Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
174 treff
Bokmålsordboka
24
oppslagsord
om lag
adverb
Betydning og bruk
omtrent, cirka
Eksempel
et hotell med om lag 100 rom
Artikkelside
pel
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
pegel
‘målemerke’
Betydning og bruk
gammelt
hulmål
, om lag
¼
liter
Artikkelside
osman
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
navnet
til den tyrkiske høvdingen
Osman I
, om lag 1299–1324, som grunnla Det osmanske riket
Betydning og bruk
om eldre forhold: tyrker som tilhørte Det osmanske riket
Artikkelside
generasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
generare
, ‘avle, skape’
;
av
generere
Betydning og bruk
hvert ledd, kull i en slekt
Eksempel
tre generasjoner under samme tak
som etterledd i ord som
foreldregenerasjon
mellomgenerasjon
folk (i samfunnet) på om lag samme alder
Eksempel
vår
generasjon
;
forrige
generasjon
som etterledd i ord som
dessertgenerasjon
menneskealder
Eksempel
for en
generasjon
siden
;
i to
generasjoner
enkelt ledd i
generasjonsveksel
(industri)produkt som er utviklet på grunnlag av tidligere produkter
Eksempel
et tredje
generasjons
edb-anlegg
;
en ny
generasjon
ski
Artikkelside
omtrent
adverb
Opphav
av
lavtysk
um
(
me
)
trent
, av
trent
‘omkrets, grense’
Betydning og bruk
om lag
;
cirka
Eksempel
omtrent
30 deltakere
nesten
Eksempel
være
omtrent
ferdig
Artikkelside
omkring
preposisjon
Opphav
norrønt
umkring
(
is
)
Betydning og bruk
i ring rundt
Eksempel
sitte
omkring
bordet
;
ta
omkring
noen
i forbindelse med
Eksempel
gjøre seg tanker
omkring
et emne
utenom
Eksempel
snakke
omkring
selve problemet
nære ved
;
om lag
Eksempel
det var
omkring
0°
;
omkring
år 1900
brukt som
adverb
: rundt (til alle kanter)
Eksempel
se seg
omkring
;
gå
omkring
i byen
;
slikt skjer aldri her
omkring
Artikkelside
åtteårsalder
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i
bestemt form
:
Eksempel
være i
åtteårsalderen
–
være om lag åtte år gammel
Artikkelside
øre
2
II
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
eyrir
,
flertall
aurar
;
fra
latin
aureus
‘gullmynt’, av
aurum
‘gull’
Betydning og bruk
skandinavisk mynt(enhet), =
¹⁄₁₀₀
krone
Eksempel
det er ikke verdt to, fem
øre
–
ingenting
;
ikke en
eller
et
øre
–
ingenting
;
en krone og femti
øre
om
eldre
forhold
: nordisk vekt- og myntenhet, om lag 25
g
, verdt
⅛
mark
om
eldre
forhold
, i landskyldregningen: jordegodsenhet som gav 1 bismerpund smør (
eller
tilsvarende verdi i andre vareslag) i årlig leie
Faste uttrykk
på øret
(stemme) nøyaktig
Artikkelside
trettenårsalder
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i
bestemt form
:
Eksempel
være i
trettenårsalderen
(13-årsalderen)
–
om lag 13 år gammel
Artikkelside
treårsalder
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i
bestemt form
:
Eksempel
et barn i
treårsalderen
–
på om lag tre år
Artikkelside
Nynorskordboka
150
oppslagsord
om lag
adverb
Tyding og bruk
omtrent, cirka
;
på lag
Døme
inntekta var på om lag 70 000
;
det møtte fram tjue stykke om lag
Artikkelside
rundt
preposisjon
Opphav
av
rund
Tyding og bruk
i ring om
;
i sirkel
;
omkring
(1)
Døme
ha skjerf rundt halsen
;
springe rundt huset
;
jorda går rundt aksen sin
brukt som
adverb
:
snurre rundt
;
velte rundt
;
gå rundt i ring
brukt som
adverb
: omkring i
;
her og der, hit og dit
Døme
reise landet rundt
;
leite huset rundt
;
sjå seg rundt
;
alle konfliktane rundt om i verda
i boge langs noko (og forbi)
Døme
