Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
376 treff

Bokmålsordboka 339 oppslagsord

remisere

verb

Opphav

av remis (1

Betydning og bruk

i sjakk: spille remis (2, 1)
Artikkelside

remis 2

adjektiv

Uttale

remiˊ

Opphav

fra fransk, av remettre ‘sette tilbake’

Betydning og bruk

  1. i sjakk: uavgjort (2)
    Eksempel
    • spille remis
  2. om spiller: verken vinne eller tape
    Eksempel
    • hun ble remis
Artikkelside

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

sammenfall av norrønt grunnr maskulinum ‘bunn, grunn, grunt sted i vannet’ og grund femininum ‘mark, slette’

Betydning og bruk

  1. jordoverflate, mark, bakke
    Eksempel
    • bryte grunn
  2. jordeiendom, landområde
    Eksempel
    • på annen manns grunn;
    • på norsk grunn;
    • avstå grunn til kommunen
  3. fast fjell eller berg
    Eksempel
    • grunn av gneis
  4. Eksempel
    • skipet gikk på grunn;
    • bli trukket av grunnen
  5. Eksempel
    • svarte bokstaver på hvit grunn
  6. jordfast underlag, fundament;
    Eksempel
    • grave grunnen til et hus;
    • brenne ned til grunnen;
    • bygge på solid grunn
  7. årsak, motiv, grunnlag
    Eksempel
    • ha skjellig grunn til mistanke;
    • du har vel dine grunner;
    • jeg har ingen grunn til å tro på henne;
    • av en eller annen uforklarlig grunn;
    • det var ikke uten grunn at han byttet jobb

Faste uttrykk

  • av den grunn
    derfor
    • sjefen er på reise og kan av den grunn ikke være med på dagens møte
  • fast grunn under føttene
    • beina på landjorda (etter en periode til sjøs)
      • to dager igjen til vi får fast grunn under føttene
    • i overført betydning: trygt sted, trygg tilstand eller posisjon
      • jeg har endelig begynt å få fast grunn under føttene igjen;
      • de strevde med å finne fast grunn under føttene
  • gå til grunne
    ødelegges, gå fortapt;
    bukke under
  • gård og grunn
    • gård (1, 1) med bygninger og dyrkingsjord
      • gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
    • alt en eier
      • spille seg fra gård og grunn;
      • tape både gård og grunn
  • i bunn og grunn
    helt igjennom, dypest sett, egentlig
    • hun er i bunn og grunn et sympatisk menneske
  • i grunnen
    egentlig, alt i alt
    • det er i grunnen en enkel oppgave;
    • rommet ble i grunnen ganske fint
  • legge til grunn
    ha som utgangspunkt eller forutsetning
    • legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
  • ligge til grunn
    være årsak til eller grunnlag for
    • hendelsene som ligger til grunn for rapporten;
    • materialet som ligger til grunn for analysen
  • på grunn av
    som følge av;
    forkortet pga.
    • hun kan ikke delta på grunn av sykdom
  • på gyngende grunn
    i en usikker situasjon eller tilstand
    • forsvaret var på gyngende grunn i andre omgang av kampen
  • rå grunnen
    ha den sterkeste posisjonen;
    herske, dominere
    • om våren er det løvetannen som rår grunnen;
    • det er optimismen som rår grunnen i partiet;
    • han rår grunnen alene
Artikkelside

gård og grunn

Betydning og bruk

  1. gård (1, 1) med bygninger og dyrkingsjord
    Eksempel
    • gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
  2. alt en eier
    Eksempel
    • spille seg fra gård og grunn;
    • tape både gård og grunn
Artikkelside

glissando 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av glissando (2

Betydning og bruk

det å spille eller synge glissando (2
Eksempel
  • utstrakt bruk av glissando;
  • glissandoer og crescendoer skaper stemning i musikken
Artikkelside

funk, fønk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

musikksjanger med elementer av jazz, blues, soul og rock kjennetegnet av tydelige synkoperte rytmer
Eksempel
  • spille funk
Artikkelside

furioso

adverb

Opphav

fra italiensk, opprinnelig fra latin ‘rasende’; beslektet med furie

Betydning og bruk

i musikk: vilt, lidenskapelig
Eksempel
  • spille furioso på pianoet
Artikkelside

full

adjektiv

Opphav

norrønt fullr

Betydning og bruk

  1. med maksimalt innhold;
    fylt (til randen)
    Eksempel
    • et fullt glass med vann;
    • ha fullt program;
    • være full av ideer;
    • gjestelisten er full;
    • ha hendene fulle av kopper og glass
  2. fullstending, komplett, hel, uavgrenset
    Eksempel
    • oppgi fullt navn;
    • være ansatt i full stilling;
    • jeg mener det i fullt alvor!
    • være i sin fulle rett;
    • stå i full blomst;
    • ha full kontroll på alle detaljene;
    • være ved full bevissthet
    • brukt som adverb
      • stå fullt på høyde;
      • tro fullt og fast på;
      • ikke fullt så mye
  3. Eksempel
    • drikke seg full;
    • av barn og fulle folk får en høre sannheten;
    • dørgende full

