Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
81 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

symfonisk dikt

Betydning og bruk

orkesterverk i én sats som søker å skildre hendelser, situasjoner, stemninger og lignende;
Artikkelside

rulle opp

Betydning og bruk

tegne, skildre; avsløre;
Se: rulle
Artikkelside

symfonisk

adjektiv

Betydning og bruk

som er særegen for eller minner om en symfoni

Faste uttrykk

  • symfonisk dikt
    orkesterverk i én sats som søker å skildre hendelser, situasjoner, stemninger og lignende
Artikkelside

svartmale

verb

Betydning og bruk

skildre, framstille pessimistisk
Eksempel
  • opposisjonen svartmaler situasjonen
Artikkelside

surrealisme

substantiv hankjønn

Opphav

fransk av sur ‘over’

Betydning og bruk

kunstretning som prøver å skildre det underbevisste sjeleliv og drømmeverdenen
Artikkelside

sosialrealisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

retning innenfor moderne kunst som har til hovedoppgave å skildre arbeidsfolk, gjerne med politisk tendens
Artikkelside

skilderi

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk; se skildre

Betydning og bruk

ofte nedsettende: tegning, maleri
Artikkelside

rulle 3

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • rulle en tønne;
    • bilen rullet nedover;
    • rulle over ende
  2. Eksempel
    • rulle tøy, åkeren
  3. gå i bølgegang
    Eksempel
    • havet ruller mot stranda;
    • fartøyet rullet sterkt – beveget seg fra side til side
  4. om lyd: drønne, rumle lenge
    Eksempel
    • tordenen ruller;
    • rulle på r-ene – til forskjell fra skarre
  5. lage (noe som ligner) kule eller rull
    Eksempel
    • rulle en sigarett;
    • rulle sammen et teppe;
    • rulle på seg – øke (raskt)
  6. få noe sammenrullet til å åpne seg
    Eksempel
    • rulle ned en gardin;
    • rulle ut et kart;
    • filmen rullet opp rystende perspektiver;
    • politiet har rullet opp en tyveribande – avslørt

Faste uttrykk

  • rulle opp
    tegne, skildre; avsløre
Artikkelside

futurisme

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk futurismo

Betydning og bruk

italiensk kunst- og litteraturretning fra 1909 som ville skildre mangfoldet i det moderne samfunnet
Artikkelside

framstille, fremstille

verb

Betydning og bruk

  1. føre fram
    Eksempel
    • framstille for retten
  2. gjengi kunstnerisk, gi et bilde av, skildre, illustrere;
    Eksempel
    • maleriet framstiller et norsk vinterlandskap;
    • romanen framstiller livet i en drabantby;
    • framstille objektivt;
    • jeg har hørt det framstilt på en annen måte
  3. Eksempel
    • framstille gass;
    • papir framstilles av tremasse
Artikkelside

Nynorskordboka 57 oppslagsord

måle 2

måla

verb

Opphav

norrønt mála; av lågtysk malen

Tyding og bruk

  1. dekkje med måling
    Døme
    • måle huset;
    • måle stolen kvit
  2. lage målarstykke
    Døme
    • måle landskapsbilete;
    • Kitty Kielland har måla ‘Torvmyr’
  3. i overført tyding: framstille, uttrykkje, skildre
    Døme
    • han målar situasjonen temmeleg svart;
    • redsla stod måla i andletet hennar

Faste uttrykk

  • måle fanden på veggen
    svartmåle stoda eller framtida
  • måle med brei pensel
    skildre i kraftige og tydelege ordelag
  • måle seg inn i eit hjørne
    sjølv vere skuld i at ein hamnar i ein vanskeleg situasjon
  • måle seg
    sminke seg
  • måle ut
    skildre på ein levande og utførleg eller overdriven måte
    • måle ut om studentlivet
Artikkelside

måle med brei pensel

Tyding og bruk

skildre i kraftige og tydelege ordelag;
Sjå: måle, pensel
Artikkelside

klukk 3

interjeksjon

Opphav

lydord

Tyding og bruk

lydord for å skildre klukkande lyd
Døme
  • klukk, klukk! sa høna;
  • klukk! høyrde vi frå bekken
Artikkelside

som så

Tyding og bruk

brukt til å skildre storleik;
Sjå: som
Døme
  • treet var vel så høgt som så
Artikkelside

