Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
51 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

faite, fighte

verb

Uttale

faiˋte

Opphav

av engelsk fight

Betydning og bruk

kjempe intenst
Eksempel
  • skøyteløperen faitet friskt på oppløpssiden
Artikkelside

impresjonisme

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk , av impression ‘inntrykk’; fra latin imprimere ‘trykke i eller på, innprente’

Betydning og bruk

kunstretning som søker å gjengi sanseinntrykk friskt og spontant slik kunstneren umiddelbart oppfatter dem, og uten tanke på virkelighetens mange detaljer
Artikkelside

skyte fra hofta

Betydning og bruk

  1. skyte raskt mens en støtter et håndvåpen mot hofta
    Eksempel
    • i westernfilmer skytes det friskt fra hofta
  2. kommentere uten å tenke seg om;
    tippe (4, 1), prøve seg
    Eksempel
    • mange skyter fra hofta i mangel på gode argumenter
Artikkelside

plastisk operasjon

Betydning og bruk

operasjon som går ut på å rette på medfødte eller ervervede misdannelser ved hjelp av friskt vev;
Artikkelside

opp med nebbet!

Betydning og bruk

friskt mot!
Se: nebb
Artikkelside

vær 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt veðr

Betydning og bruk

  1. tilstand i atmosfæren med hensyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
    Eksempel
    • godvær, klarvær, regnvær, sommervær, vintervær;
    • pent, stygt, kaldt, varmt, godt, dårlig, ustadig vær;
    • det er kaldt, varmt i været
  2. (høyere) luft(lag)
    Eksempel
    • hendene i været!
    • stige til værs;
    • jenta har skutt i været – vokst raskt;
    • svare bort i været – meningsløst;
    • i hytt og vær – se hytt
  3. sterk vind (og nedbør)
    Eksempel
    • været stod på fra havet;
    • gå, seile mot været
    • i overført betydning:
      • det følger et friskt vær med ham
  4. Eksempel
    • trekke været;
    • ta etter været;
    • ta været fra noen (og) hver
  5. Eksempel
    • hunden hadde været av en bjørn

Faste uttrykk

  • be om godt vær
    be om nåde
  • i hardt vær
    i vansker på grunn av press, angrep eller lignende
    • han er i hardt vær etter avsløringene;
    • oljeindustrien er ute i hardt vær
  • komme under vær med
    (ved omveier) få rede på noe (hemmelig)
  • ligge på været
    ligge omtrent stille mot vinden
  • snakke om vær og vind
    snakke om løst og fast
Artikkelside

skyte

verb

Opphav

norrønt skjóta, egentlig ‘sette i rask bevegelse’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skyte inn penger – betale inn;
    • skyte inn en bemerkning – føye, smette inn;
    • skyte slåa for døra;
    • skyte ut båten
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
  2. Eksempel
    • skyte fram brystet
    • strekke i været
      • katta skyter rygg
    • stikke (2, 4)
      • et nes skyter ut i vannet;
      • fjelltoppen skjøt i været foran oss
    • strekke, sende ut
      • hennes øyne skjøt lyn;
      • fjordene skyter sine armer inn i landet
  3. Eksempel
    • skyte fart – (begynne å) gjøre god fart;
    • skyte fram som en kule;
    • skyte forbi i stor fart
    • stige (2
      • et håp skjøt opp i meg;
      • rødmen skjøt opp i ansiktet
    • refleksivt:
  4. sende av sted, avfyre skudd
    Eksempel
    • skyt ikke på pianisten – se pianist;
    • de ble skutt ned og drept;
    • skyte mål i ballspill;
    • skyte (på) blink;
    • skyte med skarpt;
    • skyte skudd på skudd;
    • skyte en pil etter en
    • refleksivt:
  5. Eksempel
    • skyte noen utescener til en film
  6. Eksempel
    • skyte bort en fjellknaus
  7. drive fram, sette
    Eksempel
    • skyte knopper, nye skudd
    • sette skudd, spire
      • åkeren har skutt
    • vokse (2
      • skal si han skyter i været