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mye stemme en har;
    så høyt en kan
    • skrike av full hals
  • for fulle mugger
    av all sin kraft;
    fullt ut;
    for fullt
    • sette i gang for fulle mugger
  • for fullt
    med alt en har;
    med toppfart
    • hun satset for fullt på musikken;
    • maskinen går for fullt
  • fullt hus
    • sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
      • spille for fullt hus
    • i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
    • beste mulige resultat
      • hun skåret fullt hus
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • ha fullt opp av
    ha rikelig av
  • ha hendene fulle
    ha mye å gjøre;
    være travel
  • i fullt mål
    rikelig, fullstendig
  • like fullt
    ikke desto mindre;
    likevel, enda
    • det ble like fullt en forferdelig dårlig kamp
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • til fulle
    så det holder
    • rapporten bekrefter til fulle mistankene vi hadde
Artikkelside

låt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lát; jamfør låte

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det er fin låt i fela
  2. (lite) musikkstykke, melodi;
    Eksempel
    • spille en låt;
    • skrive nye låter
Artikkelside

uhyre 2

adjektiv

Opphav

lavtysk un(ge)hure ‘ublid, veldig’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en uhyre flodbølge
  2. som adverb, brukt forsterkende:
    Eksempel
    • spille en uhyre stor rolle
Artikkelside

Nynorskordboka 37 oppslagsord

tasle, tatle 1

tasla, tatla

verb

Opphav

lydord; kanskje samanheng med tase (3

Tyding og bruk

  1. gå smått;
    Døme
    • det taslar bak huset
  2. spille tid;
    arbeide seint;
    Døme
    • gå og tasle og ikkje få seg ferdig
Artikkelside

søle 2

søla

verb

Opphav

kanskje samanheng med saur

Tyding og bruk

  1. Døme
    • no må du ikkje søle så fælt;
    • søle til kleda sine
    • (lage og) bruke (dårleg) rusdrikk
      • han sølte og drakk litt
  2. Døme
    • søle bort tida, pengane sine, livet sitt
Artikkelside

svabbe

svabba

verb

Opphav

same opphav som lågtysk swabben ‘plaske i væte’; truleg lydord

Tyding og bruk

  1. spille vatn, væske
    Døme
    • svabbe med vaskefilla
  2. rote, vasse i væte
    Døme
    • svabbe i våt snø
Artikkelside

spilt

adjektiv

Opphav

norrønt spilltr; eigenleg perfektum partisipp av spille (2

Tyding og bruk

  1. øydelagd;
Artikkelside

spillvatn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. vatn som går til spille ved til dømes eit turbinanlegg
  2. brukt, ureina vatn
Artikkelside

spillsam

adjektiv

Tyding og bruk

lett å spille;
som det går mykje til spille av
Artikkelside

spill

substantiv inkjekjønn

Opphav

av spille (2

Tyding og bruk

  1. det å kaste bort;
    Døme
    • spill av tid, pengar
  2. noko som blir spilt;
    Døme
    • spill på fabrikken
Artikkelside

spilkum

substantiv hankjønn

Opphav

etter lågtysk spölküme ‘spylekum’; med innverknad frå spille (1

Tyding og bruk

liten bolle
Artikkelside

sove

sova

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt sofa

Tyding og bruk

  1. liggje i ein medvitslaus kviletilstand;
    liggje i søvn, motsett vake (2, 1)
    Døme
    • sove som ein stein – sove tungt;
    • sove middag – ta seg ein lur etter middag;
    • sove bort tida – spille (med soving);
    • sove over (seg) – forsove seg;
    • sove ut rusen
    • i presens partisipp:
      • ikkje kome sovande til noko – ikkje utan hardt arbeid
  2. vere dorsk, sløv;
    følgje dårleg med
    Døme
    • sitje og sove i timane
    • ikkje vere i bruk
      • lova har sove sidan 1930
  3. dovne bort
    Døme
    • armen min søv

Faste uttrykk

  • sove inn
    sovne, døy
  • sove på
    tenkje over (noko) (eigenleg til neste dag)
  • sove ut
    kvile, styrkje seg med soving
Artikkelside

sløse

sløsa

verb

Opphav

samanheng med slusk

Tyding og bruk

klatte (2) bort;
Døme
  • sløse med pengane, sukkeret;
  • sløse bort tida
Artikkelside
Side 2 av 34