som 2

subjunksjon

Opphav

norrønt sem; seint norrønt som og sum

Tyding og bruk

  1. brukt ved samanlikning;
    som liknar, på same måten som;
    Døme
    • arbeide søndag som måndag;
    • svart som ein feiar;
    • det var som fanden;
    • vere blid som alltid;
    • ingenting var som før;
    • vere som ein far for ein;
    • sitje som på nåler;
    • han pusta som ein blåsebelg;
    • rekne nokon som sin eigen;
    • som det står skrive
  2. brukt om eigenskap, rolle eller kategori
    Døme
    • her leikte eg som barn;
    • som forfattar har ho gjort det godt;
    • han jobbar som sjukepleiar;
    • du er minst like smart som eg er;
    • metall som gull, sølv og kopar
  3. brukt om føremål eller oppgåve
    Døme
    • bruke noko som mønster;
    • bruke ein stokk som våpen;
    • få noko som gåve;
    • tene som ei orsaking
  4. innleier ei leddsetning som uttrykkjer måte, tilstand eller grunngjeving
    Døme
    • du skulle skamme deg, som du syter;
    • som stoda er no, held vi oss heime;
    • kom som du er;
    • trøytt som han var, gjekk han rett i seng
  5. innleier ei leddsetning som uttrykkjer handling, utvikling eller tid;
    etter kvart som, medan
    Døme
    • som dagane gjekk, vart det lysare;
    • som vi sat der og prata, gjekk det i døra
  6. innleier ei adjektivisk leddsetning (tidlegare kalla relativsetning som seier noko om eit anna ledd i same frase
    Døme
    • den kona som du ser der borte, er naboen min;
    • bladet, som var dyrt, hadde fine bilete;
    • den garden som han var oppvaksen på;
    • hit som vi no er komne;
    • det er eg som har gjort det;
    • det gjekk gale, noko som var venta
  7. brukt saman med adverb i superlativ for å forsterke
    Døme
    • medan dei slost som verst;
    • som oftast er vi på hytta i helgene;
    • han var innom som snarast
  8. brukt i utrop for å uttrykkje høg grad
    Døme
    • som du tullar;
    • å, som det lyser;
    • som eg har sakna deg!

Faste uttrykk

  • som om
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
    • det såg ut som om lynet hadde slått ned;
    • ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
  • som så
    brukt til å skildre storleik
    • treet var vel så høgt som så
Artikkelside

farmakope

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk poiein ‘lage, forfatte, skildre’

Tyding og bruk

offisiell katalog med rettleiing om korleis legemiddel skal lagast til og brukast
Artikkelside

indeks

substantiv hankjønn

Opphav

av latin index, av indicare; jamfør indikere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • slå opp i indeksen;
    • den katolske kyrkja har ein indeks over forbodne bøker;
    • denne boka skulle hatt ein betre indeks
  2. i statistikk: tal som blir samanlikna med ein basisverdi (ofte 100), nytta til å skildre talmessig utvikling over tid og til å samanlikne ulike fenomen;
  3. i økonomi: indeks (2) over utviklinga i kursverdi i ein gjeven periode
    Døme
    • indeksen på Oslo Børs stig
  4. i matematikk: tal eller bokstav som blir sett til nede eller oppe til høgre ved bokstavsymbol for å skilje storleikar av same slag
    Døme
    • a1, a2, an;
    • a1, a2, a3
  5. kjenneteikn;
  6. merke eller visar for avlesing av ein skala på kikert, sekstant og liknande
Artikkelside

karakterisere

karakterisera

verb

Opphav

gjennom fransk, frå gresk kharakterizein; jamfør karakter

Tyding og bruk

  1. Døme
    • krig og uro karakteriserer stoda
  2. framstille særpreget ved noko;
    skildre
    Døme
    • karakterisere resultatet som bra
Artikkelside

informere

informera

verb

Opphav

av latin informare ‘forme, lage, skildre’

Tyding og bruk

gje opplysning (om noko);
opplyse, underrette
Døme
  • informere om noko;
  • vere godt informert;
  • han vart informert om saka gjennom avisene
  • brukt som adjektiv
    • ein informert debatt

Faste uttrykk

  • informert samtykke
    samtykke frå pasient etter å ha fått informasjon om den helsehjelpa som blir tilbode
Artikkelside

informant

substantiv hankjønn

Opphav

av latin informans, av informare ‘forme, lage, skildre’

Tyding og bruk

person som informerer;
Døme
  • informanten stiller opp for eit intervju
Artikkelside
Side 2 av 6