Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
561 treff
Bokmålsordboka
295
oppslagsord
plusside
,
pluss-side
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
positiv side
;
fordel
(2)
;
motsatt
minusside
Eksempel
alle forslagene hadde sine
plussider
og minussider
Artikkelside
plog
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
plógr
Betydning og bruk
redskap til å pløye åker med
Eksempel
pløye jorda med plog
redskap til å brøyte og rydde vei med
;
jamfør
snøplog
Eksempel
plogen kaster snøen til side
formasjon eller stilling som ligner en
plog
(2)
;
jamfør
ploge
Eksempel
grågåsa flyr i
plog
;
skiløperen står i plog ned bakkene
Faste uttrykk
legge under plogen
pløye opp
;
dyrke opp
Artikkelside
pleuritt
,
plevritt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
plevritˊt
Opphav
fra
latin
;
av
gresk
pleura
‘side’
Betydning og bruk
brysthinnebetennelse
Artikkelside
overstyre
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
sette til side
;
bestemme over
Eksempel
utvalget føler seg overstyrt av departementet
;
automatikken kan
overstyres
av brukeren
Artikkelside
overføre
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
føre fra ett sted til et annet
Eksempel
fangen skal
overføres
til kretsfengselet
;
summen
overføres
til neste side
;
de har overført eiendommen til barna
vise, sende
Eksempel
overføre
en fotballkamp i fjernsynet
Artikkelside
overside
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
side som vender opp
Eksempel
oversiden av bordplata
side som ligger høyest
Eksempel
på oversiden av veien
Artikkelside
singelplate
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
liten grammofonplate med én melodi på hver side
;
singel
(
2
II
, 1)
;
til forskjell fra
langspillplate
Artikkelside
all
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
allr
Betydning og bruk
hel, uten unntak
;
i fullt omfang
Eksempel
bruke
all
fritiden sin på idrett
;
få alt høyet i hus
;
få med alle foreldrene
;
det er tydelig for
all
verden
;
spise opp
all
maten
;
i
all
framtid
;
i all evighet
;
all slags folk
;
han forstod ikke alt de sa
;
hun har vært konservativ all sin tid
;
i alle fall
i (altfor) stor mengde
Eksempel
være lei av alt bråket
;
hvorfor alt dette oppstyret?
la oss slippe all denne sytinga
størst mulig, største
Eksempel
med
all
mulig velvilje
;
i
all
hast
;
det er
all
grunn til bekymring
hva som helst
;
enhver form for
Eksempel
all mat er ikke like god
;
alle ting fikk større betydning
;
alt håp er ute
;
det går over all forstand
hver eneste
;
hver og en
Eksempel
ikke
alle
dager er like
;
alle
mann på dekk!
slik har det vært gjort i alle år
;
det er på
alle
måter et godt tilbud
;
se en sak fra alle sider
brukt som substantiv:
alle
og enhver
;
alles
øyne hvilte på henne
;
alle må registrere seg
brukt som substantiv i
nøytrum
entall
:
allting
(
2
II)
;
det hele
;
det eneste
Eksempel
alt er ikke sagt i denne saken
;
alt var bedre før
;
ikke for alt i verden!
alt vel!
alt i orden
;
alt eller ingenting
;
det rareste av alt
;
være med på alt som er gøy
;
musikken betyr alt for ham
;
det var alt for i dag
;
alt som var igjen
brukt foran relativsetning: så mye som
Eksempel
vi sprang alt det vi orket
;
de gjorde alt de kunne
Faste uttrykk
all PR er god PR
all (offentlig) oppmerksomhet er bra
all sin dag
all sin tid
;
hele livet
hun hadde stelt med kyr all sin dag
all ting
det hele
;
alt mulig
;
jamfør
allting
(
2
II)
han styrer med all ting her
;
all ting ble bedre etterpå
;
da kan all ting skje
alle sammen
mest om personer: alle (av et visst antall)
alle sammen møtte opp
;
kjære alle sammen!
