Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
443 treff
Bokmålsordboka
246
oppslagsord
puste på
Betydning og bruk
stanse arbeidet og hvile litt
;
Se:
puste
Eksempel
la oss puste på og samle krefter
Artikkelside
hjørne
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
hyrna
femininum
og
mellomnorsk
hyrni
nøytrum
;
av
horn
Betydning og bruk
vinkel(parti), spiss mellom to sammenløpende linjer, sider, vegger, gater
eller lignende
Eksempel
et kvadrat har fire
hjørner
;
komme i full fart rundt
hjørnet
;
butikken ligger på
hjørnet
mellom Havnegata og Sjøgata
som etterledd i ord som
gatehjørne
hushjørne
krok
(4)
,
ro
(
1
I)
,
krå
Eksempel
plassere lenestolen i et
hjørne
;
sitte borte i et
hjørne
kant
(
1
I
, 3)
,
strøk
(4)
Eksempel
Latin-Amerika er et urolig
hjørne
av verden
som etterledd i ord som
verdenshjørne
vanskelig situasjon der en kjenner seg presset eller fastlåst
Eksempel
politikerne ble trengt opp i et hjørne
;
de prøver å tvinge oss opp i et hjørne
;
hun følte seg presset inn i et hjørne
lune
(
1
I
, 1)
,
sinnsstemning
Eksempel
være i det vanskelige
hjørnet
Faste uttrykk
like om hjørnet
nær forestående
male seg inn i et hjørne
selvforskyldt sette seg i en vanskelig situasjon
han har malt seg inn i et hjørne ved å utsette gavekjøpet til kona i siste liten
Artikkelside
brygg
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
brygge
(
2
II)
Betydning og bruk
noe som er under brygging,
eller
som er brygget
Eksempel
la oss smake på
brygget
Artikkelside
prise seg lykkelig
Betydning og bruk
være glad og takknemlig
;
Se:
lykkelig
,
prise
Eksempel
vi får bare prise oss lykkelig over at det gikk bra til slutt
Artikkelside
prise
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
prísa
;
samme opprinnelse som
pris
(
1
I)
Betydning og bruk
hylle
(
3
III
, 1)
,
lovprise
Eksempel
prise
Gud
;
prise
noen i høye toner
uttrykke sin glede eller takknemlighet over
;
sette pris på
;
verdsette
Eksempel
prise
sin lykke
;
prise
maten
Faste uttrykk
prise seg lykkelig
være glad og takknemlig
vi får bare prise oss lykkelig over at det gikk bra til slutt
Artikkelside
tilfredshet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være tilfreds, det å føle seg tilfredsstilt
Eksempel
gi uttrykk for (stor, liten)
tilfredshet
;
filmen er et oppgjør med den velfødde
tilfredsheten
rundt oss
Artikkelside
overkjøre
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
kjøre over
Eksempel
bli
overkjørt
av en bil
i overført betydning: ikke ta hensyn til noen eller noe
Eksempel
vi føler oss overkjørt av myndighetene i denne saken
få overtak på
;
seire over
Eksempel
hun overkjørte motparten fullstendig i debatten
Artikkelside
overgå
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
nå høyere enn eller gå forbi
;
overstige
Eksempel
han overgikk alle i dyktighet
;
resultatet overgikk all forventning
ramme
(
3
III
, 1)
,
hende
(
3
III
, 2)
Eksempel
en stor ulykke har
overgått
oss
Faste uttrykk
overgå seg selv
være bedre eller dyktigere enn før
Artikkelside
pepre
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
pipra
Betydning og bruk
drysse pepper på
;
krydre med pepper
Eksempel
salte og
pepre
maten
i overført betydning
: sette en spiss på
;
krydre
(2)
Eksempel
han peprer historien med fortellinger fra kongehuset
skyte mange kuler i en serie
;
sende en skur av noe mot noe eller noen
Eksempel
flyskroget ble
pepret
med kuler
;
bli pepret med stein
;
pepre inn mål
i overført betydning
: sende av gårde en mengde kommentarer, spørsmål
eller lignende
Eksempel
pepre læreren med spørsmål
;
de pepret oss med informasjon
Artikkelside
all
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
allr
Betydning og bruk
hel, uten unntak
;
i fullt omfang
Eksempel
bruke
all
fritiden sin på idrett
;
få alt høyet i hus
;
få med alle foreldrene
;
det er tydelig for
all
verden
;
spise opp
all
maten
;
i
all
framtid
;
i all evighet
;
all slags folk
;
han forstod ikke alt de sa
;
hun har vært konservativ all sin tid
;
i alle fall
i (altfor) stor mengde
Eksempel
være lei av alt bråket
;
hvorfor alt dette oppstyret?
