Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
277 treff
Bokmålsordboka
110
oppslagsord
muskedunder
substantiv
hankjønn
muskedundre
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
Muskedonner
;
fra
fransk
mousqueton
‘liten muskett’
Betydning og bruk
tung, grov
børse
(
1
I)
av eldre type
Artikkelside
gjennom
,
igjennom
preposisjon
Opphav
norrønt
(
í
)
gegnum
;
opprinnelig
dativ
av
gegn
Betydning og bruk
(inn) fra den ene siden
eller
enden og (ut) til den andre
Eksempel
gå
gjennom
rommet
;
bryte
gjennom
forsvarsverkene
;
se gjennom vinduet
;
komme seg
gjennom
en tung periode
fra begynnelse til slutt
;
under
(
2
II
, 5)
Eksempel
gjennom
hele århundret
;
opp
gjennom
tidene
;
gjennom
alle år
ved hjelp av
;
via
Eksempel
han bestilte billetter
gjennom
reisebyrået
;
hun fikk vite det
gjennom
andre
Faste uttrykk
falle gjennom
ikke kunne hevde seg
;
mislykkes
gå gjennom ild og vann
ikke sky noe for å hjelpe
han ville gå gjennom ild og vann for henne
gå gjennom
holde ut
;
erfare
(1)
,
lide
han har gått gjennom mye i sitt liv
granske eller vurdere fra begynnelse til slutt
de gikk gjennom sakspapirene på møtet
helt gjennom
fullt ut
,
fullt og helt
det ble en helt gjennom vellykket kveld
pløye gjennom
lese en bok eller et dokument raskt
hun pløyde gjennom pensum på en helg
se gjennom fingrene med
la passere (ustraffet)
se gjennom
lese fort (i en bok eller et dokument)
skinne gjennom
vise seg, synes gjennom noe som dekker
trykken skinner gjennom papiret
være mulig å merke
;
være klart
det skinte gjennom at hun var skuffet
skjære gjennom
løse en sak idet en fjerner
eller
ser bort fra hindringer og innvendinger
tiden er moden for å skjære gjennom denne saken
;
lederen klarer ikke å skjære gjennom i konflikten
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter
eller lignende
)
bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
trenge gjennom
bli hørt
;
få oppmerksomhet
hun klarte endelig å trenge gjennom med budskapet sitt
;
et nytt syn er i ferd med å trenge gjennom
tvers gjennom
fullt og helt
;
fullstendig
hun er tvers gjennom hederlig
Artikkelside
kompakt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
compingere
‘sammenføye’
Betydning og bruk
om masse:
tett
(2)
,
fast
(2)
,
massiv
(
2
II
, 1)
Eksempel
kompakt
snø
om framstilling:
sammentrengt
,
tung
(4)
Eksempel
boka gir en kompakt framstilling av hendelsene
uten overflødig plass
;
forminsket
Eksempel
en kompakt bil
Artikkelside
kluntete
,
kluntet
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
klunt
‘klump’
Betydning og bruk
klumpete
,
grov
,
tung
Eksempel
en svær,
kluntete
neve
klossete
,
klønete
Eksempel
kluntete bevegelser
Artikkelside
liks
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
svensk
lix
, kortform av
läsbarhetsindex
Betydning og bruk
mål på hvor lett
eller
tung en tekst er å oppfatte
Artikkelside
kors
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kross
,
gjennom
gammelengelsk
;
fra
latin
crux
Betydning og bruk
i Romerriket:
strafferedskap
til dødsstraff som bestod av en loddrett stolpe og et tverrtre langt oppe der en hengte opp den dødsdømte
Eksempel
Jesus led døden på
korset
symbol for kristendommen
Eksempel
gjøre
korsets
tegn
;
stride for
korset
i overført betydning
: tung skjebne, prøvelse
Eksempel
enhver har sitt
kors
stor vanske, uløselig problem
som etterledd i ord som
tankekors
figur eller gjenstand med form som et kors
;
etterligning av
kors
(1)
, ofte benyttet som symbol
Eksempel
reise et
kors
på graven
;
bære et
kors
rundt halsen
;
korset
i det norske flagget
som etterledd i ord som
andreaskors
hakekors
to linjer
eller
gjenstander som krysser hverandre
Eksempel
legge armene i
kors
;
sitte med beina i
kors
;
sitte med beina over
kors
dekorasjon
(4)
som etterledd i ord som
storkors
i utrop, forsikring
Eksempel
kors
i Jesu navn!