alle var der
bestemte (kjente) personer som en venter skal være til stede ved en begivenhet, møtte opp
alt annet enn
slett ikke
hun var alt annet enn blid
alt etter
i samsvar med
;
avhengig av
alt etter forholdene
;
det er alt etter som en tar det
alt i alt
i det store og hele
;
til sammen
alt i alt kan vi være godt fornøyd
;
alt i alt var det en fortjent seier
alt mellom himmel og jord
alt mulig
alt sammen
det hele
;
det som skal regnes med
du får alt sammen for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle mennesker en kan tenke seg (i et bestemt område, ved en bestemt hendelse)
feie all tvil til side
overbevise alle
framfor alt
mer enn noe annet
;
først og fremst
i all enkelhet
på en enkel måte
;
uten noe ekstra
i all korthet
helt kort (sagt)
planen går i all
korthet
ut på følgende:…
i alle måter
på alle vis
ha det godt i alle måter
i alt
til sammen
;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kommer til alt
etter at alt er sagt og gjort
over all forventning
svært bra
over alle hauger
langt borte
;
langt av sted
på alle fire
på kne og hender
krabbe på alle fire
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke ble ingen alvorlig skadet
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen
én for alle og alle for én
slik at hver enkelt har fullt ansvar
én gang for alle
slik at en ikke behøver å gjenta det
nå har jeg sagt det én gang for alle
;
betale én gang for alle
Artikkelside
offside
2
II
adverb
Uttale
åfˊfsaid
Opphav
fra
engelsk
Betydning og bruk
på feil side
;
ute av spill
;
jamfør
offside
(
1
I)
Eksempel
være
offside
;
bli spilt
offside
Artikkelside
for
5
V
preposisjon
Opphav
norrønt
fyr
,
fyrir
;
jamfør
fore
(
1
I)
Betydning og bruk
foran
(1)
,
framfor
(1)
,
nær
(
2
II
, 1)
Eksempel
stå for tur
;
ha
for
hånden
;
holde for nese
;
ligge for døden
;
for bordenden
;
bind for øynene
;
møte for retten
;
suse for ørene
;
det svartnet for øynene
brukt som adverb:
se seg for
;
ta seg for
med utgangspunkt i, i forhold til
Eksempel
øst for elva
;
sør for Stad
;
til side for målet
;
til venstre for bokhylla
til støtte, gagn for
Eksempel
stemme for noe
;
streve for noe
;
til forsvar for freden
;
svare for seg
;
for
eller imot EU
;
leve og ånde
for
naturvern
;
kan du vaske den for meg?
jeg har ryddet for deg
med hensyn til, når det gjelder
Eksempel
godt
for
helsa
;
mat
for
mons
;
det er noe
for
oss
;
bilen gikk tom
for
bensin
;
med fare
for
livet
;
hurra
for
17. mai!
ord
for
dagen
;
passe seg for ulven
;
dette ble vanskelig for meg
;
det gjelder for alle
med formål om
Eksempel
legge seg for å hvile
;
dra hjem for å spise
;
delta for å vinne
;
dra til hytta for å stå på ski
;
gå på skolen for å lære
;
kjøpe kake for å feire
;
ringe for å spørre om råd
;
for sikkerhets skyld
på grunn av
Eksempel
være kjent for musikken sin
;
bli straffet
for
noe
;
bli lei seg
for
noe
;
for
din skyld
;
hva gråter du for?
