Avansert søk

143 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

Nynorskordboka 141 oppslagsord

magnet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; frå gresk magnetis (lithos) ‘(stein) frå Magnesia’

Tyding og bruk

  1. stykke av magnetisk materiale som trekkjer til seg jern og andre metall
    Døme
    • magneten trekkjer til seg spikrane;
    • biletet er festa med magnetar på kjøleskapet
  2. i overført tyding: noko som er tillokkande
    Døme
    • vasspyttar verkar som ein magnet på ungar;
    • staden er ein magnet på turistane
  3. apparat som produserer straum til tennpluggen i forbrenningsmotorar

målarrull

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rull festa til eit handtak, brukt til å måle vegger eller andre store flater

elektrokonvulsiv

adjektiv

Faste uttrykk

  • elektrokonvulsiv terapi
    behandling ved å påføre ei kontrollert mengd straum (5) gjennom elektrodar festa på hovudet;
    jamfør elektrosjokk
    • elektrosjokkterapi blir no kalla elektrokonvulsiv terapi

elektrokonvulsiv terapi

Tyding og bruk

behandling ved å påføre ei kontrollert mengd straum (5) gjennom elektrodar festa på hovudet;
jamfør elektrosjokk;
Døme
  • elektrosjokkterapi blir no kalla elektrokonvulsiv terapi

tåjern, tåjarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. del av skibinding som blir festa til tåa på støvelen
  2. jernstykke til vern på tåa på sko eller støvel

klips

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå engelsk , av clip ‘haldar, klemme’

Tyding og bruk

  1. fjørande klemme (1, 3)
  2. smykke festa med klemme;
    jamfør øyreklips

line 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lína, opphavleg ‘noko av lin’

Tyding og bruk

  1. grant, sterkt tau
  2. utspent tau til å balansere på
    Døme
    • slakk line;
    • danse på line
  3. langt fiskesnøre der det med jamne mellomrom er festa fortaumar med onglar på

Faste uttrykk

  • laupe lina ut
    halde fram så lenge det er mogleg (utan tanke på følgjene)

mantel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin mantellum, opphavleg ‘stutt kappe’

Tyding og bruk

  1. dekke (1, 1) kring ein maskin(del)
  2. vaier festa til lossebom og vinsj
  3. hylle eller kappe på ein skorsteinsmur
  4. del av jorda som ligg mellom jordskorpa og kjernen

lodd 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk lot ‘bly, vekt’

Tyding og bruk

  1. metallklump med ei viss vekt, brukt til å vege med
    Døme
    • setje eit lodd på vekta
  2. tung metallklump festa i enden av ei snor og brukt til å måle vassdjupn, til å fastsetje vertikal stilling eller til å drive urverk
  3. gammal vekteining, om lag lik 15 gram
    Døme
    • 1 lodd = ¹⁄₃₂ pund

Faste uttrykk

ljå

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt , genitiv ljá

Tyding og bruk

  1. reiskap med eit skarpt jern- eller stålblad festa på eit skaft, brukt til å skjere gras eller korn på rot med
    Døme
    • slå graset med ljå

Faste uttrykk

  • mannen med ljåen
    døden framstilt som eit beinrangel med ljå