Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
141 treff

Bokmålsordboka 65 oppslagsord

nedskriving, nedskrivning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å skrive ned;
    Eksempel
    • nedskriving av historier
  2. det å sette ned verdien på valuta, aksjer eller lignende
    Eksempel
    • nedskriving av gjeld;
    • nedskriving av dollaren
Artikkelside

bok 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt bók; samme opprinnelse som bøk , opprinnelig ‘beskrevet bøketretavle’

Betydning og bruk

  1. sammenheftede eller innbunde ark med tekst og/eller bilder på
    Eksempel
    • lese en bok;
    • bla i boka;
    • hun har skrevet bøker for barn
  2. særlig om eldre skrifter: hver av de delene et større bokverk er delt inn i
    Eksempel
    • Det gamle testamente består av 39 bøker
  3. heftede eller innbundne blader til å skrive eller tegne på
    Eksempel
    • notere i en bok
  4. noe som ligner en bok (1, 1)

Faste uttrykk

  • bøkenes bok
    Bibelen
  • en lukket bok
    noe som er ukjent eller uforståelig
    • det er en lukket bok for meg
  • ha penger på bok
    ha penger i banken
  • handle på bok
    kjøpe på kreditt
  • lese som en åpen bok
    gjennomskue, skjønne
    • han kunne lese henne som en åpen bok
Artikkelside

linjesystem

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i musikk: system av fem parallelle linjer til å skrive noter på
Artikkelside

loddbok

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hefte med lodd (3, 2) til å rive av;
bok til å skrive navn og nummer i til et lotteri
Artikkelside

å 3

subjunksjon

Opphav

norrønt at, opphavlig preposisjon ‘ved, til’; samme opprinnelse som åt (2

Betydning og bruk

  1. innleder en infinitivkonstruksjon som fungerer som et substantiv eller en substantivfrase i setningen;
    Eksempel
    • å synge er gøy;
    • han liker å lese;
    • hun planlegger å ikke komme for sent;
    • den viktigste oppgaven er å redde verden
  2. innleder en leddsetning hvor ‘det’ er formelt subjekt i oversetningen
    Eksempel
    • det er godt å komme hjem;
    • det er viktig å fortsatt følge utviklingen nøye
  3. innleder en utfylling (2) til en preposisjon
    Eksempel
    • uten å mukke ryddet han hele garasjen;
    • hun dro etter å ha spist;
    • hun har lært mye av å spille dataspill;
    • de koblet av med å ta en tur på fjellet
  4. innleder en nærmere forklaring eller et tillegg til en annen frase
    Eksempel
    • hun fikk oppgaven å gå etter vann;
    • han kan kunsten å skrive
  5. følger et adjektiv eller en adjektivfrase
    Eksempel
    • det er så lett å forsove seg;
    • denne oppgaven er vanskelig å løse;
    • alle hadde så mye å snakke om;
    • de hadde mye å drive med;
    • han var så heldig å finne en ledig drosje;
    • det var fryktelig slitsomt å sykle opp den bratte bakken

Faste uttrykk

  • for å
    innleder en leddsetning som uttrykker hensikt
    • de kom hit for å studere;
    • hun drakk kaffe for ikke å sovne
Artikkelside

hjem 2, heim 3

adverb

Opphav

norrønt heim

Betydning og bruk

  1. til hjemmet eller hjemstedet
    Eksempel
    • være på tur hjem;
    • når kommer du hjem?
    • følge noen hjem
  2. til hjemlandet
    Eksempel
    • ta hjem varer fra USA;
    • dra hjem til Norge
  3. Eksempel
    • gå hjem til Gud

Faste uttrykk

  • gå hjem
    slå godt an
    • et budskap som går hjem hos velgerne
  • ikke mye å skrive hjem om
    ikke noe å skryte av
  • ta hjem seieren
    vinne
Artikkelside

krigskommissariat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: militært distrikt med myndighet til å skrive ut soldater, ledet av en krigskommissær
Artikkelside

koding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å forsyne med kode (2, 1)
    Eksempel
    • koding av diagnoser
  2. det å skrive noe i et format som en datamaskin kan lese
  3. Eksempel
    • lære koding på skolen
Artikkelside

kvesse pennen

Betydning og bruk

gå i gang med å skrive noe;
Se: kvesse
Artikkelside

kvesse, hvesse

verb

Opphav

norrønt hvessa; av kvass (2

Betydning og bruk

gjøre kvass;
Eksempel
  • kvesse kniven

Faste uttrykk

  • kvesse klørne
    gjøre seg klar til angrep eller framstøt
    • partiet kvesser klørne foran valgkampen
  • kvesse pennen
    gå i gang med å skrive noe
  • kvesse seg til
    bli spennende eller alvorlig
Artikkelside

