Nynorskordboka
penibel
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| penibel | penibelt | penible | penible |
Opphav
frå fransk, av peine ‘straff, smerte’Tyding og bruk
vanskeleg, pinleg
Døme
- ein penibel situasjon
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| penibel | penibelt | penible | penible |