Avansert søk

27 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

-sokning

substantiv hankjønn

Opphav

av sogn

Betydning og bruk

brukt for å betegne innbygger i det sognet som første leddet angir
Eksempel
  • akersokning, vangssokning

snakke

verb

Opphav

fra lavtysk egentlig lydord

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • snakke sammen;
    • snakkes ved;
    • snakke lavt;
    • snakke med noen;
    • snakke om andre ting;
    • det er ikke noe å snakke omikke verdt omtale;
    • snakk om eller du snakker om flott forestilling!brukt for å betegne noe storartet;
    • snakke frampå om noe
  2. Eksempel
    • snakke i ett kjør;
    • snakke seg fra noe;
    • snakke en rundt;
    • snakke forbi hverandre;
    • snakke en til fornuft, til rette
  3. bruke sin taleevne
    Eksempel
    • barnet kunne ikke snakke ennå;
    • snakke rent, gebrokkent
  4. uttrykke seg på
    Eksempel
    • snakke russisk
  5. Eksempel
    • snakke forretninger
  6. Eksempel
    • de snakket om henne over hele byen

Faste uttrykk

  • snakke bort
    bagatellisere (en sak eller et emne)
  • snakke for seg
    ordlegge seg (godt, dårlig) for saken sin
  • snakke over seg
    tale i villelse
  • snakke på
    ymte om
  • snakke til
    henvende seg til, også: irettesette
  • snakke ut
    si noe som ligger en på hjertet

smell-

i sammensetning

Betydning og bruk

i sammensetninger for å betegne sterk grad, i ord som
Eksempel
  • smellfet, smellkald, smellvakker

signifikativ

adjektiv

Opphav

latin nydanning, av significare ‘betegne, bety’

Betydning og bruk

sam-

prefiks

Opphav

norrønt sam-; beslektet med samme

Betydning og bruk

brukt for å betegne ensartethet, identitet eller fellesskap

denotere

verb

Uttale

denoteˊre

Opphav

av latin de- og notare ‘være uttrykk for / merke (ut)'; jamfør de-

Betydning og bruk

angi et språklig uttrykks referanse i den virkelige verden;
til forskjell fra konnotere
Eksempel
  • ‘løve’ denoterer et stort kattedyr med gulbrun pels, men konnoterer gjerne majestetisk makt

a- 2

prefiks

Opphav

fra gresk, jamfør an- (2; brukt foran konsonant, delvis med unntak for h

Betydning og bruk

prefiks (1) brukt for å betegne at en egenskap mangler;
i ord som ahistorisk og atypisk

Nynorskordboka 0 oppslagsord