Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
348 treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
348
oppslagsord
utilgjeveleg
,
utilgiveleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
umogleg
eller
vanskeleg å tilgje
;
som ikkje bør skje
Døme
utilgjeveleg
tabbe, feil, sommel
Artikkelside
oske
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
aska
Tyding og bruk
pulverliknande rest som blir att etter at eit organisk materiale er brent opp
Døme
ta oska ut av omnen
;
koke lut av oske
fint steinpulver som blir slengt ut under vulkanutbrot
Døme
vulkansk oske
Faste uttrykk
frå oska til elden
frå ein vanskeleg situasjon til ein enda verre
kle seg i sekk og oske
vise ytre teikn på sorg eller anger
leggje i oske
brenne ned
reise seg frå oska
bli bygd opp på nytt
;
reise seg opp att
laget har reist seg frå oska og vunne mange kampar denne sesongen
Artikkelside
penibel
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
, av
peine
‘straff, smerte’
Tyding og bruk
vanskeleg, pinleg
Døme
ein penibel situasjon
Artikkelside
orientere seg
Tyding og bruk
Sjå:
orientere
finne ut kvar ein er
Døme
terrenget er vanskeleg å orientere seg i
;
dei brukte kart og kompass for å orientere seg
finne seg til rette
;
setje seg inn i
;
få oversyn over hovuddraga
Døme
det er eit stort materiale å orientere seg i
;
det er vanskeleg å orientere seg på nettsida
vende merksemd, interesse eller sympati i ei viss retning
Døme
partiet orienterer seg meir mot høgresida i politikken
;
ho orienterte seg mot katolisismen
Artikkelside
orientere
orientera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
, opphavleg ‘byggje (kyrkje) med fasade mot aust’
;
jamfør
orient
Tyding og bruk
plassere eller vende i ei viss lei
Døme
husa er orienterte nord–sør
;
orientere kartet
i landmåling: teikne himmelretningane inn på kart
setje inn i
;
opplyse
,
rettleie
Døme
leiaren orienterte dei tilsette om saka
;
han er orientert om vedtaket
drive med
orientering
(4)
;
vere med i orienteringsløp
Faste uttrykk
orientere seg
finne ut kvar ein er
terrenget er vanskeleg å orientere seg i
;
dei brukte kart og kompass for å orientere seg
finne seg til rette
;
setje seg inn i
;
få oversyn over hovuddraga
det er eit stort materiale å orientere seg i
;
det er vanskeleg å orientere seg på nettsida
vende merksemd, interesse eller sympati i ei viss retning
partiet orienterer seg meir mot høgresida i politikken
;
ho orienterte seg mot katolisismen
Artikkelside
politikarspråk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
språk som er prega av uforpliktande utsegner, og som ofte er vanskeleg å skjøne
Artikkelside
prekær
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
precarius
‘på nåde, uviss, utrygg’
Tyding og bruk
svært vanskeleg
;
utrygg,
kritisk
(3)
Døme
ein prekær situasjon
Artikkelside
populær
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
populus
‘folk’
Tyding og bruk
godt likt, omtykt, venesæl, folkekjær
Døme
ein populær talar
lettfatteleg, enkel, folkeleg
Døme
ei populær framstilling av eit vanskeleg emne
vanleg, utbreidd, gjengs
Døme
sykling er populært
Artikkelside
tantal
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
namnet
til den greske segnfiguren
Tantalos
, som aldri fekk stetta svolt eller tørst, av di stoffet var vanskeleg å vinne ut
;
jamfør
tantaluskval
Tyding og bruk
hardt, metallisk
grunnstoff
(1)
;
kjemisk
symbol
Ta
(
1
I)
Artikkelside
for
6
VI
preposisjon
Opphav
norrønt
fyr, fyrir
;
jamfør
føre
(
3
III)
Tyding og bruk
framfor
(1)
,
nær
(
2
II)
Døme
stå for døra
;
stå for tur
;
midt for nasen på dei
;
stire fram for seg
;
halde for nasen
;
liggje for døden
;
for bordenden
;
ha for handa
;
møte for retten
;
bind for auga
;
suse for øyra
;
det svartna for auga
brukt som adverb
sjå seg for
;
ta seg for
i høve til
Døme
aust for elva
;
sør for Stad
;
til side for målet
;
til høgre for vindauget
til støtte
eller
gagn for
Døme
er du for eller imot?
eg er for å gå dit
;
tale for noko
;
streve for noko
;
leve og ande for jobben
;
til forsvar for freden
;
svare for seg
;
kan du vaske bordet for meg?
eg har rydda for deg
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
godt for helsa
;
det er viktig for mora
;
dette blir vanskeleg for meg
;
det same gjeld for alle
;
vere blind for farane
;
til glede for dei
;
gjere det lett for kvarandre
;
for moro skuld
;
gå tom for bensin
;
passe seg for ulven
;
ord for dagen
med føremål om
Døme
leggje seg for å kvile
;
gå heim for å ete
;
delta for å vinne
;
dra til fjells for å gå på ski
;
gå på skulen for å lære
;
kjøpe kake for å feire
;
ringje for å spørje om råd
på grunn av
Døme
vere kjend for bøkene sine
;
få straff for noko
;
ikkje sove for bråket
;
kva græt du for?
som er meint for, tiltenkt
Døme
fysikk for grunnskulen
;
politikk for folk flest
;
stønad for sjuke
;
tankar for ei anna tid
sett ut ifrå, i relasjon til
;
med tanke på
Døme
vere klok for alderen
;
det er kaldt for årstida
ved tildeling av eigenskap eller identitet
;
som
(
2
II
, 2)
Døme
døype guten for Ola
;
ta for god fisk
;
gje seg ut for rikmann
;
rekne for intelligent
;
finne for godt å reise
;
ha for vane
;
for eksempel
;
seie for visst
i uttrykk for måte eller reiskap
Døme
grave for hand
;
jobbe for eiga maskin
;
liggje for anker
;
gå for full fart
i uttrykk for tid
Døme
for lenge sidan
;
for to år sidan
;
dei drog for to minutt sidan
i uttrykk for rekkjefølgje
Døme
for det første
;
for tredje gong
;
steg for steg
;
time for time
i uttrykk for pris eller vederlag
;
mot
(
3
III
, 13)
Døme
100 kroner for jakka
;
betale fleire tusen kroner for billetten
;
det er dyrt for eit teppe
;
ikkje for alt i verda
mest i faste uttrykk: i staden for
Døme
få steinar for brød
;
rette bakar for smed
;
få syn for segn
i spørjesetningar
Døme
kva for hus er dette?
kva for nokon?
kva for ein sykkel har du?
i utrop:
Døme
for eit vêr!
for ein triveleg person!
no kjem du her, for pokker!
for svarte svingande!
brukt som
adverb
:
altfor
(1)
, i overkant
Døme
kjøpe for mykje mat
;
reint for gale
;
halde seg for god til slikt
;
ikkje vite for vel
;
sove for lenge
;
det er for seint no
;
det kjem for få folk
;
det er for langt å gå
Faste uttrykk
for det om
fordi om, jamvel om
eg kan vel dra for det om du blir heime?
for det
derfor
(1)
for det skal du få svi
trass i
;
likevel
det gjekk bra for det
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 35
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100