Avansert søk

382 treff

Bokmålsordboka 186 oppslagsord

nord 2

adverb

Opphav

norrønt norðr; jamfør nordre og nørdst

Betydning og bruk

i den nordlige delen av et område;
på nordsiden;
mot nord, i nordlig retning
Eksempel
  • byen ligger nord for sjøen;
  • dra nord i landet

Faste uttrykk

  • nord og ned
    til helvete;
    svært dårlig
    • dømme noen nord og ned;
    • det går nord og ned med alt

norddøl

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person fra en nordlig dal eller fra den nordlige delen av en dal

nordøstlig, nordaustlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ligger i nordøst (2
    Eksempel
    • den nordøstlige delen av øya
  2. som fører mot nordøst
    Eksempel
    • nordøstlig retning
  3. som kommer fra nordøst
    Eksempel
    • nordøstlig vind

hoftebein, hofteben

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

den øverste brede delen av bekkenet

nordre

adjektiv

Opphav

norrønt norðarri, egentlig komparativ av nord (2; jamfør nørdst

Betydning og bruk

som ligger lengst nord;
motsatt søndre
Eksempel
  • nordre delen av landet;
  • den nordre veien er kortest

nordvestlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ligger i nordvest
    Eksempel
    • den nordvestlige delen av kommunen
  2. som går eller fører mot nordvest
    Eksempel
    • nordvestlig retning
  3. som kommer fra nordvest
    Eksempel
    • nordvestlig storm

hjertemassasje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

førstehjelp ved hjertestans i form av hurtige, kraftige trykk med flat hånd mot den nederste delen av brystbeinet

haleparti

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. område rundt en hale (1, 1)
  2. bakre del på et fartøy, særlig den delen av et fly som er bak vingene;
    jamfør hale (1, 2)

nørdst

adjektiv

Opphav

norrønt nørztr; opprinnelig superlativ av nord (2

Betydning og bruk

som er lengst nord;
nordligst;
jamfør nordlig
Eksempel
  • den nørdste delen av bygda
  • brukt som adverb:
    • kommunene nørdst i Gudbrandsdalen

månefase

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hver av de skiftende formene vi ser den lysende delen av månen i;

Nynorskordboka 196 oppslagsord

oppe

adverb

Opphav

norrønt uppi; jamfør opp

Tyding og bruk

  1. på ein stad som ligg høgare enn ein annan;
    motsett nede (1)
    Døme
    • oppe på taket;
    • oppe i lufta;
    • oppe under mønet;
    • her oppe;
    • eit vindauge langt oppe på veggen;
    • sola er oppe
  2. plassert høgt på ein skala, i eit hierarki eller i ei rekkjefølgje
    Døme
    • langt oppe på rangstigen;
    • ho var godt oppe i 30-åra
  3. ståande
    Døme
    • han datt, men var snart oppe att
  4. stått opp frå senga;
    ikkje i seng
    Døme
    • vere tidleg oppe om morgonen;
    • dei sit lenge oppe om kvelden
  5. inne eller nede i noko (som har opninga i den øvste delen)
    Døme
    • oppe i eit fat
  6. Døme
    • døra stod oppe
  7. på ein stad lenger framme
    Døme
    • stå oppe ved scena
  8. lenger inn i landet;
    nord
    Døme
    • oppe i dalen;
    • bu oppe i Finnmark
  9. til drøfting eller handsaming
    Døme
    • saka har ikkje vore oppe ennå
  10. involvert i ei verksemd, hending eller ein situasjon
    Døme
    • vere oppe til eksamen;
    • stå midt oppe i arbeidet;
    • partiet er oppe i ein krevjande situasjon
  11. på eit normalt (godt) nivå;
    ved like
    Døme
    • halde folketalet oppe;
    • halde interessa oppe;
    • dei heldt motet oppe
  12. i funksjon
    Døme
    • mobilnettet er snart oppe igjen

Faste uttrykk

  • høgt oppe og langt nede
    med skiftande sinnsstemning
  • høgt oppe
    i svært godt humør;
    veldig glad;
    euforisk

ny 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ny (2

Tyding og bruk

tid eller fase (1, 2) da den synlege delen av månen aukar;
motsett ne
Døme
  • månen er i ny;
  • ein skulle slakte på ny

Faste uttrykk

  • i ny og ne
    frå tid til anna, no og da

eg 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

substantivering av eg (2

Tyding og bruk

  1. eins eigen person;
    eins eigenlege karakter eller personlegdom;
    Døme
    • eget og omverda;
    • mitt tidlegare eg;
    • finne sitt sanne eg
  2. forteljar i 1. person eintal i ein litterær tekst
    Døme
    • det lyriske eget

Faste uttrykk

  • mitt andre eg
    • den løynde eller ukjende sida av personlegdomen
      • avsløre sitt andre eg
  • mitt betre eg
    den moralske delen av personlegdomen;
    det gode i ein person
    • mitt betre eg overvann mitt svakare

isse

substantiv hankjønn

Opphav

frå dansk, jamfør norrønt hjassi, hjarsi; samanheng med hjerne

Tyding og bruk

øvste delen av hovudskallen;
Døme
  • han hadde heilt blank isse

isfront

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. grense mellom fast isdekke og ope vatn;
    fremste delen av bretunge
  2. i overført tyding: fiendtleg, avvisande innstilling
    Døme
    • dei møtte ein isfront i tingingane

oppunder

preposisjon

Tyding og bruk

  1. mot undersida av;
    oppe under
    Døme
    • ei hylle heilt oppunder taket;
    • liggje med hendene oppunder hovudet
  2. mot nedre delen av
    Døme
    • ein gard oppunder fjellet;
    • oppunder land
  3. like før
    Døme
    • ein dag oppunder jul
  4. brukt som adverb: i nærleiken av
    Døme
    • fjoråret er ikkje det beste vi har hatt, men ligg tett oppunder

romhelg

substantiv hokjønn

Opphav

av norrønt adjektiv rúmheilagr ‘som ikkje er heilag etter lova’

Tyding og bruk

  1. særleg før: del delen av jula som fell mellom andre juledag og trettandedag
  2. no oftast: dagane mellom andre juledag og nyårsdag

det autonome nervesystemet

Tyding og bruk

den delen av nervesystemet som held oppe funksjonen i kjertlar, hjartet og organ med glatt muskulatur, og som fungerer uavhengig av medvitet;

nervesystem

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

nett av nerveceller i ein kropp som syter for samband med omverda og samarbeid mellom dei ulike organa i kroppen

Faste uttrykk

  • det autonome nervesystemet
    den delen av nervesystemet som held oppe funksjonen i kjertlar, hjartet og organ med glatt muskulatur, og som fungerer uavhengig av medvitet
  • det perifere nervesystemet
    nervane som går frå hjerne og ryggmerg og ut til alle delar av kroppen

marulk

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet mar-, av norrønt mǫrulfr, av marr ‘hav, sjø’

Tyding og bruk

  1. i fleirtal: orden av saltvassfiskar der den første delen av finnen sit på hovudet og kan minne om ei fiskestong;
    Lophiiformes