Bokmålsordboka
skildre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skildre | skildrer | skildra | har skildra | skildr!skildre! |
| skildret | har skildret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skildra + substantiv | skildra + substantiv | den/det skildra + substantiv | skildra + substantiv | skildrende |
| skildret + substantiv | skildret + substantiv | den/det skildrede + substantiv | skildrede + substantiv | |
| den/det skildrete + substantiv | skildrete + substantiv | |||
Opphav
fra tysk egentlig ‘male våpenskjold’Betydning og bruk
- foreldet: male (2, 2), avbilde (2
- fortelle om, beskrive
Eksempel
- i boka skildrer han barndommen sin