som er beregnet på, tiltenkt
Eksempel
filosofi for viderekomne
;
politikk for folk flest
;
mat for vanlige folk
;
løsninger for en annen tid
sett ut fra, i relasjon til
;
med tanke på
Eksempel
være klok for alderen
;
det er varmt for årstiden
ved tildeling av egenskap eller identitet
;
som
(2)
Eksempel
ta
for
god fisk
;
gi seg ut
for
;
ha
for
vane
;
si
for
spøk
;
for
eksempel
;
nå mener jeg det for alvor
i uttrykk for måte eller redskap
Eksempel
falle
for
sverd
;
gå
for
full maskin
;
sove
for
åpent vindu
;
sydd
for
hånd
i uttrykk for tid
Eksempel
nå
for
tiden
;
han er ansatt
for
to år
;
for
fire år siden
;
venner
for
livet
i uttrykk rekkefølge:
Eksempel
for det første
;
for fjerde gang
;
ord
for
ord
;
skritt
for
skritt
i uttrykk for pris, vederlag
;
mot
(
3
III
, 13)
Eksempel
få 100 kr
for
umaken
;
ikke
for
noen pris
;
det var billig for en genser
;
ikke
for
alt i verden
mest i faste uttrykk: i stedet for
Eksempel
steiner
for
brød
;
få syn
for
sagn
;
øye
for
øye, tann
for
tann
;
én gang
for
alle
;
la nåde gå
for
rett
;
rette baker for smed
i utrop:
Eksempel
for et vær!
for en fin sang!
nå kommer du her, for pokker!
for svarte svingende!
brukt som
adverb
:
altfor
(1)
, i overkant
Eksempel
kjøpe for mye mat
;
nå går det
for
vidt
;
holde seg
for
god til
;
det er
for
dumt!
sove for lenge
;
nå er det for seint
;
det blir for langt å sykle
Faste uttrykk
for det om
fordi om, selv om
jeg kan vel gå for det om du blir hjemme?
for det
derfor
(1)
for det skal du få svi!
til tross for
;
likevel
det gikk bra for det
Artikkelside
Nynorskordboka
266
oppslagsord
all
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
allr
Tyding og bruk
heil, utan unntak
;
i fullt omfang
Døme
bruke all fritida til idrett
;
få alt høyet i hus
;
få med alle foreldra
;
det er tydeleg for all verda
;
ete opp all maten
;
i all framtid
;
all slags folk
;
han forstod ikkje alt dei sa
;
ho har vore konservativ i all si tid
i (altfor) stor mengd
Døme
vere lei av alt bråket
;
kvifor alt dette oppstyret?
lat oss sleppe all denne sytinga
størst mogleg, største
Døme
med all mogleg velvilje
;
i all hast
;
det er all grunn til å nekte
kva som helst
;
kvar einaste form for
Døme
all mat er ikkje like god
;
alle ting
–
allting
;
all von er ute
;
det går over all forstand
;
over all forventing
kvar einaste
;
kvar og ein
Døme
ein gong for alle
;
ikkje alle dagar er like
;
alle mann på dekk!
slik har det vore gjort i alle år
;
det er eit godt tilbod på alle måtar
;
sjå ei sak frå alle sider
brukt som substantiv
alle må registrere seg
;
alle var der
slutt
(
2
II)
,
forbi
Døme
dagen er all
brukt som substantiv i nøytrum
eintal
:
allting
(
2
II)
;
det heile
;
det einaste
Døme
alt er ikkje sagt i denne saka
;
alt var betre før
;
ikkje for alt i verda!
alt vel!
alt i orden
;
alt eller ingenting
;
det raraste av alt
;
vere med på alt som er gøy
;
fotballen er alt for henne
;
det var alt for i dag
;
alt som var igjen
kollektivt
om folk
alt som kan krype og gå
brukt framfor relativsetning: så mykje som
Døme
vi sprang alt det vi orka
;
dei gjorde alt dei kunne
Faste uttrykk
all igjennom
heilt ut
;
heilt igjennom
bli kald all igjennom
all PR er god PR
all (offentleg) merksemd er bra
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
all ting
det heile
;
alt mogleg;
jamfør
allting
(
2
II)
han styrer med all ting her
;
all ting vart slik som dei ønskte seg
;
da kan all ting skje
alle saman
mest om personar: alle (av eit visst tal)
;
dei som er rekna med
dei kom, alle saman
;
kjære alle saman!
