Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
76 treff
Bokmålsordboka
39
oppslagsord
skje
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
lavtysk
(
ge
)
schen
Betydning og bruk
hende, finne sted
Eksempel
det
skjedde
en ulykke
gå i oppfyllelse
Eksempel
la din vilje
skje
bli til del
Eksempel
gud
skje
lov
Artikkelside
glipp
1
I
,
glepp
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
glippe
(
1
I
, 1)
(med ski)
Eksempel
jeg hadde litt glipp i skiene
feil som skyldes dårlig kontroll eller manglende konsentrasjon
Eksempel
en teknisk glipp
;
navnene ble offentliggjort ved en
glipp
;
det har skjedd en liten glipp
Artikkelside
rede
1
I
substantiv
hankjønn
Opphav
av
rede
(
4
IV)
Faste uttrykk
få rede på
få kjennskap til
han fikk rede på planene
gjøre rede for
greie ut om
;
redegjøre for
hun gjør grundig rede for hva som har skjedd
ha rede på
ha kjennskap til
jeg har ikke rede på fotball
holde rede på
ha oversikt over
de holder rede på hva som skjer
ta rede på
finne ut
ta rede på hvem som eier bilen
Artikkelside
gjøre rede for
Betydning og bruk
greie ut om
;
redegjøre for
;
Se:
rede
Eksempel
hun gjør grundig rede for hva som har skjedd
Artikkelside
dag
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dagr
;
beslektet
med
døgn
Betydning og bruk
del av døgnet da det er lyst
Eksempel
dag
og natt
;
midt på lyse
dagen
;
dagen
gryr
;
arbeide mens det er
dag
brukt i hilsen
Eksempel
god dag!
ha en fin dag!
arbeidsdag
Eksempel
arbeide halv dag
;
være ferdig for
dagen
døgn som tidsrom
Eksempel
for tre dager siden
;
om 14
dager
;
året har 365
dager
døgn som tidspunkt
;
dato
Eksempel
hver
dag
;
neste
dag
;
i
dag
brukt om ubestemt tidsangivelse
Eksempel
en svart
dag
;
en
dag
hendte det at …
;
en vakker
dag
er alt slutt
;
her en
dag
tid akkurat nå
Eksempel
dagens
tilbud
;
dagens
rett
;
dagens
ungdom
;
dagen
i
dag
i
flertall
: brukt om tidsrom
Eksempel
i våre
dager
;
i gamle
dager
;
leve herrens glade
dager
;
det kommer dager etter disse
;
den gamle låven har sette bedre dager
i flertall: liv, levetid
Eksempel
han er blitt pratsom på sine gamle dager
brukt som etterledd i
flertall
i navn på arrangement
eller
kampanje som varer i minst to dager
Eksempel
Oslodagene
Faste uttrykk
all sin dag
all sin tid
;
hele livet
hun hadde stelt med kyr all sin dag
dagen derpå
dagen etter en større fest eller rangel
dags dato
i dag
per dags dato
;
til dags dato har det ikke skjedd
;
med virkning fra dags dato
den dag i dag
ennå
vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
en av dagene
med det første
;
snart
jeg stikker innom en av dagene
gi en god dag i
ikke bry seg om
;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
ha dagen
være heldig, lykkes
ingen så ut til å ha dagen
her om dagen
nylig
her om dagen dukket han opp
i alle dager
i uttrykk for undring
i alle dager, hva er dette for noe
;
hva i alle dager var det som skjedde?
hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
i disse dager
nå, hvilken dag som helst
klart som dagen
innlysende
budskapet er klart som dagen
komme for en dag
vise seg, bli kjent, åpenbart
sannheten vil komme for en dag
legge for dagen
vise
han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
nå om dagen
nå for tiden
nå til dags
nå for tiden
opp ad dage
svært lik (en slektning)
hun er sin mor opp ad dage
opp i dagen
på jordoverflaten
;
synleg
nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
tydelig, klart fram
konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
se dagens lys
bli til; bli født
avtalen så dagens lys for 35 år siden
;
han så dagen lys på et sykehus i London
ta av dage
drepe
være dags for
være tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag siden jeg så henne
Artikkelside
ramse opp
Betydning og bruk
si noe (utenatlært) raskt og mekanisk
;
remse opp
;
Se:
ramse
Eksempel
ramse opp navn på alle gatene i byen
;
hun ramset opp alt som hadde skjedd
Artikkelside
ramse
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
si noe (utenatlært) raskt og mekanisk
;
lekse opp, regne opp
Eksempel
han ramset i vei
Faste uttrykk
ramse opp
si noe (utenatlært) raskt og mekanisk
;
remse opp
ramse opp navn på alle gatene i byen
;
hun ramset opp alt som hadde skjedd
Artikkelside
produksjonsfeil
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
feil eller skade som har skjedd i produksjonen av en vare
Eksempel
det var alvorlige produksjonsfeil på bilen
Artikkelside
takk og pris
Betydning og bruk
brukt for å uttrykke lettelse eller takknemlighet
;
heldigvis
;
Se:
pris
,
takk
Eksempel