la oss slippe all denne sytinga
størst mulig, største
Eksempel
med
all
mulig velvilje
;
i
all
hast
;
det er
all
grunn til bekymring
hva som helst
;
enhver form for
Eksempel
all mat er ikke like god
;
alle ting fikk større betydning
;
alt håp er ute
;
det går over all forstand
hver eneste
;
hver og en
Eksempel
ikke
alle
dager er like
;
alle
mann på dekk!
slik har det vært gjort i alle år
;
det er på
alle
måter et godt tilbud
;
se en sak fra alle sider
brukt som substantiv:
alle
og enhver
;
alles
øyne hvilte på henne
;
alle må registrere seg
brukt som substantiv i
nøytrum
entall
:
allting
(
2
II)
;
det hele
;
det eneste
Eksempel
alt er ikke sagt i denne saken
;
alt var bedre før
;
ikke for alt i verden!
alt vel!
alt i orden
;
alt eller ingenting
;
det rareste av alt
;
være med på alt som er gøy
;
musikken betyr alt for ham
;
det var alt for i dag
;
alt som var igjen
brukt foran relativsetning: så mye som
Eksempel
vi sprang alt det vi orket
;
de gjorde alt de kunne
Faste uttrykk
all PR er god PR
all (offentlig) oppmerksomhet er bra
all sin dag
all sin tid
;
hele livet
hun hadde stelt med kyr all sin dag
all ting
det hele
;
alt mulig
;
jamfør
allting
(
2
II)
han styrer med all ting her
;
all ting ble bedre etterpå
;
da kan all ting skje
alle sammen
mest om personer: alle (av et visst antall)
alle sammen møtte opp
;
kjære alle sammen!
alle var der
bestemte (kjente) personer som en venter skal være til stede ved en begivenhet, møtte opp
alt annet enn
slett ikke
hun var alt annet enn blid
alt etter
i samsvar med
;
avhengig av
alt etter forholdene
;
det er alt etter som en tar det
alt i alt
i det store og hele
;
til sammen
alt i alt kan vi være godt fornøyd
;
alt i alt var det en fortjent seier
alt mellom himmel og jord
alt mulig
alt sammen
det hele
;
det som skal regnes med
du får alt sammen for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle mennesker en kan tenke seg (i et bestemt område, ved en bestemt hendelse)
feie all tvil til side
overbevise alle
framfor alt
mer enn noe annet
;
først og fremst
i all enkelhet
på en enkel måte
;
uten noe ekstra
i all korthet
helt kort (sagt)
planen går i all
korthet
ut på følgende:…
i alle måter
på alle vis
ha det godt i alle måter
i alt
til sammen
;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kommer til alt
etter at alt er sagt og gjort
over all forventning
svært bra
over alle hauger
langt borte
;
langt av sted
på alle fire
på kne og hender
krabbe på alle fire
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke ble ingen alvorlig skadet
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen
én for alle og alle for én
slik at hver enkelt har fullt ansvar
én gang for alle
slik at en ikke behøver å gjenta det
nå har jeg sagt det én gang for alle
;
betale én gang for alle
Artikkelside
Nynorskordboka
197
oppslagsord
politi
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
politibetjent
;
jamfør
politi
(
2
II
, 2)
Døme
vi fekk ein politi til å følgje oss
Artikkelside
offer
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
offr
;
av
ofre
Tyding og bruk
gåve til ein guddom
Døme
bere fram eit offer for Herren
som etterledd i ord som
brennoffer
slaktoffer
soningsoffer
frivillig pengegåve frå kyrkjefolket til eit visst føremål
;
jamfør
kollekt
(1)
Døme
offeret denne søndagen går til ungdomsarbeidet
