensjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
pensjoˊn
;
pangsjoˊn
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
‘betaling’
Betydning og bruk
månedlig utbetaling en person får etter at hen har nådd en viss alder, hvis hen har fått varig nedsatt arbeidsevne, eller når forsørgeren dør
;
jamfør
trygd
(1)
Eksempel
gå av med
pensjon
kost (og losji)
;
jamfør
halvpensjon
og
helpensjon
Eksempel
hotellferie med full
pensjon
Artikkelside
ose
verb
Vis bøyning
Opphav
av
os
(
1
I)
Betydning og bruk
dampe
(1)
,
dunste
(2)
Eksempel
det oser av klærne som tørker
lukte sterkt og vondt
;
stinke
Eksempel
han
oser
av brennevin
i overført betydning
: bære sterkt preg av
;
være full av
;
utstråle
Eksempel
hun
oste
av selvgodhet
sende ut
os
(
1
I
, 2)
;
ryke
(1)
Eksempel
lampa
oser
Artikkelside
gang
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gangr
;
beslektet
med
gå
Betydning og bruk
det å gå på beina
;
gåing
,
gange
(
1
I)
;
ganglag
Eksempel
gang rundt juletreet
;
han har sin daglige
gang
der i huset
;
jeg kjenner henne på
gangen
som etterledd i ord som
altergang
kappgang
passgang
rekke av faser i en prosess eller utvikling
Eksempel
saken går sin
gang
;
la noe gå sin skjeve
gang
;
alt går sin vante
gang
;
kjenne
gangen
i noe
som etterledd i ord som
handlingsgang
saksgang
ytterrom mellom inngangsdør og andre rom i et hus
;
langt, smalt rom til å passere gjennom (og med dører inn til andre rom)
;
entré, korridor
Eksempel
læreren sendte eleven på
gangen
smal passasje eller vei
som etterledd i ord som
grusgang
hagegang
singelgang
tunnel, kanal, løp
Eksempel
en underjordisk
gang
;
grave ganger i jorda
som etterledd i ord som
gallegang
gruvegang
øregang
malmåre
enkelt tilfelle da noe skjer
Eksempel
én om
gangen
;
hvor mange
ganger
må jeg si det?
tenke seg om to
ganger
;
denne
gangen
husket jeg det
;
for første
gang
;
ta en spiseskje tre
ganger
daglig
;
en
gang
kommer du til å forstå det
;
det var en
gang
en konge
brukt om hver enkelt gjentakelse av en viss størrelse
eller
mengde, ofte som uttrykk for multiplikasjon
Eksempel
et mange
ganger
større beløp
;
omsetningen er en og en halv gang så stor som i fjor
;
to
ganger
to er fire
Faste uttrykk
en gang imellom
av og til
hun kom på besøk en gang imellom
for én gangs skyld
bare denne ene gangen
gang på gang
stadig
gå all kjødets gang
bli tilintetgjort
;
dø
gå noen/noe en høy gang
kunne måle seg med eller overgå noe eller noen
hun går sine forgjengere en høy gang
;
en vin som går mange dyre Bordeaux-viner en høy gang
i gang
i bevegelse, i fart
;
i virksomhet, i drift
;
i gjenge
toget er i gang
;
sette noe i
gang
;
gå i gang med arbeidet
;
være i full
gang
med noe
med én gang
straks
om gangen
så mye eller så mange (av det som er nevnt) for hver enkel gang
ta én om gangen
på gang
i emning
noe var på gang
på én gang
samtidig
én gang for alle
slik at en ikke behøver å gjenta det
nå har jeg sagt det én
gang
for alle
Artikkelside
oljehyre
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
hyre
(
2
II)
Betydning og bruk
sett av
oljeklær
Eksempel
hun var kledd i støvler og full oljehyre
Artikkelside
oljete
,
oljet
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
full av
olje
(
1
I
, 2)
;
tilsølt med olje
Artikkelside
munn
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
munnr
,
muðr
Betydning og bruk
leppene og åpningen mellom dem
;
munnhule
,
gap
(
2
II
, 1)
,
kjeft
(1)
Eksempel
ha liten
munn
;
sove med åpen
munn
;
snakke med mat i
munnen
;
få et stramt drag om
munnen
munn
(1)
som taleorgan
Eksempel
hold
munn
!