takk og pris for at det ikke har skjedd noe galt
;
sånn er det takk og pris ikke i Norge
Artikkelside
pris
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
príss
‘ære, ros, stas, prakt’
,
gjennom
lavtysk
,
fra
gammelfransk
;
av
latin
pretium
‘verdi’
Betydning og bruk
pengesum en betaler for en vare eller tjeneste
;
verdi i penger
;
kostnad
Eksempel
prisen
på melk
;
store hytter ligger høyt i
pris
;
kjøpe noe til lav
pris
;
være verdt sin
pris
utmerkelse for særlig god innsats
;
premie i konkurranse
Eksempel
dele ut priser i litteratur og musikk
;
de norske løperne tok første og andre
pris
det å
prise
(
3
III)
noe eller noen
;
ros, lovprising
Eksempel
synge fedrelandets
pris
Faste uttrykk
for enhver pris
uavhengig av konsekvensene
ikke for noen pris
absolutt ikke, slett ikke
sette pris på
verdsette, like
;
sette høyt
ta prisen
være best
;
utmerke seg
takk og pris
brukt for å uttrykke lettelse eller takknemlighet
;
heldigvis
takk og pris for at det ikke har skjedd noe galt
;
sånn er det takk og pris ikke i Norge
Artikkelside
Nynorskordboka
37
oppslagsord
skje
verb
Vis bøying
Opphav
lågtysk
(
ge
)
schen
Tyding og bruk
bere til, gå føre seg, hende
det skjedde ei ulykke
bli til del
gud skje lov
Artikkelside
grunde
grunda
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
grune
Tyding og bruk
tenkje (vel og lenge), fundere, spekulere
;
gruvle
(
1
I)
,
gruble
Døme
gå og grunde på livet
;
grunde ut ei løysing
;
dei låg og grunda på det som hadde skjedd
brukt som adverb
‘nei,’ sa han grundande
;
ho stirde grundande ut i lufta
Artikkelside
gruble
grubla
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
grubeln
,
opphavleg
‘grave’
Tyding og bruk
vere i djupe tankar
;
tenkje grundig
;
spekulere
(1)
,
grunde
,
gruvle
(
1
I)
Døme
eg grubla lenge over det som hadde skjedd
;
gå og gruble på vanskelege spørsmål
brukt som adjektiv
ein grublande romantikar
Artikkelside
oppsvulming
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det at noko har svulma opp eller auka i omfang
Døme
ei oppsvulming av årringane på treet
;
det har skjedd ei oppsvulming av verksemda dei siste åra
Artikkelside
merke
2
II
merka
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
leggje nøye merke til, gje gaum
Døme
merk orda mine!
bli var, kjenne, gå åt
;
røyne
(
2
II
, 1)
Døme
merke ei uvanleg lukt
;
det kan ikkje merkast på han at han er opprørt
;
det har skjedd mykje sidan sist, det vil du få merke
Faste uttrykk
ikkje la seg merke med
ikkje vise reaksjon
merke seg
innprente seg (noko), feste i minnet
vel å merke
legg særleg merke til dette
du kan gå ut og leike, vel å merke når du har rydda opp
Artikkelside
mørkne
mørkna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
myrkna
;
av
mørk
Tyding og bruk
bli mørk eller mørkare
Døme
ho har mørkna i håret
bli kveld eller natt
;
skymast
Døme
det mørknar tidleg om vinteren
i overført tyding: få eit alvorleg, dystert eller sint uttrykk i ansiktet
;
jamfør
mørk
(4)
Døme
han mørkna da han høyrde kva som hadde skjedd
Faste uttrykk
mørkne ute
ikkje kome seg i hus før mørkeret kjem
Artikkelside
krut
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
krut
, kortform av
bussenkrut
‘børsekrydder’
Tyding og bruk
eksplosivt stoff brukt mellom anna til drivmiddel i skytevåpen
Døme
kuler og krut
som etterledd i ord som
lauskrut
svartkrut
i overført tyding: kraft, energi
Døme
ein kar med krut i
;
ei sak med mykje politisk krut
Faste uttrykk
halde krutet tørt
vere budd på kamp
ikkje ha funne opp krutet
vere dum eller godtruen
ikkje spare på krutet
ikkje vere atterhalden med å bruke sterke verkemiddel
;
kome med sterke utsegner
han sparte ikkje på krutet da han fortalde kva som hadde skjedd
skyte med laust krut
kome med sterke påstandar som det ikkje er hald i
Artikkelside
ikkje spare på krutet
Tyding og bruk
ikkje vere atterhalden med å bruke sterke verkemiddel
;
kome med sterke utsegner
;
Sjå:
krut
Døme
han sparte ikkje på krutet da han fortalde kva som hadde skjedd
Artikkelside
kryssforhøyr
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
kryss
(
1
I)
Tyding og bruk
avhøyr av vitne der både aktor og forsvarar stiller spørsmål
i
overført tyding
: grundig utspørjing
Døme
venene ville høyre alt om det som var skjedd, og utsette henne for reine kryssforhøyret
Artikkelside
som helst
Tyding og bruk
det skal vere
;
i det heile
;
Sjå:
helst
Døme
kven som helst kan ha teke han
;
kva som helst kan ha skjedd
;
ho kan vere kvar som helst
;
eg veit ikkje noko som helst om dette
;
eg fekk inga som helst forklaring
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100