Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

jamvektsmål

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dialekt der (tidligere) jamvektsord har holdt på fullvokal i endelsen

Artikkelside

herming

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å herme (

Eksempel

herming av noens dialekt

Artikkelside

hjemlig, heimlig

adjektiv

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som hemmelig

Betydning og bruk

som hører til eller er karakteristisk for hjemstedet eller hjemlandet
Eksempel
- vår hjemlige andedam;
- jeg trives best under hjemlige forhold;
- snakke sin hjemlige dialekt
som minner om hjemmet eller hjemstedet;
som får en til å føle seg hjemme;
hyggelig, hjemmekoselig
Eksempel
- lune og hjemlige lokaler;
- naturen her virker hjemlig

Artikkelside

e-mål

substantiv intetkjønn

Opphav

av mål (

Betydning og bruk

dialekt eller nynorsk skriftmål som bruker endelsen -e, særlig i infinitiv og svake hunkjønnsord, for eksempel å lese og ei vise;

til forskjell fra a-mål (1)

Artikkelside

hedmarking

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person fra Hedmark
Eksempel
- han er hedmarking
dialekt på Hedmark
Eksempel
- snakke hedmarking

Artikkelside

halvemål

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør mål (

Betydning og bruk

i språkvitenskap: dialekt som utelater h i framlyd foran vokal, og omvendt ofte setter den inn der den historisk ikke hører hjemme

Artikkelside

dialekttrekk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

særdrag som kjennetegner en dialekt

Artikkelside

dialektbruk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

bruk av dialekt

Eksempel

hun vil ha mer dialektbruk i film

Artikkelside

dialektform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

form som et ord har i en dialekt

Artikkelside

bondemål

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dialekt som blir talt i en bygd eller et bygdelag (1); til forskjell fra bymål

Artikkelside

Nynorskordboka 42 oppslagsord

bymål

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør mål (

Tyding og bruk

dialekt i ein by

Døme

også bymåla er dialektar

Artikkelside

dialekttrekk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

særdrag som kjenneteiknar ein dialekt

Artikkelside

dialektform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

form som eit ord har i ein dialekt

Artikkelside

bygdemål

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør mål (

Tyding og bruk

dialekt som blir talt i ei bygd eller eit bygdelag

Artikkelside

halvemål

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør mål (

Tyding og bruk

i språkvitskap: dialekt der h ikkje blir uttalt i framlyd framfor vokal, men ofte blir sett inn der han historisk ikkje høyrer heime

Døme

setje inn ‘h’ der ‘an hikkje øyrer eime’

Artikkelside

genuin

adjektiv

Uttale

genu-iˊn

Opphav

frå latin ‘medfødd, ekte’; av genus

Tyding og bruk

ekte (, uforfalska;

medfødd, opphavleg, naturleg

Døme

genuin dialekt;
genuin uttale;
genuin interesse

Artikkelside

brei

adjektiv

Opphav

norrønt breiðr

Tyding og bruk

med stor utstrekning på tvers av lengda eller høgda;
motsett smal (2, til skilnad frå lang (2 og høg (1
Døme
- vere brei over akslene;
- sjå ut over den breie fjorden;
- dei breie bygdene kring Mjøsa
med ei viss oppgjeven utstrekning, målt på tvers av lengda eller høgda
Døme
- huset er tolv meter langt og seks meter breitt
som femner om mykje eller mange;
vid (2, romsleg
Døme
- eit breitt vareutval;
- ein open, brei og sakleg debatt;
- opptre for eit breitt publikum;
- dei mobiliserte breie lag av folket;
- eit breitt fleirtal slutta seg til forslaga
utprega;
folkeleg (2)
Døme
- prate brei lærdøl;
- ho prata ei brei søritaliensk dialekt
- brukt som adverb
  prate breitt

Faste uttrykk

dei breie laga
den store mengda av folk;
massane;
folk flest
dei breie laga av folket
i det vide og det breie
svært omstendeleg
ho la ut i det vide og det breie
i sju lange og sju breie
svært lenge;
i det uendelege
vente på svar i sju lange og sju breie
vidt og breitt
mange stader;
overalt
ho hadde kontaktar vidt og breitt