være grov i munnen
;
passe munnen sin
;
alle snakket i munnen på hverandre
;
det ordet vil jeg ikke ta i min munn
;
munnen står ikke på henne
person som en livnærer
Eksempel
ha mange
munner
å mette
munnfull
åpning
,
munning
;
jamfør
mormunn
Faste uttrykk
bruke munn
skjenne
han hevet aldri stemmen eller brukte munn
gå fra munn til munn
bli fortalt fra den ene til den andre
lage munnen etter matsekken
ikke forbruke mer enn en har råd til
;
sette tæring etter næring
legge ordene i munnen på noen
påvirke noen til å svare slik en ønsker
lese på munnen
forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
leve fra hånd til munn
leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
miste munn og mæle
bli stum
;
ikke få fram et ord
slå seg selv på munnen
motsi seg selv
snakke etter munnen
jatte med
stoppe munnen på
få til å tie
stor i munnen
skrytende, brautende
han hadde vært litt for stor i munnen før valget
ta bladet fra munnen
snakke rett ut
;
si klart ifra
ta munnen for full
love mer enn en kan holde
;
ta for sterkt i
ta ordet ut av munnen på
komme noen i forkjøpet med å si noe
Artikkelside
for
5
V
preposisjon
Opphav
norrønt
fyr
,
fyrir
;
jamfør
fore
(
1
I)
Betydning og bruk
foran
(1)
,
framfor
(1)
,
nær
(
2
II
, 1)
Eksempel
stå for tur
;
ha
for
hånden
;
holde for nese
;
ligge for døden
;
for bordenden
;
bind for øynene
;
møte for retten
;
suse for ørene
;
det svartnet for øynene
brukt som adverb:
se seg for
;
ta seg for
med utgangspunkt i, i forhold til
Eksempel
øst for elva
;
sør for Stad
;
til side for målet
;
til venstre for bokhylla
til støtte, gagn for
Eksempel
stemme for noe
;
streve for noe
;
til forsvar for freden
;
svare for seg
;
for
eller imot EU
;
leve og ånde
for
naturvern
;
kan du vaske den for meg?
jeg har ryddet for deg
med hensyn til, når det gjelder
Eksempel
godt
for
helsa
;
mat
for
mons
;
det er noe
for
oss
;
bilen gikk tom
for
bensin
;
med fare
for
livet
;
hurra
for
17. mai!
ord
for
dagen
;
passe seg for ulven
;
dette ble vanskelig for meg
;
det gjelder for alle
med formål om
Eksempel
legge seg for å hvile
;
dra hjem for å spise
;
delta for å vinne
;
dra til hytta for å stå på ski
;
gå på skolen for å lære
;
kjøpe kake for å feire
;
ringe for å spørre om råd
;
for sikkerhets skyld
på grunn av
Eksempel
være kjent for musikken sin
;
bli straffet
for
noe
;
bli lei seg
for
noe
;
for
din skyld
;
hva gråter du for?
