Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
189 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

snill som et lam

Betydning og bruk

uskyldig, harmløs;
godmodig;
Se: lam
Eksempel
  • han er litt rar, men snill som et lam
Artikkelside

lam 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lamb

Betydning og bruk

  1. unge av sau opp til ettårsalderen
    Eksempel
    • slippe lammene ut på fjellbeite
  2. Eksempel
    • en vin som passer til lam og svin
  3. i kristen symbolikk: Kristus, Guds sønn
    Eksempel
    • Guds lam

Faste uttrykk

  • snill som et lam
    uskyldig, harmløs;
    godmodig
    • han er litt rar, men snill som et lam
Artikkelside

kuriøs

adjektiv

Opphav

av latin curiosus ‘nysgjerrig’

Betydning og bruk

rar;
Eksempel
  • et kuriøst påfunn
Artikkelside

kjenne 2

verb

Opphav

norrønt kenna; beslektet med kunne

Betydning og bruk

  1. vite hvem noen er, identifisere;
    ha kunnskap om;
    være godt inne i
    Eksempel
    • kjenne noen godt;
    • kjenne igjen stemmen;
    • de kjente henne på ganglaget;
    • politiet kjenner til saken
  2. oppfatte med sansene;
    merke, føle (2)
    Eksempel
    • kjenne smerte;
    • de kjente en rar lukt;
    • hun kjenner seg uvel
  3. sanse inni seg;
    Eksempel
    • kjenne sorg;
    • hun kjente på presset;
    • få kjenne følgene av feiltrinnet
  4. røre ved, ta på, føle (1);
    undersøke, prøve
    Eksempel
    • kjenne på stoffkvaliteten;
    • de kjente på brygget
  5. Eksempel
    • bli kjent skyldig

Faste uttrykk

  • kjenne etter
    undersøke med sanser eller følelser
    • kjenne etter om det gjør vondt noe sted
  • kjenne på seg
    ha en forutanelse om noe
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
Artikkelside

knoll

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knollr ‘knoll, fjellknatt’

Betydning og bruk

  1. oppsvulmet del av rot eller stengel med opplagsnæring
  2. hode, skalle
    Eksempel
    • være litt rar i knollen;
    • få et slag i knollen
Artikkelside

ikke se ut

Betydning og bruk

være fæl, rar å se på;
Se: se
Artikkelside

hjemmestrikket, heimestrikka, heimestrikket, hjemmestrikka

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som en har strikket selv
    Eksempel
    • er den genseren kjøpt eller hjemmestrikket?
  2. i overført betydning: som en har skapt selv;
    klossete, primitiv, rar
    Eksempel
    • en hjemmestrikket livsfilosofi;
    • hjemmestrikkede politikere
Artikkelside

grimase

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; beslektet med grime (1

Betydning og bruk

fordreining av ansiktet;
geip, rar mine
Eksempel
  • skjære grimaser
Artikkelside

underlig

adjektiv

Opphav

norrønt undarligr

Betydning og bruk

Eksempel
  • den fremmede så underlig ut;
  • det er ikke underlig at han er glad;
  • underlig nok gikk det bra
Artikkelside

sær

adjektiv

Opphav

norrønt sér, egentlig ‘for seg, særskilt’, dativ av refleksivt pronomen tredje person

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være sær av seg;
    • ha sære meninger
  2. Eksempel
    • nå må du ikke bli sær
Artikkelside

Nynorskordboka 157 oppslagsord

det er rart med det

Tyding og bruk

brukt som ettertenksam eller undrande stadfesting;
Sjå: rar
Døme
  • det er rart med det, men ein ven seg til det meste
Artikkelside

mykje rart

Tyding og bruk

mykje forskjellig;
Sjå: rar
Døme
  • ha mykje rart i skuffene
Artikkelside

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin rarus ‘sjeldsynt’

Tyding og bruk

  1. som er uvanleg og derfor vekkjer undring eller merksemd;
    merkeleg, underleg, pussig;
    påfallande
    Døme
    • rare fakter;
    • ein rar kar;
    • her skal du få sjå noko rart!
    • eg kjenner meg så rar
    • brukt som adverb:
      • ho spring så rart;
      • det ser rart ut
  2. triveleg, hyggjeleg, artig;
    moro
    Døme
    • det var rart å sjå deg att!

Faste uttrykk

  • det er rart med det
    brukt som ettertenksam eller undrande stadfesting
    • det er rart med det, men ein ven seg til det meste
  • ikkje rar
    ikkje god;
    dårleg, ring
    • helsa var ikkje rar;
    • han fekk ikkje rare hjelpa;
    • det er ikkje rare greiene
  • mykje rart
    mykje forskjellig
    • ha mykje rart i skuffene
Artikkelside

ikkje rar

Tyding og bruk

ikkje god;
dårleg, ring;
Sjå: rar
Døme
  • helsa var ikkje rar;
  • han fekk ikkje rare hjelpa;
  • det er ikkje rare greiene
Artikkelside

professor

substantiv hankjønn

Uttale

profesˊsor, i fleirtal profesˊsorar; profesoˊrar

Opphav

frå latin, av profiteri ‘undervise offentleg’

Tyding og bruk

(tittel for) forskar og lærar av høgaste rang ved eit universitet eller ein høgskule
Døme
  • ho er professor i botanikk
Artikkelside

kurator

substantiv hankjønn

Uttale

kuraˊtor, i fleirtal kuraˊtorar; kuratoˊrar

Tyding og bruk

  1. kunstkunnig person som vel ut kunst til kunstutstilling eller kunstsamling;
    jamfør kuratere
  2. person som tek vare på interessene til ein annan person;
    verje (1, 1). formynder;
Artikkelside

lubrikator

substantiv hankjønn

Uttale

lubrikaˊtor, i fleirtal lubrikaˊtorar eller lubrikatoˊrar

Opphav

av latin lubricus ‘glatt, glidande’

Tyding og bruk

automatisk smørjeapparat i ein motor eller maskin
Artikkelside

merkeleg

adjektiv

Opphav

norrønt merkiligr

Tyding og bruk

  1. påfallande;
    rar, underleg
    Døme
    • eit merkeleg innfall;
    • eit merkeleg samantreff;
    • det er merkeleg kor seint det går
    • brukt som adverb
      • eg nådde bussen, merkeleg nok;
      • ho tok det merkeleg roleg
  2. særeigen;
    interessant
    Døme
    • ei merkeleg hending
Artikkelside

mentor

substantiv hankjønn

Uttale

menˊtor, i fleirtal menˊtorar eller mentoˊrar

Opphav

etter gresk Mentor, namnet til Odyssevs’ ven, som var rådgjevar for sonen hans

Tyding og bruk

(eldre og) erfaren person som underviser, rettleier og gjev råd;
Artikkelside

pastor

substantiv hankjønn

Uttale

pasˊtor, i fleirtal pasˊtorar; pastoˊrar

Opphav

frå latin ‘hyrding’

Tyding og bruk

tittel for prest, særleg i protestantiske kyrkjer
Artikkelside
Side 2 av 16