alle slag
så mange
eller
fleire sortar enn ventande
;
all
slags
alle slag varer å sjå på
alt anna enn
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn lette
alt i alt
i det store og heile
;
til saman
alt i alt kan vi vere godt nøgde
;
alt i alt var det ein fortent siger
alt mellom himmel og jord
alt mogleg
alt saman
det heile
;
det som skal reknast med
du får alt saman for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle menneske ein kan tenkje seg (i eit bestemt område, ved ei bestemt hending)
feie all tvil til side
overtyde alle
framfor alt
meir enn noko anna
;
først og fremst
i all æve
for alltid
i alle måtar
på alle vis
ein staut kar i alle måtar
i alt
til saman
;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kjem til alt
etter at alt er sagt og gjort
over alle haugar
langt borte
;
langt av stad
på alle fire
på kne og hender
krype på alle fire
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
éin for alle og alle for éin
slik at kvar enkelt har fullt ansvar
éin gong for alle
slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
seie det éin gong for alle
;
betale éin gong for alle
Artikkelside
overside
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
side som vender opp
Døme
oversida av bordplata
;
flyndreauga sit på oversida
side som ligg høgst
Døme
på oversida av vegen
Artikkelside
overstyre
2
II
overstyra
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
setje til side
;
bestemme over
Døme
automatikken kan overstyrast av brukaren
;
utvalet kjende seg overstyrt av departementet
Artikkelside
offside
2
II
adverb
Uttale
åfˊfsaid
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
på feil side
;
ute av spel
;
jamfør
offside
(
1
I)
Døme
stå offside
;
bli spela offside
Artikkelside
blad
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
blað
Tyding og bruk
tynn, oftast flat, grøn plantedel som veks ut frå ein stengel
eller
ei grein
Døme
alltidgrøne blad
;
blad og blom
;
fotosyntesen går føre seg i dei grøne blada
som etterledd i ord som
begerblad
kronblad
lauvblad
noko tynt og flatt som minner om eit
blad
(1)
Døme
bladet på ein kniv
som etterledd i ord som
barberblad
fotblad
stykke papir (med
eller
utan tekst) som har eit visst format
;
ark
(
3
III
, 1)
,
side
(3)
Døme
siste blada i boka er borte
;
ei skriveblokk med 100 blad
;
spele frå bladet
periodisk publikasjon
;
jamfør
avis
(1)
Døme
aviser og blad
som etterledd i ord som
medlemsblad
vekeblad
Faste uttrykk
ta bladet frå munnen
snakke rett ut
;
seie klart frå
to blad
brukt om to personar med same etternamn
to blad Berg
Artikkelside
for
6
VI
preposisjon
Opphav
norrønt
fyr, fyrir
;
jamfør
føre
(
3
III)
Tyding og bruk
framfor
(1)
,
nær
(
2
II)
Døme
stå for døra
;
stå for tur
;
midt for nasen på dei
;
stire fram for seg
;
halde for nasen
;
liggje for døden
;
for bordenden
;
ha for handa
;
møte for retten
;
bind for auga
;
suse for øyra
;
det svartna for auga
brukt som adverb
sjå seg for
;
ta seg for
i høve til
Døme
aust for elva
;
sør for Stad
;
til side for målet
;
til høgre for vindauget
til støtte
eller
gagn for
Døme
er du for eller imot?
eg er for å gå dit
;
tale for noko
;
streve for noko
;
leve og ande for jobben
;
til forsvar for freden
;
svare for seg
;
kan du vaske bordet for meg?
eg har rydda for deg
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
godt for helsa
;
det er viktig for mora
;
dette blir vanskeleg for meg
;
det same gjeld for alle
;
vere blind for farane
;
til glede for dei
;
gjere det lett for kvarandre
;
for moro skuld
;
gå tom for bensin
;
passe seg for ulven
;
ord for dagen
med føremål om
Døme
leggje seg for å kvile
;
gå heim for å ete
;
delta for å vinne
;
dra til fjells for å gå på ski
;
gå på skulen for å lære
;
kjøpe kake for å feire
;
ringje for å spørje om råd
på grunn av
Døme
vere kjend for bøkene sine
;
få straff for noko
;
ikkje sove for bråket
;
kva græt du for?
