Bokmålsordboka
glipp 2, glepp
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en glepp | gleppen | glepp | gleppene |
en glipp | glippen | glipp | glippene |
Betydning og bruk
- det å glippe en enkelt gang
- feil som skyldes manglende kontroll eller oversikt
Eksempel
- navnene ble offentliggjort ved en glipp