Avansert søk

30 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

hvilemodus

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. tilstand der elektronisk eller elektrisk utstyr har koblet ut strømmen til enhetene (for eksempel til skjerm, projektor, radio), men ikke til minnet (1
  2. avslappet tilstand
    Eksempel
    • kroppen er i hvilemodus

impuls

substantiv hankjønn

Opphav

av latin impulsus ‘støt, tilskyndelse’, av impellere ‘støte til, skyve fram’

Betydning og bruk

  1. innskytelse, innfall
    Eksempel
    • handle ut fra en plutselig impuls
  2. idé eller inspirasjon som setter i gang en utvikling eller prosess
    Eksempel
    • de er påvirket av impulser fra utlandet;
    • skifte miljø og få nye impulser
  3. kortvarig støt av elektrisk energi;
  4. i fysikk: produkt av en kraft og den tiden kraften virker;

etterslag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i musikk: avslutning av en trille (2
Eksempel
  • sangen skal ha klar puls og markering av etterslag

turniké, turnike

substantiv intetkjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

bind som er lagt rundt en legemsdel og strammet til med en dreiepinne for å stanse en (puls)åreblødning;

uregelmessig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. ikke regelmessig, ujevn
    Eksempel
    • ha uregelmessig puls;
    • leve uregelmessig
  2. i språkvitenskap: som ikke følger vanlige bøyningsregler
    Eksempel
    • uregelmessige substantiv, verb;
    • uregelmessig bøyning

Nynorskordboka 15 oppslagsord

etterslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i musikk: avslutning av ei trille (2
Døme
  • sangen skal ha klar puls og markering av etterslag

kvilepuls

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

puls når ein er i ro

kvilemodus

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tilstand der elektronisk eller elektrisk utstyr har kopla ut straumen (til dømes til skjerm, projektor, radio), men ikkje til minnet (1
  2. Døme
    • få pulsen ned i kvilemodus
  3. avslappa tilstand
    Døme
    • gruppa er for tida i kvilemodus

uregelrett

adjektiv

Tyding og bruk

  1. ikkje regelrett;
    avvikande, ujamn
    • uregelrett puls
  2. i språkvitskap: som fell utanom dei vanlege bøyingstypane
    • uregelrett substantiv, verb, fleirtal, fortid, komparativ, bøying

turnike, turniké

substantiv inkjekjønn

Uttale

-keˊ

Opphav

frå fransk; av turnere

Tyding og bruk

band(asje) som blir stramma med ein dreiepinne og blir brukt til å stanse (puls)årebløding med