Faste uttrykk

  • helt skutt
    segneferdig av tretthet
  • skutt sats
    i typografi: sats med forstørret linjeavstand
  • skyte fra hofta
    • skyte raskt mens en støtter et håndvåpen mot hofta
      • i westernfilmer skytes det friskt fra hofta
    • kommentere uten å tenke seg om;
      tippe (4, 1), prøve seg
      • mange skyter fra hofta i mangel på gode argumenter
  • skyte fra seg
    vise (noe) fra seg
  • skyte fram
    skyve bakover i tid;
    framskyte
  • skyte hjertet opp i livet
    ta mot til seg
  • skyte over målet
    bruke for sterke virkemidler og derfor mislykkes;
    overdrive
  • skyte på
    også: utsette for kritikk
  • skyte sammen
    samle sammen
  • skyte seg inn under
    dekke seg bak
  • skyte seg
    drepe seg med skytevåpen
  • skyte til
    legge til
  • skyte ut
    utsette; også: vrake
Artikkelside

blod

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt blóð

Betydning og bruk

  1. hos mennesker og høyerestående dyr: rød kroppsvæske som hjertet pumper gjennom kroppen, og som fører oksygen og andre næringsstoffer til kroppscellene og avfallsstoffer bort fra dem
    Eksempel
    • gi blod;
    • skjære seg til blods;
    • slåss så blodet renner;
    • våge liv og blod
  2. i overført betydning: livskraft (1), temperament
    Eksempel
    • ha hett blod i årene
  3. blod (1) som symbol for slektsegenskaper
    Eksempel
    • det flyter noen dråper russisk blod i årene hennes;
    • han har arvet farens urolige blod;
    • være prins av blodet

Faste uttrykk

  • blod er tykkere enn vann
    slektskap betyr mer enn vennskap
  • blått blod
    brukt i uttrykk for å være av adelig opprinnelse
    • ha blått blod i årene;
    • være av blått blod
  • eget kjøtt og blod
    egne etterkommere
  • friskt blod
    nye og yngre krefter
  • få blod på tann
    finne stor tilfredsstillelse ved noe slik at en gjerne fortsetter med det
  • gi kjøtt og blod til
    gi liv, form til et skjelett, en struktur;
    gestalte, framstille
  • gå noen i blodet
    bli en del av noens natur
    • rutinen hadde gått ham i blodet
  • med kaldt blod
    uten skrupler
  • sette vondt blod mellom
    så splid, uvennskap mellom
  • slå kaldt vann i blodet på noen
    dempe sterke følelser hos noen
Artikkelside

grønnsvær

substantiv intetkjønn

Opphav

av dansk svor

Betydning og bruk

tett, sammenhengende dekke med friskt gress;
Eksempel
  • en hage av tett grønnsvær
Artikkelside

grønn

adjektiv

Opphav

norrønt grǿnn; beslektet med gro

Betydning og bruk

  1. som har en farge som friskt gress (og som ligger mellom gult og blått i fargespekteret)
    Eksempel
    • grønt gress;
    • grønne epler;
    • ha på seg en grønn kjole;
    • den grønne øya
  2. med blek ansiktsfarge som tyder på at en er syk, uvel eller utilpass
    Eksempel
    • være grønn i ansiktet av kvalme;
    • bli grønn av sjalusi
  3. Eksempel
    • grønne bær;
    • sylte grønne tomater
  4. om person: ung, uerfaren
    Eksempel
    • i hans grønne ungdom;
    • være grønn på et område
  5. med mål om å beskytte natur og klima;
    miljøvennlig
    Eksempel
    • utvikle en grønn politikk;
    • grønn turisme;
    • grønne verdier;
    • arbeide for en grønn omstilling av transportsektoren

