Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
196 treff
Bokmålsordboka
91
oppslagsord
kulp
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
kjøl
(
1
I)
Betydning og bruk
fordypning i elv
eller
bekk
Eksempel
de likte å bade i kulpen i elva
Artikkelside
krok
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
krókr
Betydning og bruk
bøyd gjenstand som brukes til å holde noe fast med, henge noe på eller lignende
Eksempel
skinka hang på en
krok
;
en båtshake med
krok
i enden
;
døra var stengt med en diger
krok
;
en line på 200
kroker
som etterledd i ord som
fiskekrok
jernkrok
stormkrok
bøyning, sving eller vinkel på linje, elv, vei og lignende
Eksempel
stien gikk i
kroker
og svinger
vinkel på kroppsdel
som etterledd i ord som
armkrok
øyekrok
bortgjemt sted
;
hjørne
Eksempel
en bortgjemt
krok
;
gjøre ordentlig rent i
krokene
;
sitte borte i en
krok
person som vekker medynk
Eksempel
gutten var en blek liten
krok
;
en gammel
krok
Faste uttrykk
bite på kroken
la seg lure
bli trengt opp i en krok
bli satt til veggs i en diskusjon
den må tidlig krøkes som god krok skal bli
skal en bli flink til noe, må en begynne å øve seg tidlig
dra krok
prøve krefter ved å dra i hverandre i en finger
få noen på kroken
få noen til å bli engasjert
;
få noen til kjæreste
forfatteren fikk leseren på kroken fra første side
;
endelig fikk hun ham på kroken
hviske i krokene
snakke sammen i hemmelighet
;
sladre
krik og krok
buktninger, svinger
veien går i krik og krok
alle tenkelig steder
hver eneste krik og krok skal utforskes
;
gjøre rent i alle kriker og kroker
kroken på døra
slutten på noe
;
det å måtte gi opp en virksomhet
avgiften betydde kroken på døra for bedriften
;
svak økonomi satte kroken på døra
spenne krok for
sette beinet slik at en annen snubler i det
Artikkelside
kanalisere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
Betydning og bruk
forsyne med
kanal
(1)
;
omdanne elv eller lignende til kanal
i overført betydning: styre noe i en bestemt retning
Eksempel
pengene ble kanalisert til flyktninghjelp
Artikkelside
kjer
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ker
Betydning og bruk
kar
(
2
II
, 1)
,
kjørel
fangstinnretning i elv for laks og ørret
kar
(
2
II
, 2)
Artikkelside
kne
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kné
Betydning og bruk
ledd mellom lår og legg
Eksempel
få skrubbsår på et kne
;
ha smerter i kneet
;
krabbe på hender og knær
;
være mo i knærne
;
ligge på kne i gresset
framside av
kne
(1)
og den nedre delen av låret
;
jamfør
fang
(2)
Eksempel
sitte på kneet til moren
del av bukse som dekker
kne
(1)
;
utposing på buksebein
Eksempel
bukse med hull på
kneet
;
det ble fort knær i de nye buksene mine
i botanikk: ledd på
stengel
vinkelbøyd del av noe
;
bend
(2)
Eksempel
kne
på vannrør
krapp sving på fjord, elv, dal
og lignende
;
smal bergrygg
Faste uttrykk
be på sine knær
be inntrengende om noe
bøye kne for
knele
for
vise underdanighet eller ærbødighet for
falle på kne
knele
falle på kne foran alteret
i kne
med minst ett av knærne mot underlaget
sige i kne
;
hun sank i kne
ikke nå/rekke til knærne
ikke kunne måle seg med
hun når ikke venninna til knærne når det gjelder stil
komme/være på knærne
bli eller være svært dårlig stilt økonomisk eller psykisk
skjelve i knærne
være redd
stå på kne
ha ett eller begge knærne mot et underlag
til knes
opp til kneet
stå til knes i snø
;
rekke til knes
helt, fullstendig
stå til knes i problemer
tvinge noen i kne
presse noen til å gi seg
regjeringen er tvunget i kne
vann i kneet
tilstand med unormalt mye leddvann i kneleddet
være på knærne etter noen
være forelsket i noen
Artikkelside
panjabi
,
pandsjabi
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
pandsjaˊbi
Opphav
av
persisk
panj
‘fem’ og
ab
‘elv’ og
engelsk
Punjabi
,
Panjabi
;
av
navnet
på området Panjab i det nordlige India og Pakistan
Betydning og bruk
indoarisk
språk hovedsakelig brukt i India og Pakistan
Artikkelside
is
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
íss
Betydning og bruk
frosset vann, væske
Eksempel
vannet frøs til is
;
det lå ennå is og snø i skyggen
;
for mange tusen år siden var landet dekket av is
;
være kald som is på beina
isbit
Eksempel
ta en drink med is i
islag på sjø, innsjø eller elv
Eksempel
isen på vannene er ikke sikker ennå
;
gå gjennom isen
ispinne
;
iskrem
Eksempel
spise is til dessert
;
spise tre is
som etterledd i ord som
krokanis
sjokoladeis
Faste uttrykk
bryte isen
overvinne kulde, misstemning, forlegenhet
legge noe på is
også: legge til side, utsette
på tynn is
på usikker grunn
;