segle rundt Nordkapp
;
kome rundt hjørnet
brukt som
adverb
:
segle kysten rundt
om tid: frå byrjinga til slutten av
;
gjennom
(2)
Døme
døgnet rundt
;
året rundt
om lag, nær ved
;
omkring
(4)
Døme
prisen er rundt 100 kr
Faste uttrykk
gå rundt for
vere ør, svimmel eller forvirra
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
snakke nokon rundt
overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk
;
rundsnakke
sove rundt
sove over ein dag
vaske rundt
gjere
storreingjering
Artikkelside
rund
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
latin
rotundus
, av
rota
‘hjul’
Tyding og bruk
med form som ein sirkel, ellipse
eller liknande
Døme
ei rund bordplate
;
eit rundt hol
;
barnet har store, runde auge
med form som ei kule, ein sylinder
eller liknande
Døme
rund som eit egg
;
jorda er rund
;
runde stokkar
lubben
(1)
,
fyldig
(1)
Døme
han har runde armar
krum
(2)
,
lut
(
3
III)
Døme
vere rund i ryggen
om fisk: heil, med hovud, gjeller og innmat
;
ikkje sløgd
Døme
frysing av rund fisk
blid og omgjengeleg
;
medgjerleg
Døme
ein rund type
som ikkje støyter nokon
;
som unngår problem
Døme
runde og ufarlege samtalar
omtrentleg
Døme
runde formuleringar
;
runde talemåtar
om tal eller sum: som kan delast med 10
;
avrunda
Døme
sende ein rund sum
;
feire runde år
om tone:
klangfull
,
fyldig
(3)
Døme
eit flygel med ein syngjande, rund klang
om smak:
fyldig
(4)
Døme
vinen er rund i smaken
Faste uttrykk
liggje rund
liggje fullt påkledd
med rund hand
rikeleg, raust
dele ut gåver med rund hand
rund i kantane
tolerant og medgjerleg
;
romsleg
(2)
rundt rekna
om lag
Artikkelside
rast
4
IV
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rǫst
f
;
jamfør
rast
(
3
III)
Tyding og bruk
om eldre forhold: veglengd som ein går før ein kviler (om lag ei mil)
Artikkelside
istid
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tidbolk med så kaldt klima at store landområde blir dekte av is
Døme
den siste istida slutta for om lag 10 000 år sidan
i
overført tyding
: tid med motsetnader mellom nasjonar, politiske grupper
eller liknande
Døme
den stalinistiske istida i Sovjetunionen
Artikkelside
tidleg moderne tid
Tyding og bruk
historisk periode frå om lag 1500 til 1800
;
nyare tid
(1)
;
Sjå:
moderne
,
tidleg
Artikkelside
moderne
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
mellomalderlatin
‘ny(are)'
,
av
latin
modo
‘nyleg’, av
modus
, påverka av
mote
;
jamfør
modus
Tyding og bruk
som høyrer til den nyaste tida
;
som gjeld notida
Døme
i moderne tid
;
moderne menneske
;
dei studerer moderne historie
som høyrer til det nyaste på sitt område
;
som er på moten
;
tidsmessig
,
aktuell
(2)
Døme
moderne kunst
;
ei moderne bukse
;
moderne fabrikkdrift
;
det er moderne med høge hælar i år
Faste uttrykk
moderne språk
levande språk
tidleg moderne tid
historisk periode frå om lag 1500 til 1800
;
nyare tid
(1)
Artikkelside
merovingartid
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i bunden form eintal: periode mellom folkevandringstid og vikingtid, om lag 500–800 e.Kr.
Artikkelside
pel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
pegel
‘målemerke’
Tyding og bruk
gammalt
holmål
, om lag
¼
liter
Artikkelside
osman
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
namnet
til den tyrkiske hovdingen
Osman I
, om lag 1299–1324, som grunnla Det osmanske riket
Tyding og bruk
om eldre forhold: tyrkar som høyrde til Det osmanske riket
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100