Faste uttrykk

  • ergre seg grønn
    ergre seg forferdelig
  • gresset er alltid grønnere på den andre siden av gjerdet
    det andre har, virker bedre enn det en selv har
  • grønn av misunnelse
    svært misunnelig
  • grønn bølge
    • samordnet lysregulering slik at en får grønt lys (1) i flere kryss på rad
    • politisk strømning som legger vekt på grønn (5) politikk
  • grønn energi
  • grønn lunge
    grøntområde
    • ta vare på byens grønne lunger
  • grønn mann
    lysende grønn menneskefigur i trafikklys som markerer klart for fotgjengere
    • vente på grønn mann i lyskrysset
  • grønn revolusjon
    • innføring av nye hardføre sorter av korn, mais og ris som gir stor produksjonsøkning i landbruket
      • Indias grønne revolusjon på 60-tallet gjorde landet selvforsynt
    • gjennomgripende endring i mer miljøvennlig retning;
      grønt skifte
      • solvarmeanleggene gir håp om en grønn revolusjon
  • grønn stær
    øyesykdom der det indre væsketrykket i øyet øker
  • grønt lys
    • trafikklys som varsler klar bane
    • klarsignal, tillatelse
      • få grønt lys til bygging av gasskraftverk
  • grønt skifte
    gjennomgripende endring i mer miljøvennlig retning
    • få næringslivet til å delta i det grønne skiftet;
    • et grønt skifte vil kreve store mengder fornybar energi
  • i det grønne
    ute i naturen;
    i det fri
  • love gull og grønne skoger
    love rikdom eller andre goder
  • sove på sitt grønne øre
    sove godt
Artikkelside

Nynorskordboka 24 oppslagsord

blod

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt blóð

Tyding og bruk

  1. hos menneske og høgareståande dyr: raud kroppsvæske som hjartet pumpar gjennom blodårene, og som fører oksygen og andre næringsemne til kroppscellene og avfallsstoff bort frå dei
    Døme
    • gje blod;
    • skjere seg til blods;
    • blodet spruta da grisen vart stukken
  2. i overført tyding: livskraft (1), huglag, temperament
    Døme
    • heitt blod;
    • setje blodet i brann
  3. avstamming, skyldskap
    Døme
    • av same blod

Faste uttrykk

  • blod er tjukkare enn vatn
    slektskap betyr meir enn venskap
  • blått blod
    brukt i uttrykk for å ha adeleg opphav
    • ha blått blod i årene;
    • ei kvinne av blått blod
  • eige kjøt og blod
    eigne etterkomarar
  • friskt blod
    nye og yngre krefter
  • få blod på tann
    bli sterkt oppteken av noko og ha hug til å halde fram med det
  • gå nokon i blodet
    bli ein del av nokon
    • arbeidet har gått han i blodet
  • med kaldt blod
    utan skruplar;
    roleg og med overlegg
  • setje vondt blod mellom
    skape uvilje eller harme mellom
  • slå kaldt vatn i blodet på nokon
    dempe sterke kjensler hos nokon
Artikkelside

nebb

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

same opphav som norrønt nef ‘nase, nebb’

Tyding og bruk

  1. spiss, hornkledd del av kjevepartiet hos fuglar og somme andre dyr
    Døme
    • staren hadde ein makk i nebbet
  2. brukt skjemtande om munn eller nase (1
  3. ting som har form som eit nebb (1);
    jamfør sausenebb

Faste uttrykk

  • bleik om nebbet
    om andletsutrykk: redd og rådvill
  • henge med nebbet
    vere motlaus
  • kvar fugl syng med sitt nebb
    • alle syng på sin måte, så godt dei kan
    • alle gjør ting på sin måte
  • med nebb og klør
    med alle middel ein har
    • kjempe med nebb og klør i forsvar
  • opp med nebbet!
    friskt mot!
Artikkelside

minne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt minni

Tyding og bruk

  1. evne til å minnast;
    Døme
    • ha godt minne;
    • sitere noko frå minnet;
    • hendinga beit seg fast i minnet
  2. noko ein minnest
    Døme
    • ha gode minne;
    • friske opp att gamle minne;
    • den kvelden vart eit minne for livet;
    • lyse fred over minnet til nokon
  3. noko som minner ein om ein person, ei hending eller liknande
    Døme
    • dette biletet skal du få til minne om meg;
    • ruinane er eit minne om krigen;
    • ei tale til minne om den avlidne

Faste uttrykk

  • dra seg til minnes
    hugse på, minnast
  • gå av minne
    bli gløymd
  • ha i friskt minne
    hugse noko godt
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan hugse
  • leggje seg på minne
    setje seg føre å hugse noko
Artikkelside

landliv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

liv på landet (1
Døme
  • leve eit friskt landliv
Artikkelside

plastisk kirurgi

Tyding og bruk

det å rette på sjukt eller vanskapt kroppsvev, til dømes med å operere inn friskt vev frå ein annan stad i kroppen;
Sjå: plastisk
Artikkelside

opp med nebbet!