Nynorskordboka 76 oppslagsord

loddbok

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hefte med lodd (2, 2) til å rive av;
bok til å skrive namn og nummer i til eit lotteri
Artikkelside

å 3

subjunksjon

Opphav

norrønt at, opphavleg preposisjon med tyding ‘ved, til’; same opphav som åt (2

Tyding og bruk

  1. innleier ei infinitivkonstruksjon som fungerer som eit substantiv eller ei substantivfrase i setninga;
    Døme
    • å synge er gøy;
    • ho likar å lese;
    • den viktigaste oppgåva er å redde verda;
    • ho planlegg å ikkje kome for seint
  2. innleier ei leddsetning der ‘det’ er formelt subjekt i oversetninga
    Døme
    • det var godt å kome heim;
    • det er viktig å slappe av
  3. innleier ei utfylling (2) til ein preposisjon
    Døme
    • utan å klage rydda han heile stova;
    • dei dro etter å ha ete;
    • dei kopla av med å spele dataspel
  4. innleier ei nærare forklaring eller eit tillegg til ein annan frase
    Døme
    • han fekk oppgåva å gå etter vatn;
    • ho kan kunsten å skrive
  5. følgjer eit adjektiv eller ei adjektivfrase
    Døme
    • det er så lett å forsove seg;
    • denne oppgåva er vanskeleg å løyse;
    • alle hadde så mykje å snakke om;
    • han hadde så mykje å drive med;
    • det er frykteleg slitsamt å stå opp så tidleg om morgonen

Faste uttrykk

  • for å
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer føremål
    • dei kom hit for å lære språket;
    • ho drakk kaffi for ikkje å sovne
Artikkelside

krigskommissariat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: militært distrikt med mynde til å skrive ut soldatar, leidd av ein krigskommissær
Artikkelside

gje livsteikn frå seg

Tyding og bruk

la høyre frå seg (ved å skrive);
Sjå: livsteikn
Artikkelside

livsteikn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

teikn til liv
Døme
  • det var ikkje eit livsteikn å sjå i gatene

Faste uttrykk

  • gje livsteikn frå seg
    la høyre frå seg (ved å skrive)
Artikkelside

kvesse pennen

Tyding og bruk

gje seg i kast med å skrive noko;
Sjå: kvesse
Artikkelside

kvesse

kvessa

verb

Opphav

norrønt hvessa; av kvass (2

Tyding og bruk

  1. gjere kvass;
    Døme
    • kvesse kniven;
    • han kvesste blyanten med kniv
  2. om vind: bli kvassare eller stridare
    Døme
    • vinden kvesser på
  3. tale kvast
    Døme
    • ho kvesste i

Faste uttrykk

  • kvesse klørne
    gjere seg klar til åtak eller framstøyt
    • partiet kvesser klørne føre valkampen
  • kvesse pennen
    gje seg i kast med å skrive noko
  • kvesse seg til
    bli spennande eller alvorleg
  • kvesse øyre
    lyde vel etter
Artikkelside

koding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å forsyne med kode (2, 1)
    Døme
    • koding av diagnosar
  2. det å skrive noko i eit format som ein datamaskin kan lese
  3. Døme
    • lære koding på skulen
Artikkelside

kontrahere

kontrahera

verb

Opphav

av latin contrahere ‘dra saman’; jamfør kon-

Tyding og bruk

  1. gjere ein avtale om;
    tinge med å skrive kontrakt
    Døme
    • kontrahere ein fiskebåt
    • brukt som adjektiv:
      • dei kontraherande statane
  2. om muskel: trekkje seg saman
Artikkelside

kløyvd infinitiv

Tyding og bruk

mønster for infinitivsformer av verb i austnorske dialekter, der infinitivsformene endar på -a eller -e avhengig av om ordet er eit jamvektsord eller eit overvektsord;
Sjå: infinitiv
Døme
  • i dialekter med kløyvd infinitiv vil ein seie ‘å sova’, men ‘å skrive’
Artikkelside
Side 3 av 8