i en situasjon en ikke har kontroll på
statsråden befinner seg på tynn is i denne saken
skyte is
om sterkt avkjølt gjenstand: få is
eller
rimlag når den kommer i varmere luft
eller
vann
Artikkelside
juv
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
revne i fjell,
fjellkløft
;
dypt
gjel
(
2
II)
, ofte med elv i bunnen
Artikkelside
jordvoll
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
voll av jord og stein som skjerming langsmed en vei, elv eller lignende
Artikkelside
jettegryte
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
jette
Betydning og bruk
rund fordypning i fjell som er dannet av elv
eller
bølgeslag
Artikkelside
Nynorskordboka
105
oppslagsord
kulp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
kjøl
(
1
I)
Tyding og bruk
søkk i botnen av elv eller bekk
Døme
dei bada i kulpen i elva
Artikkelside
krave
krava
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
opphavleg ‘bli fast’
;
samanheng
med
kraft
(
1
I)
Tyding og bruk
om vatn: byrje å fryse til
om elv: bli demd opp av snø og is
Artikkelside
kvissel
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kvísl
Tyding og bruk
kløft (1 og 2)
grein, arm av ei elv
;
banke
(
1
I
, 1)
, holme i ei elv
Artikkelside
kvisle
kvisla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kvísla
Tyding og bruk
om elv: greine seg ut
renne med ein skvalande lyd
;
risle
Døme
ormen kvisla i graset
plystre
(2)
veikt
Døme
vinden kvisla i trea
Artikkelside
kanalisere
kanalisera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
Tyding og bruk
forsyne med
kanal
(1)
;
lage om elv eller liknande til kanal
i
overført tyding
: styre noko i ei viss lei
Døme
kanalisere pengar til noko
Artikkelside
kne
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kné
Tyding og bruk
ledd mellom lår og legg
Døme
krype på kne og olbogar
;
slå seg på kneet
;
ha vondt i knea
;
han låg på kne på golvet
framsida av
kne
(1)
og den nedre delen av låret
;
jamfør
fang
(2)
Døme
sitje på kneet til faren
del av bukse som dekkjer framsida på
kne
(1)
;
utposing på buksebein
Døme
ei bukse med hol på kneet
;
få kne i buksene
i
botanikk
: ledd på
stengel
vinkelforma del av noko
;
bend
(3)
Døme
kne på vassrøyr
krapp sving på fjord, elv, dal og liknande
;
smal bergrygg
Faste uttrykk
be på sine kne
be inntrengjande om noko
bøye kne for
knele
for
vise seg underdanig eller vise respekt for
falle på kne
knele
ho fall på kne og bad
i kne
med minst eitt av knea mot underlaget
sige i kne under børa
ikkje nå/rekkje til knea
ikkje kunne måle seg med
han når ikkje faren til knea som musikar
kome/vere på knea
bli eller vere dårleg stelt økonomisk eller psykisk
skjelve i knea
vere redd
stå på kne
ha eitt eller begge knea mot eit underlag
til knes
opp til kneet
stå til knes i vatn
;
kjolen rekk til knes
heilt, fullstendig
stå til knes i korrupsjonssaker
tvinge nokon i kne
presse nokon til lydnad
vatn i kneet
tilstand med unormalt mykje leddvatn i kneleddet
vere på knea etter nokon
vere forelska i nokon
Artikkelside
panjabi
,
pandsjabi
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
pandsjaˊbi
Opphav
av
persisk
panj
‘fem’ og
ab
‘elv’ og
engelsk
Punjabi
,
Panjabi
;
av
namnet
på området Panjab i det nordlege India og Pakistan
Tyding og bruk
indoarisk
språk hovudsakleg brukt i India og Pakistan
Artikkelside
evje
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
efja
‘vik, elv, gjørme’
;
samanheng
med
avig
Tyding og bruk
sidestraum som går i ring i elv
;
bakevje
(1)
;
roleg straumdrag i vatn
;
sidegrein av elv
;
lita vik
;
stille bekk
gjørme
,
dy
(
1
I)
Artikkelside
is
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
íss
Tyding og bruk
frose vatn, frosen væske
Døme
vatnet fraus til is
;
mesteparten av Grønland er dekt med is
;
hendene hennar var kalde som is
isbit
Døme
wiskey med is
islag på sjø, innsjø eller elv
Døme
isen på fjorden måtte brytast opp med isbrytar
;
gå gjennom isen
iskrem
,
ispinne
Døme
ha is til dessert
;
is er godt når det er varmt
som etterledd i ord som
krokanis
sjokoladeis
Faste uttrykk
bryte isen
vinne over motsetning, misstemning eller liknande
leggje noko på is
leggje til sides, utsetje handsaminga, dryge med å ta avgjerd
på tynn is
på usikker grunn
;
i ein situasjon ein ikkje har kontroll på
eg trur det, men her er eg på tynn is
skyte is
om frosne ting,
til dømes
matvarer: få iskappe rundt seg når dei kjem i varmare luft eller vatn
Artikkelside
juv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
rivne i berg,
fjellkløft
;
djupt
gjel
(
2
II
, 1)
, ofte med elv i botnen
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100