Tyding og bruk

friskt mot!
Sjå: nebb
Artikkelside

herleg

adjektiv

Opphav

av lågtysk herlik, mellomhøgtysk her ‘fornem’, samanheng med herre (1; jamfør òg norrønt harðla ‘mykje, særs’

Tyding og bruk

  1. vedunderleg, praktfull, strålande
    Døme
    • ein herleg sommar;
    • ei herleg kjensle;
    • eit herleg måltid;
    • det herlegaste utsyn til fjord og fjell
    • brukt som adverb
      • det smakte herleg;
      • det duftar så herleg reint og friskt
  2. monaleg, kraftig;
    stor
    Døme
    • få ein herleg omgang juling;
    • ei herleg blanding av nytt og gammalt
Artikkelside

havvatn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vatn (1) i eller frå havet
Døme
  • friskt havvatn
Artikkelside

grøn

adjektiv

Opphav

norrønt grǿnn; samanheng med gro (2

Tyding og bruk

  1. som har ein farge som friskt gras (og som ligg mellom gult og blått i fargespekteret)
    Døme
    • grønt gras;
    • grøne enger;
    • ei grøn jakke;
    • den grøne øya
  2. med bleik andletsfarge som tyder på at ein er sjuk, uvel eller utilpass
    Døme
    • bli grøn av kvalme;
    • bli grøn av sinne
  3. Døme
    • grøne bær;
    • sylte grøne tomatar
  4. om folk: urøynd, ung
    Døme
    • han er for grøn til denne stillinga;
    • i min grøne ungdom
  5. med mål om å verne om natur og klima;
    miljøvenleg
    Døme
    • grøne politikarar;
    • grøne verdiar;
    • satse på grøne arbeidsplassar

Faste uttrykk

  • ergre seg grøn
    ergre seg fælt
  • graset er alltid grønare på andre sida av gjerdet
    det andre har, verkar betre enn det ein sjølv har
  • grøn av misunning
    svært misunneleg
  • grøn bølgje
    • samordna lysregulering slik at ein får grønt lys (1) i fleire kryss på rad
    • politisk straumdrag som legg vekt på grøn (5) politikk
  • grøn energi
  • grøn lunge
    grøntområde
    • folk treng grøne lunger å gå tur i
  • grøn mann
    lysande grøn menneskefigur i trafikklys som markerer at det er klart for fotgjengarar
    • kome seg over vegen medan det er grøn mann
  • grøn revolusjon
    • det å føre inn nye hardføre sortar av korn, mais og ris som gjev stor produksjonsauke i landbruket
      • den grøne revolusjon i Asia
    • gjennomgripande endring i meir miljøvenleg retning;
      grønt skifte
      • byrje på ein grøn revolusjon med overgang til meir miljøvenleg teknologi
  • grøn stær
    augesjukdom med sterkt væsketrykk i det indre av auget
  • grønt lys
    • trafikklys som varslar klar bane
    • klarsignal, løyve
      • få grønt lys for å setje i verk planen
  • grønt skifte
    gjennomgripande endring i meir miljøvenleg retning
    • vere budd på det grøne skiftet;
    • eit grønt skifte krev eit heilskapleg grønt tankesett
  • i det grøne
    ute i naturen;
    i det fri
  • love gull og grøne skogar
    love rikdom eller andre gode
Artikkelside

trekvit

adjektiv

Tyding og bruk

gulkvit som friskt trevyrke
Døme
  • trekvit kjøkeninnreiing
Artikkelside
Side 2 av 3