Faste uttrykk
ikke legge to pinner i kors
ikke gjøre noen ting
kors på halsen
æresord
krype til korset
ydmyke seg
ved å krype til krusifikset og gjøre bot
;
angre seg
søke hjelp som en før har avvist
ta sitt kors opp
påta seg noe pinefullt
Artikkelside
tung kost
Betydning og bruk
noe som er vanskelig å forstå eller tilegne seg
;
Se:
kost
Eksempel
boka var tung kost
Artikkelside
kov
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
k
(
v
)
óf
‘røyk, damp’
;
beslektet
med
kav
(
3
III)
Betydning og bruk
byge
;
tett snødrev
issvull i bekk
tung pust
Artikkelside
kost
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kostr
;
av
lavtysk
‘utgift (til føde)'
Betydning og bruk
mat og drikke
;
føde
(
1
I)
Eksempel
få god
kost
som etterledd i ord som
gjestebudskost
opphold med mat og drikke
Eksempel
ha noen i
kosten
;
kost
og losji
i overført betydning
: åndelig føde
;
underholdning
Faste uttrykk
hard kost
noe som er vanskelig å godta eller fordøye
kritikken var hard kost
tung kost
noe som er vanskelig å forstå eller tilegne seg
boka var tung kost
Artikkelside
lodd
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
lot
‘bly, vekt’
Betydning og bruk
metallklump med en viss vekt, brukt til å veie med
Eksempel
sette et
lodd
på vekta
tung metallklump festet i enden av en snor og brukt til å måle havdybde, til å bestemme vertikal stilling
eller
til å drive urverk
gammel vektenhet, ca. 15 gram
Eksempel
1
lodd
=
¹⁄₃₂
pund
Faste uttrykk
i lodd
loddrett
(1)
vinduskarmene er i lodd
Artikkelside
Nynorskordboka
167
oppslagsord
mellomvekt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
middels tung vektklasse i boksing og liknande idrettsgreiner
Artikkelside
molest
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
, av
molestus
‘tung, mødesam’
Tyding og bruk
skade, urett
Artikkelside
sabben
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om luft: tung og råsken
Døme
sabben i vêret
slafsete
,
sølete
Døme
eit sabbe arbeid
tung
føret var sabbe
uvørden og ureinsleg
;
sjuskete
Artikkelside
nøytronstjerne
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
astronomi
: svært tung rest av ei stjerne som inneheld ein tettpakka masse av nøytronar
Artikkelside
muskedunder
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
Muskedonner
;
frå
fransk
mousqueton
‘liten muskett’
Tyding og bruk
tung, grov
børse
(
1
I)
av eldre type
Artikkelside
klundersam
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som inneber ei viss møde
;
tungvinn
(2)
,
brysam
Døme
ei tung og klundersam vandring
Artikkelside
djup
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
djúpr
Tyding og bruk
som rekk langt nedetter
eller
innetter
;
som har botnen langt nede frå overflata eller langt inne
Døme
eit djupt vatn
;
sjøen er 80 famnar djup
;
ein djup dal
;
eit djupt sår
brukt som adverb
grave djupt
;
skipet ligg djupt i sjøen
i overført tyding:
tung
,
sterk
,
hard
,
stor
Døme
familien er i djup sorg
;
noko ein må ta på djupaste alvor
;
historia gjorde eit djupt inntrykk
brukt som adverb
ser kvarandre djupt inn i auga
;
orda såra henne djupt
;
vere djupt religiøs
som ligg lågt på toneskalaen
;
mørk
(3)
Døme
ei djup røyst
mørk
;
tett
;
intens
Døme
djupt mørker
brukt som adverb
djupt blå
vanskeleg (å fatte)
;
løynd, underliggjande
Døme
eit djupt blikk
;
eit djupt svar
;
den gåta er for djup for meg
;
ha ei djupare meining
djuptenkt
,
djupsindig
Døme
gå i djupe tankar
;
vere ein djup natur
Faste uttrykk
på djupt vatn
ta ein sjanse, risiko
vi kasta han eigenleg ut på djupt vatn utan å vite om han ville klare det
Artikkelside
lodd
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
lot
‘bly, vekt’
Tyding og bruk
metallklump med ei viss vekt, brukt til å vege med
Døme
setje eit lodd på vekta
tung metallklump festa i enden av ei snor og brukt til å måle vassdjupn, til å fastsetje vertikal stilling
eller
til å drive urverk
gammal vekteining, om lag lik 15
gram
Døme
1 lodd =
¹⁄₃₂
pund
Faste uttrykk
i lodd
loddbein
muren står i lodd
Artikkelside
lagnad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
laginn
, av
leggja
‘avgjere’
;
av
lagen
Tyding og bruk
det som er fastsett for ein (av ei høgare makt)
Døme
ein lyt finne seg i lagnaden sin
;
ingen kan rømme frå lagnaden sin
noko eller nokon som er
eller
blir avgjerande for ein
Døme
den mannen vart lagnaden hennar
livsløp, historie
Døme
dei fekk ein tung lagnad
endeleg utfall
Døme
lagnaden din er avgjord
;
få same lagnaden som forgjengaren sin
i bunden form
eintal
: høgare makt som ein tenkjer seg har avgjerande innverknad på eit menneskeliv
Døme
tru på lagnaden
Faste uttrykk
utfordre lagnaden
gjere noko vågalt
Artikkelside
kors
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kross
,
gjennom
gammalengelsk
;
frå
latin
crux
Tyding og bruk
i Romarriket: vanærande
straffereiskap
til dødsstraff laga av ein loddrett stolpe med laust tverrtre, til å hengje brotsmenn på
;
kross
(1)
symbol for Kristus og kristendomen
;
kross
(2)
i overført tyding: tung lagnad, bør
;
pine
(
1
I)
,
plage
(
1
I)
;
(stor) sorg, liding
;
kross
(3)
Døme
ha eit kors å bere
stor vanske, uløyseleg problem
;
kross
(4)
som etterledd i ord som
tankekross
figur eller ting på skap som ein
kross
(1)
, ofte nytta som symbol
;
kross
(5)
Døme
korset i flagget
;
bere eit kors rundt halsen
;
setje kors på ei grav
som etterledd i ord som
andreaskross
hakekross
to linjer eller ting som kryssar kvarandre
Døme
leggje armane i kors
dekorasjon
(4)
som etterledd i ord som
storkross
i utrop, forsikring
Døme
kors i Jesu namn!
Faste uttrykk
i kors og krok
i ulike leier, til ulike kantar
ikkje leggje to pinnar i kors
la vere å hjelpe til, ikkje lyfte ein finger
kors på halsen
æresord
krype til korset
krype til krusifikset og gjere bot
;
angre
seg
;
no helst: søkje hjelp som ein før har avvist
;
audmykje
seg
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 17
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100