Avansert søk

190 treff

Bokmålsordboka 89 oppslagsord

frukt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

sent norrønt fruktr, gjennom lavtysk; fra latin fructus, av frui ‘nyte’

Betydning og bruk

  1. spiselig, saftig og kjøttrik del av plante, for eksempel eple, appelsin og mango
    Eksempel
    • kjøpe frukt på torget;
    • dyrke frukt;
    • eksotiske frukter
  2. i botanikk: del av plante som bærer ett eller flere frø, og som omfatter bær (1, 1), steinfrukt, nøtt (1) og kapsel (5)
    Eksempel
    • sette frukt
  3. i overført betydning: godt resultat;
    følge (1, 1), produkt, avkastning, utbytte
    Eksempel
    • høste fruktene av andres arbeid;
    • strevet bar frukter;
    • se frukter av virksomheten

Faste uttrykk

  • falsk frukt
    fruktlignende del av plante, for eksempel jordbær og eple
  • forbuden frukt
    det en ikke har lov til, men som er fristende
    • forbuden frukt smaker best
  • havets frukter
    mat fra havet, særlig skalldyr

kornavling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å dyrke korn
    Eksempel
    • de driver med kornavling
  2. Eksempel
    • hele årets kornavling gikk tapt på grunn av flommen

korndyrking, korndyrkning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å dyrke korn;
Eksempel
  • bonden driver med korndyrking

korngrense

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

grense for hvor høyt over havet eller langt nord en kan dyrke korn (1)

korn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt korn

Betydning og bruk

  1. fellesbetegnelse for næringsrike, dyrkede gressarter
    Eksempel
    • treske korn;
    • dyrke korn og poteter
  2. frukt av kornplante
    Eksempel
    • modent korn;
    • brød med korn i
  3. frukt eller frø som minner om korn (2)
  4. partikkel eller klump som ligner korn (2)
  5. fremste sikte på gevær
    Eksempel
    • korn og skur;
    • ta grovt korn

Faste uttrykk

  • ta på kornet
    • sikte på
    • karakterisere treffende

kornbygd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bygd der det er gode forhold for å dyrke korn;
bygd der det blir dyrket mye korn
Eksempel
  • kornbygdene rundt Mjøsa

kultur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin cultura, av colere ‘dyrke’

Betydning og bruk

  1. levevis og forestillingsverden for en bestemt befolkningsgruppe på et bestemt tidspunkt;
    Eksempel
    • bli kjent med fremmede kulturer;
    • åndelig og materiell kultur;
    • fransk kultur
  2. menneskelig framferd som uttrykk for miljø, oppdragelse og utdannelse;
    Eksempel
    • kunst og kultur er viktig for menneskene;
    • en mann blottet for kultur;
    • motsetningen mellom natur og kultur
  3. holdninger, verdier og normer som er rådende hos en viss gruppe mennesker eller i visse sammenhenger;
    Eksempel
    • jeg møtte en helt annen kultur i den nye bedriften;
    • de er kjent for den utagerende kulturen sin
  4. dyrking av jord, skog, planter eller vann
    Eksempel
    • legge land under kultur
  5. rendyrking av organismer eller en bestand av rendyrkede organismer;
    væske bakterier er dyrket i

Faste uttrykk

  • ha/være kultur for
    ha eller være aksept for
    • de hadde kultur for samarbeid;
    • det var ikke en kultur for åpenhet der

kultivere

verb

Opphav

gjennom fransk cultiver, eller middelalderlatin cultivare; se kultur

Betydning og bruk

  1. bearbeide jord eller annen natur for å få avling;
    Eksempel
    • kultivere myra
  2. drive fram planter;
    dyrke
    Eksempel
    • kultivere prydbusker
  3. utvikle og odle fram en planteart eller dyrerase
    Eksempel
    • kultivere fram nye saueraser
  4. i overført betydning: holde ved like;
    forme (2), skape
    Eksempel
    • kultivere sine kontakter;
    • han kultiverte rollen som nerd;
    • de prøver å kultivere fram en forståelse mellom folkene

målreising

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av mål (2

Betydning og bruk

arbeid for å skape en språknormal, dyrke den og få den godtatt i det språksamfunnet den hører hjemme

koloni

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av colere ‘dyrke’

