Avansert søk

103 treff

Bokmålsordboka 54 oppslagsord

motivasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk; jamfør motivere

Betydning og bruk

det å være motivert for noe;
lyst til å handle på en bestemt måte
Eksempel
  • mangle motivasjon for langvarig skolegang

nød

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt nauð(r)

Betydning og bruk

  1. vanskelig situasjon;
    fare, krise
    Eksempel
    • være i nød
  2. stor mangel;
    fattigdom, lidelse;
    savn
    Eksempel
    • lide nød;
    • avhjelpe nøden i verden

Faste uttrykk

  • ha ingen nød
    ikke være noen fare
    • det har ingen nød
  • i nøden skal en kjenne sine venner
    sanne venner hjelper en om en får det vanskelig
  • med nød og neppe
    med stor møye;
    bare så vidt
  • nød lærer naken kvinne å spinne
    en finner en løsning når en er i en vanskelig situasjon
  • når nøden er størst, er hjelpen nærmest
    når alt ser vanskelig ut, kan det være at en får hjelp
  • til nød
    i nødsfall;
    i verste fall
  • være i nød for
    mangle
    • vi er i nød for folk som kan stille til valg

være i nød for

Betydning og bruk

mangle;
Se: nød
Eksempel
  • vi er i nød for folk som kan stille til valg

mankere

verb

Opphav

gjennom nederlandsk, fra fransk manquer; opprinnelig av latin mancus ‘vanfør, ufullstendig’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det mankerer 50 kroner
  2. Eksempel
    • hva mankerer det deg?

mangletre

substantiv intetkjønn

Opphav

av mangle (2

Betydning og bruk

fjøl med håndtak som en ruller manglestokken fram og tilbake med

manglebrett

substantiv intetkjønn

Opphav

av mangle (2 og brett (2

Betydning og bruk

det skulle bare mangle

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke at noe er sagt eller gjort med glede eller som en selvfølge;
Se: mangle

manglestokk

substantiv hankjønn

Opphav

av mangle (2

Betydning og bruk

rund stokk til å vikle lintøy på når det skal mangles

indiskresjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør indiskré

Betydning og bruk

det å mangle diskresjon;
det å være løsmunnet eller taktløs
Eksempel
  • det forekom en del indiskresjoner i boka

være kjemisk fri for

Betydning og bruk

mangle fullstendig;
Eksempel
  • en valgkamp nesten kjemisk fri for personangrep

Nynorskordboka 49 oppslagsord

vere i naud for

Tyding og bruk

mangle;
Sjå: naud
Døme
  • vere i naud for arbeidsplassar

naud, nød

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt nauð(r)

Tyding og bruk

  1. vanskeleg situasjon;
    fare, krise
    Døme
    • vere i naud
  2. stor mangel;
    fattigdom, armod;
    skort
    Døme
    • lide naud;
    • yte bistand der nauda er størst
  3. tvingande grunn
    Døme
    • eg har ikkje naud til å gjere det

Faste uttrykk

  • ha inga naud
    ikkje vere nokon fare
    • det har inga naud
  • i nauda skal ein venene røyne
    sanne vener hjelper ein om ein får det vanskeleg
  • med naud og neppe
    knapt nok;
    berre så vidt
  • med nauda
    knapt nok;
    så vidt
  • naud lærer naken kvinne å spinne
    ein finn ei løysing når ein er i ein vanskeleg situasjon
  • når nauda er størst, er hjelpa nærmast
    når alt ser vanskeleg ut, kan det vere at ein får hjelp
  • til naud
    i naudsfall, i verste fall
  • vere i naud for
    mangle
    • vere i naud for arbeidsplassar

mangletre

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mangle (2

Tyding og bruk

fjøl med handtak som ein rullar manglestokken att og fram med

det skulle berre mangle

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje at noko er sagt eller gjort med glede eller som noko sjølvsagt;
Sjå: mangle

mankere

mankera

verb

Opphav

gjennom nederlandsk, frå fransk manquer; opphavleg av latin mancus ‘vanfør, ufullstendig’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det mankerer 50 kroner
  2. Døme
    • kva mankerer det deg?

manglestokk

substantiv hankjønn

Opphav

av mangle (2

Tyding og bruk

rund stokk til å vikle lintøy kring når det skal manglast

manglebrett

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mangle (2 og brett (2

Tyding og bruk

konsentrasjonsevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne til å kunne konsentrere seg
Døme
  • mangle konsentrasjonsevne

konsistens

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå mellomalderlatin; av latin consistere ‘stanse, stå fast’

Tyding og bruk

  1. grad av fastleik i ein masse
    Døme
    • stoffa har ulik konsistens;
    • vere laus i konsistensen;
    • fisken er fast i konsistensen
  2. i overført tyding: det å vere konsistent (2)
    Døme
    • mangle ideologisk konsistens

indiskresjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør indiskré

Tyding og bruk

det å mangle diskresjon;
det å vere lausmunna;
Døme
  • forfattaren vart kritisert for alle indiskresjonane i boka