Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
46 treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
46
oppslagsord
grise
grisa
verb
Vis bøying
Opphav
av
gris
(
1
I)
Tyding og bruk
om purke: få ungar, føde
skitne, søle, ureine
Døme
grise til benken
;
grise seg til
;
grise med maling og tusj
Artikkelside
gledsam
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
glad
(
2
II
, 1)
Døme
gledsame ungar
gledeleg
Artikkelside
masete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som masar støtt
;
trøyttande
Døme
masete ungar
;
ein
masete
dag
Artikkelside
levande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
leve
(
2
II)
Tyding og bruk
som lever
;
som er i live
Døme
levande skapningar
;
kvalen føder levande ungar
;
dei har alltid levande blomstrar på bordet
;
heldigvis kom vi levande frå brannen
som etterledd i ord som
attlevande
dalevande
nolevande
brukt som
substantiv
:
levande og døde
naturtru
;
livfull
Døme
gje ei levande framstilling av noko
brukt som
adverb
:
dei er levande interesserte i moderne kunst
framleis aktuell
Døme
levande tradisjonar
mogleg
eller
verd å leve i
eller
med
Døme
her er ikkje levande
Faste uttrykk
ei levande legende
ein person som er vorten ei
legende
(2)
medan han eller ho framleis lever
politikaren er ei levande legende i partiet
i levande live
i levande tilstand
eg trudde ikkje eg skulle få sjå han att i levande live
i røynda
dei har møtt filmstjerna i levande live
ikkje ei levande sjel
ikkje eit einaste menneske
;
ingen
eg møtte ikkje ei levande sjel langs vegen
levande lys
tent stearinlys
vi hadde fyr i peisen og levande lys
levande musikk
musikk som blir spela direkte, og som ikkje er opptak
levande vekt
vekt av eit husdyr
;
til skilnad frå
slaktevekt
meir død enn levande
berre så vidt i live
da dei fann henne, var ho meir død enn levande
Artikkelside
morsmjølk
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
mor
Tyding og bruk
mjølk som menneskebarn og ungar av pattedyr syg av mora
;
brystmjølk
;
til skilnad frå
flaskemjølk
(2)
Faste uttrykk
få inn med morsmjølka
bli fortruleg med noko frå tidleg barndom
Artikkelside
hale
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hali
Tyding og bruk
bøyeleg, ofte lang og smal, kroppsdel i bakenden på visse dyr
;
rove
,
rumpe
(3)
,
svans
(1)
Døme
logre med halen
noko som minner om ein
hale
(
1
I
, 1)
Døme
draken hadde ein lang hale
;
halen på flyet vart øydelagd
;
kometen hadde ein lang, lysande hale
noko som følgjer etter noko
Døme
dei hadde ein hale med ungar etter seg
Faste uttrykk
med halen mellom beina
som vik unna
;
skamfull, engsteleg
stikke av med halen mellom beina
Artikkelside
magnet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
latin
;
frå
gresk
magnetis
(
lithos
) ‘(stein) frå Magnesia’
Tyding og bruk
stykke av magnetisk materiale som trekkjer til seg jern og andre metall
Døme
magneten trekkjer til seg spikrane
;
biletet er festa med magnetar på kjøleskapet
som etterledd i ord som
elektromagnet
i overført tyding: noko som er tillokkande
Døme
vasspyttar verkar som ein magnet på ungar
;
staden er ein magnet på turistane
som etterledd i ord som
publikumsmagnet
turistmagnet
apparat som produserer straum til tennpluggen i forbrenningsmotorar
Artikkelside
elde
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
eldi
;
av
ale
(
2
II)
Tyding og bruk
oppdrett
,
al
(
2
II)
avkom
, ungar,
yngel
ætt
;
slag
(
1
I)
Døme
vere av dårleg elde
alsdyr
Artikkelside
klåfingra
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som fingrar med allting
Døme
klåfingra ungar
som stel
Døme
slite med klåfingra kundar
som tafsar på kroppen til andre utan samtykke
Døme
ein ekkel og klåfingra person
Artikkelside
lag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lag
;
samanheng
med
leggje
Tyding og bruk
masse som er spreidd utover, oppå eller mellom noko
;
dekke, belegg
Døme
eit tynt lag måling
;
eit lag med krem
;
vere dekt av eit lag med støv
kvar av fleire flate einingar som ligg ovanpå eller utanpå kvarandre
;
sjikt
Døme
ei blautkake med tre lag
;
leggje veden i fleire lag
;
ha på seg mange lag med klede
sosial gruppe i eit samfunn
;
samfunnslag
Døme
studentar frå høgare sosiale lag
;
møte menneske frå alle lag i samfunnet
krins av menneske i eit område som høyrer saman
som etterledd i ord som
bygdelag
grannelag
nabolag
sosialt samvær
;
samkome, fest, selskap
Døme
vere i godt lag
;
takk for laget!
halde nokon med lag
;
halde lag for nokon
flokk som arbeider saman
;
organisasjon, samskipnad, klubb
som etterledd i ord som
arbeidslag
bondelag
mållag
salslag
gruppe som deltek i konkurransar som ei eining
Døme
det beste laget vann
som etterledd i ord som
idrettslag
landslag
måte å fare fram mot nokon på
;
(god) måte å gjere noko på
;
grep
(4)
Døme
ha godt lag med noko
;
ha lag med ungar
med preposisjonen
i
og adjektiv i superlativ: i litt for høg grad av det som adjektivet nemner
Døme
i meste laget
;
i minste laget
;
boka er i lengste laget
;
klokka sju er i tidlegaste laget
;
løna var i knappaste laget
ibuande eigenskap
;
veremåte
;
tendens
Døme
ha eit underleg lag med auga
;
ha lag til å leggje på seg
som etterledd i ord som
ganglag
hjartelag
sinnelag
humør
(1)
,
sinnstilstand
Døme
vere i godt lag
Faste uttrykk
dei breie laga
den store mengda av folk
;
massane
;
folk flest
dei breie laga av folket
det glatte lag
sterk kritikk
;
utskjelling
journalistane fekk det glatte lag etter publiseringa av saka
;
eg vart sint og gav han det glatte lag
gjere nokon til lags
føye seg etter nokon
;
tilfredsstille nokon
ha eit ord med i laget
vere med og avgjere
halde noko ved lag
syte for at noko er uendra eller i stand
halde kollektivtrafikken ved lag
midt i laget
middels
skilje lag
gå frå kvarandre
spele på lag
samarbeide
stå ved lag
halde seg uendra
;
vare ved
;
gjelde
tilbodet står ved lag
ute av lage
ikkje som vanleg
;
i ulage
eg er ute av lage
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100