Betydning og bruk

  1. landområde som en stat har erobret og utøver myndighet over, ofte langt unna sitt eget opprinnelige territorium
    Eksempel
    • mange europeiske land hadde kolonier i Afrika;
    • økonomisk utnytting av koloniene
  2. krets av landsmenn i utlandet;
    samfunn av nybyggere
    Eksempel
    • den norske kolonien i Roma
  3. gruppe av personer med felles bakgrunn, interesser eller fag som er samlet på et sted
    Eksempel
    • en koloni av bohemer og kunstnere
  4. sted der en gruppe personer er samlet for en (kort) tid
  5. samling av dyr eller planter på et sted
    Eksempel
    • store kolonier med sjøfugl
  6. sammenhengende samling av dyr utviklet fra ett individ gjennom ukjønnet formering
    Eksempel
    • en koloni av koralldyr

Nynorskordboka 101 oppslagsord

frukt

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt fruktr, gjennom lågtysk; frå latin fructus av frui ‘nyte’

Tyding og bruk

  1. etande, saftig og kjætrik del av plante, til dømes eple, appelsin og mango
    Døme
    • dyrke frukt og grønsaker;
    • lage ein søt dessert med frukt
  2. fruktemne (1) (hos dekkfrøingar) omlaga etter frøinga;
    i botanikk: del av plante som ber eitt eller fleire frø, og som omfattar bær (1, 1), steinfrukt, nøtt (1) og kapsel (5)
    Døme
    • setje frukt
  3. i overført tyding: utbyte, godt resultat, vinning;
    Døme
    • hauste fruktene av arbeidet;
    • tilstanden er ei frukt av dårleg planlegging;
    • samarbeidet bar frukter

Faste uttrykk

  • falsk frukt
    fruktliknande plantedel (til dømes jordbær)
  • forboden frukt
    det ein ikkje har lov til, men som er mest lokkande
    • forboden frukt smaker best

korndyrking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å dyrke korn;
Døme
  • bonden driv med korndyrking

kornbygd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bygd der tilhøva ligg godt til rette for å dyrke korn;
bygd der det blir dyrka mykje korn
Døme
  • kornbygdene kring Mjøsa

korngrense

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

grense for kor høgt over havet eller kor langt nord ein kan dyrke korn (1)

kornavling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å dyrke korn
    Døme
    • dei driv med kornavling
  2. Døme
    • kornavlinga ser lovande ut i år

havre

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hafri, truleg av hafr ‘bukk’

Tyding og bruk

  1. gras- og kornslag med hengande småaks i open topp;
    Avena sativa
    Døme
    • dyrke havre
  2. korn av dyrka havre;
    Døme
    • gje hesten havre;
    • brød med havre

målreising

substantiv hokjønn

Opphav

av mål (2

Tyding og bruk

arbeid for å skape ein språknormal, dyrke han og få han godteken i det språksamfunnet han høyrer heime

koloni

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av colere ‘dyrke’

Tyding og bruk

  1. landområde som ein stat har erobra og styrer over, ofte langt unna det opphavlege territoriet sitt
    Døme
    • mange europeiske land hadde koloniar i Afrika;
    • økonomisk utbyting av koloniane
  2. krins av landsmenn i utlandet;
    samfunn av nybyggjarar
    Døme
    • dei norske koloniane i Amerika
  3. gruppe av personar med felles bakgrunn, interesser eller fag som er samla på ein stad
    Døme
    • ein koloni av bohemar og kunstnarar
  4. stad der ei gruppe personar er samla for ei (kort) tid
  5. samling av dyr eller planter på ein stad
    Døme
    • ein stor koloni av sjøfugl
  6. samanhengande samling av dyr utvikla frå eitt individ gjennom ukjønna formeiring
    Døme
    • ein koloni av koralldyr

mammon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom mellomalderlatin og gresk; frå arameisk mamon(a)

Tyding og bruk

rikdom, pengar, jordisk gods
Døme
  • dyrke mammon

Faste uttrykk

  • mammons træl
    pengekjær person

kult 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av colere ‘dyrke’

Tyding og bruk

  1. religiøs tilbeding i form av rituell handling, ofte i fellesskap;
    praktisk utøving av religion;
  2. religiøs rørsle eller sekt (1, 1) som ofte blir oppfatta som uortodokse og gjerne bur skilt frå samfunnet
    Døme
    • dei vaks opp i ein kult;
    • kulten var ein skikkeleg pengemaskin
  3. gruppe menneske som er intenst opptekne av ein spesiell person, ting eller idé;
    jamfør kultfilm og kultstatus
    Døme
    • det vaks opp ein kult omkring bandet;
    • kulten av fans