Avansert søk

52 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

Nynorskordboka 38 oppslagsord

tilmåte

tilmåta

verb

Opphav

som III måte

Tyding og bruk

måte til, gjere høveleg, tillempe, tilpasse
Døme
  • læreboka er tilmåta målgruppa

tein 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Uttale

te-iˊn

Opphav

nylaging av nylatin thea ‘te’ og III -in

Tyding og bruk

koffein i te;

svorte 2

svorta

verb

Tyding og bruk

sverte (III,1 og 2)

stuing 2, stuving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å stue (II og III)

spann 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk av spannen ‘spenne’ (III)

Tyding og bruk

(lag av) to eller fleire dyr som saman dreg reiskap eller køyretøy
Døme
  • firspann;
  • hundespann

Faste uttrykk

  • gå i spann
    (om trekkdyr) dra saman; (om folk) samarbeide

sleim

adjektiv

Opphav

truleg fornorsking av III slem

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein sleim fyr
  2. Døme
    • ein sleim stein å få bort
  3. lettnæm

skingle 2

skingla

verb

Opphav

kanskje samanheng med skank (1 med innverknad i tyding frå III skeine

Tyding og bruk

  1. flyge skeivt, skeine (3
  2. Døme
    • skingle med kniven

safari

substantiv hankjønn

Opphav

av arabisk safara ‘reise’ (III,2); frå swahili, eigenleg ‘karavanereise’

Tyding og bruk

ekspedisjon i Afrika for å sjå på eller drive jakt på ville dyr

røyve 2

røyva

verb

Opphav

norrønt hreyfa ‘grave, kaste opp’; eigenleg kausativ til III ruve

Tyding og bruk

  1. få til å ta stor plass, gjere ruvande;
    • refleksivt:
  2. ruve, ta stor plass
    Døme
    • det veg ikkje så mykje som det røyver
  3. Døme
    • røyve seg
  4. kome borti, røre (2, 5)
    Døme
    • eg torde ikkje røyve det

Faste uttrykk

  • røyve seg
    gjere seg stor og brei, briske seg

røyting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å røyte (særleg III)