som er beregnet på, tiltenkt
Eksempel
filosofi for viderekomne
;
politikk for folk flest
;
mat for vanlige folk
;
løsninger for en annen tid
sett ut fra, i relasjon til
;
med tanke på
Eksempel
være klok for alderen
;
det er varmt for årstiden
ved tildeling av egenskap eller identitet
;
som
(2)
Eksempel
ta
for
god fisk
;
gi seg ut
for
;
ha
for
vane
;
si
for
spøk
;
for
eksempel
;
nå mener jeg det for alvor
i uttrykk for måte eller redskap
Eksempel
falle
for
sverd
;
gå
for
full maskin
;
sove
for
åpent vindu
;
sydd
for
hånd
i uttrykk for tid
Eksempel
nå
for
tiden
;
han er ansatt
for
to år
;
for
fire år siden
;
venner
for
livet
i uttrykk rekkefølge:
Eksempel
for det første
;
for fjerde gang
;
ord
for
ord
;
skritt
for
skritt
i uttrykk for pris, vederlag
;
mot
(
3
III
, 13)
Eksempel
få 100 kr
for
umaken
;
ikke
for
noen pris
;
det var billig for en genser
;
ikke
for
alt i verden
mest i faste uttrykk: i stedet for
Eksempel
steiner
for
brød
;
få syn
for
sagn
;
øye
for
øye, tann
for
tann
;
én gang
for
alle
;
la nåde gå
for
rett
;
rette baker for smed
i utrop:
Eksempel
for et vær!
for en fin sang!
nå kommer du her, for pokker!
for svarte svingende!
brukt som
adverb
:
altfor
(1)
, i overkant
Eksempel
kjøpe for mye mat
;
nå går det
for
vidt
;
holde seg
for
god til
;
det er
for
dumt!
sove for lenge
;
nå er det for seint
;
det blir for langt å sykle
Faste uttrykk
for det om
fordi om, selv om
jeg kan vel gå for det om du blir hjemme?
for det
derfor
(1)
for det skal du få svi!
til tross for
;
likevel
det gikk bra for det
Artikkelside
Nynorskordboka
531
oppslagsord
lovord
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lov
(
3
III)
Tyding og bruk
rosande ord
eller
omtale
;
ros
(
3
III)
Døme
han fekk mange lovord for arbeidet
;
ho var full av lovord
Artikkelside
lott
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hlutr
;
jamfør
lut
(
2
II)
Tyding og bruk
del eller part av forteneste eller avkasting (særleg i fiske) etter arbeids- eller kapitalinnsats
Døme
fiskarane fekk 8000 kr i lott
;
fiske på lott
;
få full, halv lott
;
ha lott i noko
som etterledd i ord som
mannslott
minstelott
Artikkelside
pensjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
pensjoˊn
;
pangsjoˊn
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
‘betaling’
Tyding og bruk
månadleg utbetaling ein person får etter at hen har nådd ein viss alder, viss hen har fått varig nedsett arbeidsevne, eller når forsørgjaren døyr
;
jamfør
trygd
(3)
Døme
gå av med pensjon
kost (og losji)
;
jamfør
halvpensjon
og
heilpensjon
Døme
hotellferie med full pensjon
Artikkelside
ose
osa
verb
Vis bøying
Opphav
av
os
(
1
I)
Tyding og bruk
dampe
(1)
,
dunste
(2)
Døme
det oser av kleda som tørkar
lukte sterkt og vondt
;
stinke
Døme
han oser av brennevin
i
overført tyding
: bere sterkt preg av
;
vere full av
;
stråle ut
Døme
ho oste av forakt
sende ut
os
(
1
I
, 2)
;
ryke
(1)
Døme
lampa oser
Artikkelside
oljehyre
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
hyre
(
3
III)
Tyding og bruk
sett av
oljeklede
Døme
det regna slik at eg måtte ha på meg full oljehyre
Artikkelside
oljete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
full av
olje
(
1
I
, 1)
;
tilskitna med olje
Artikkelside
for
6
VI
preposisjon
Opphav
norrønt
fyr, fyrir
;
jamfør
føre
(
3
III)
Tyding og bruk
framfor
(1)
,
nær
(
2
II)
Døme
stå for døra
;
stå for tur
;
midt for nasen på dei
;
stire fram for seg
;
halde for nasen
;
liggje for døden
;
for bordenden
;
ha for handa
;
møte for retten
;
bind for auga
;
suse for øyra
;
det svartna for auga
brukt som adverb
sjå seg for
;
ta seg for
i høve til
Døme
aust for elva
;
sør for Stad
;
til side for målet
;
til høgre for vindauget
til støtte
eller
gagn for
Døme
er du for eller imot?