som er meint for, tiltenkt
Døme
fysikk for grunnskulen
;
politikk for folk flest
;
stønad for sjuke
;
tankar for ei anna tid
sett ut ifrå, i relasjon til
;
med tanke på
Døme
vere klok for alderen
;
det er kaldt for årstida
ved tildeling av eigenskap eller identitet
;
som
(
2
II
, 2)
Døme
døype guten for Ola
;
ta for god fisk
;
gje seg ut for rikmann
;
rekne for intelligent
;
finne for godt å reise
;
ha for vane
;
for eksempel
;
seie for visst
i uttrykk for måte eller reiskap
Døme
grave for hand
;
jobbe for eiga maskin
;
liggje for anker
;
gå for full fart
i uttrykk for tid
Døme
for lenge sidan
;
for to år sidan
;
dei drog for to minutt sidan
i uttrykk for rekkjefølgje
Døme
for det første
;
for tredje gong
;
steg for steg
;
time for time
i uttrykk for pris eller vederlag
;
mot
(
3
III
, 13)
Døme
100 kroner for jakka
;
betale fleire tusen kroner for billetten
;
det er dyrt for eit teppe
;
ikkje for alt i verda
mest i faste uttrykk: i staden for
Døme
få steinar for brød
;
rette bakar for smed
;
få syn for segn
i spørjesetningar
Døme
kva for hus er dette?
kva for nokon?
kva for ein sykkel har du?
i utrop:
Døme
for eit vêr!
for ein triveleg person!
no kjem du her, for pokker!
for svarte svingande!
brukt som
adverb
:
altfor
(1)
, i overkant
Døme
kjøpe for mykje mat
;
reint for gale
;
halde seg for god til slikt
;
ikkje vite for vel
;
sove for lenge
;
det er for seint no
;
det kjem for få folk
;
det er for langt å gå
Faste uttrykk
for det om
fordi om, jamvel om
eg kan vel dra for det om du blir heime?
for det
derfor
(1)
for det skal du få svi
trass i
;
likevel
det gjekk bra for det
Artikkelside
pagina
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
Tyding og bruk
side eller sidetal i bok
eller liknande
;
forkorta
p.
Artikkelside
drag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
dra
Tyding og bruk
det å dra
;
tak
(
2
II
, 2)
,
rykk
(1)
,
strøk
(1)
Døme
eit drag på aksla
;
eit drag med aksla
;
gjere nokre drag med penselen
;
gjere nokre drag med bogen
lag til å arbeide
;
sving
(4)
,
dreis
(1)
Døme
ikkje ha rette draget
tiltrekking
,
dragnad
Døme
kjenne drag mot noko
;
kjenne drag mot nokon
sug
(1)
Døme
eit drag av pipa
som etterledd i ord som
andedrag
sig
(1)
,
fart
(2)
Døme
kome i draget
kald luftstraum,
trekk
(
2
II)
Døme
drag frå døra
roleg rørsle,
strøyming
(
1
I)
Døme
drag i vatnet
;
drag i lufta
som etterledd i ord som
straumdrag
linje
,
kontur
Døme
i grove
eller
store drag
som etterledd i ord som
andletsdrag
hovuddrag
side, (karakteristisk) detalj, eigenskap, særsvip
Døme
eit typisk drag
;
eldre drag i målet
langvoren terrengformasjon
som etterledd i ord som
elvedrag
høgdedrag
vassdrag
slag
(
1
I
, 1)
,
rapp
(
5
V)
Døme
gje eit drag over nakken
;
få eit drag over nakken
reiskap til å dra køyretøy
eller
plog med
Faste uttrykk
ha draget på
ha tekke på
han hadde draget på gutane
i fulle drag
fullt, heilt ut
nyte i fulle drag
Artikkelside
passgang
substantiv
hankjønn
passgonge
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
pass
(
2
II)
Tyding og bruk
ganglag hos somme firføtte dyr der framfoten og bakfoten blir flytta samstundes på same side
Artikkelside
passasjerside
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
side av eit køyretøy der det er plass for passasjer
;
til skilnad frå
førarside
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 30
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100