sjølvgløymande handling
Døme
fedrelandet krev dette offeret av oss
;
det var ikkje noko stort offer å slutte å røykje
person som må bøte
eller
lide, ofte for handlingane til andre
;
skadelidande
Døme
han vart offer for eit mord
;
ho var offer for intrigar på jobben
;
læraren såg seg ut eit offer til leksehøyringa
som etterledd i ord som
dødsoffer
gjeldsoffer
krigsoffer
Artikkelside
nyttiggjere seg
Tyding og bruk
bruke noko slik at ein har
nytte
(
1
I
, 1)
av det
;
Sjå:
nyttiggjere
Døme
vi må nyttiggjere oss ressursane i havet
Artikkelside
nære
2
II
næra
verb
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
neren
‘underhalde’
,
jamfør
norrønt
næra
;
samanheng
med
nøre
(
2
II)
Tyding og bruk
gje næring til
;
fø
(1)
, halde opp
Døme
nære plantene
;
landet kan knapt nære folket sitt
halde i gang eller ved like
;
stimulere
Døme
dagdrøyming nærer fantasien
;
eg vil ikkje nære sladderen
ha i hugen, kjenne på
;
huse
(2)
Døme
nære interesse for noko
;
dei nærer stor kjærleik til musikken
;
han nærer inga frykt for det ukjende
Faste uttrykk
nære ein slange ved sitt bryst
hjelpe ein som seinare blir ein trugsel eller som kan skade ein
nære seg
livnære
,
livberge
dyra nærer seg av graset
;
det var så vidt vi kunne nære oss
;
lykka hennar nærte seg frå kjærleiken
Artikkelside
nyttiggjere
nyttiggjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
bruke,
utnytte
(1)
Døme
nyttiggjere
søppel og anna avfall
Faste uttrykk
nyttiggjere seg
bruke noko slik at ein har
nytte
(
1
I
, 1)
av det
vi må nyttiggjere oss ressursane i havet
Artikkelside
nære seg
Tyding og bruk
livnære
,
livberge
;
Sjå:
nære
Døme
dyra nærer seg av graset
;
det var så vidt vi kunne nære oss
;
lykka hennar nærte seg frå kjærleiken
Artikkelside
nyttårshelsing
,
nyårshelsing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
helsing
(2)
i høve årsskiftet
Døme
dei sende oss dei beste jule- og nyttårshelsingar
Artikkelside
ta parti
Tyding og bruk
velje standpunkt
;
vere samd med ein av partane
;
Sjå:
parti
Døme
han vart tvungen til å ta parti
;
ho tek parti for dei undertrykte i samfunnet
;
dei tek parti med oss
Artikkelside
parti
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
partir
‘dele’
,
frå
latin
;
samanheng med
part
Tyding og bruk
del av ein heilskap
;
avgrensa område
Døme
eit smalt parti på ein bakketopp
;
eit vakkert parti langs den gamle postvegen
som etterledd i ord som
fjellparti
hakeparti
inngangsparti
midtparti
del av litterært verk eller musikkstykke
Døme
musikkstykket har lyriske parti
varemengd
Døme
eit parti billige skjorter
gruppe av personar med sams interesser
eller
gjeremål
Døme
politisk parti
som etterledd i ord som
regjeringsparti
omgang i spel
Døme
eit parti sjakk
gifte
(
2
II)
Døme
gjere eit godt parti
;
ho er eit godt parti
Faste uttrykk
rått parti
konkurranse der den eine parten er utan sjanse til å vinne
ta parti
velje standpunkt
;
vere samd med ein av partane
han vart tvungen til å ta parti
;
ho tek parti for dei undertrykte i samfunnet
;
dei tek parti med oss
vere på parti med
ha felles interesser med
;
stø
ho er på parti med dei unge
Artikkelside
i stad
adverb
Tyding og bruk
for litt sidan
Døme
han gjekk forbi oss i stad
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 25
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100