eg er for å gå dit
;
tale for noko
;
streve for noko
;
leve og ande for jobben
;
til forsvar for freden
;
svare for seg
;
kan du vaske bordet for meg?
eg har rydda for deg
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
godt for helsa
;
det er viktig for mora
;
dette blir vanskeleg for meg
;
det same gjeld for alle
;
vere blind for farane
;
til glede for dei
;
gjere det lett for kvarandre
;
for moro skuld
;
gå tom for bensin
;
passe seg for ulven
;
ord for dagen
med føremål om
Døme
leggje seg for å kvile
;
gå heim for å ete
;
delta for å vinne
;
dra til fjells for å gå på ski
;
gå på skulen for å lære
;
kjøpe kake for å feire
;
ringje for å spørje om råd
på grunn av
Døme
vere kjend for bøkene sine
;
få straff for noko
;
ikkje sove for bråket
;
kva græt du for?
som er meint for, tiltenkt
Døme
fysikk for grunnskulen
;
politikk for folk flest
;
stønad for sjuke
;
tankar for ei anna tid
sett ut ifrå, i relasjon til
;
med tanke på
Døme
vere klok for alderen
;
det er kaldt for årstida
ved tildeling av eigenskap eller identitet
;
som
(
2
II
, 2)
Døme
døype guten for Ola
;
ta for god fisk
;
gje seg ut for rikmann
;
rekne for intelligent
;
finne for godt å reise
;
ha for vane
;
for eksempel
;
seie for visst
i uttrykk for måte eller reiskap
Døme
grave for hand
;
jobbe for eiga maskin
;
liggje for anker
;
gå for full fart
i uttrykk for tid
Døme
for lenge sidan
;
for to år sidan
;
dei drog for to minutt sidan
i uttrykk for rekkjefølgje
Døme
for det første
;
for tredje gong
;
steg for steg
;
time for time
i uttrykk for pris eller vederlag
;
mot
(
3
III
, 13)
Døme
100 kroner for jakka
;
betale fleire tusen kroner for billetten
;
det er dyrt for eit teppe
;
ikkje for alt i verda
mest i faste uttrykk: i staden for
Døme
få steinar for brød
;
rette bakar for smed
;
få syn for segn
i spørjesetningar
Døme
kva for hus er dette?
kva for nokon?
kva for ein sykkel har du?
i utrop:
Døme
for eit vêr!
for ein triveleg person!
no kjem du her, for pokker!
for svarte svingande!
brukt som
adverb
:
altfor
(1)
, i overkant
Døme
kjøpe for mykje mat
;
reint for gale
;
halde seg for god til slikt
;
ikkje vite for vel
;
sove for lenge
;
det er for seint no
;
det kjem for få folk
;
det er for langt å gå
Faste uttrykk
for det om
fordi om, jamvel om
eg kan vel dra for det om du blir heime?
for det
derfor
(1)
for det skal du få svi
trass i
;
likevel
det gjekk bra for det
Artikkelside
plakat
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
svensk
;
truleg frå
latin
‘blid, roleg’
Tyding og bruk
sterkt rusa
Døme
vere plakat
brukt som
adverb
: heilt, fullstendig
Døme
plakat full
;
plakat umogleg
Artikkelside
full pakke
Tyding og bruk
alt som høyrer med
;
Sjå:
pakke
Døme
på sjukehuset fekk eg full pakke med sprøyter og medisinar
Artikkelside
overfløyme
overfløyma
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
fløyme ut over
;
setje under vatn
Døme
elvevatnet overfløymde åkrane
;
hundrevis av heimar vart overfløymde
i
overført tyding
: gjere (altfor) full
;
dyngje ned
Døme
murane blir overfløymde med reklameplakatar
;
vi blir overfløymde av tekst, bilete og lyd frå media
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 54
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100