Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
87 treff
Bokmålsordboka
5
oppslagsord
nonsleite
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
non
og
leite
(
1
I)
Betydning og bruk
nonstid
Artikkelside
leite
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
lete
Faste uttrykk
leite på
plage, slite, være slitsom
trafikkstøy
leiter
på mange mennesker
Artikkelside
leite på
Betydning og bruk
plage, slite, være slitsom
;
Se:
leite
Eksempel
trafikkstøy
leiter
på mange mennesker
Artikkelside
lit
2
II
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lítr
‘tid’
;
beslektet
med
leite
(
1
I)
Faste uttrykk
i siste liten
så vidt tidsnok
hjelpen kom i siste liten
Artikkelside
kveldsleite
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tid på kvelden
;
jamfør
leite
(
1
I)
Artikkelside
Nynorskordboka
82
oppslagsord
sanke
sanka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
samka, sanka
Tyding og bruk
leite opp og samle saman
;
plukke
Døme
sanke bær
;
ho sankar poeng i meisterskapen
;
partiet sanka veljarar
Faste uttrykk
sanke inn
få tak i
;
samle inn
sanke inn informasjon
sanke saman
føre saman på ein stad
dei sankar saman sauene
Artikkelside
rundt
preposisjon
Opphav
av
rund
Tyding og bruk
i ring om
;
i sirkel
;
omkring
(1)
Døme
ha skjerf rundt halsen
;
springe rundt huset
;
jorda går rundt aksen sin
brukt som
adverb
:
snurre rundt
;
velte rundt
;
gå rundt i ring
brukt som
adverb
: omkring i
;
her og der, hit og dit
Døme
reise landet rundt
;
leite huset rundt
;
sjå seg rundt
;
alle konfliktane rundt om i verda
i boge langs noko (og forbi)
Døme
segle rundt Nordkapp
;
kome rundt hjørnet
brukt som
adverb
:
segle kysten rundt
om tid: frå byrjinga til slutten av
;
gjennom
(2)
Døme
døgnet rundt
;
året rundt
om lag, nær ved
;
omkring
(4)
Døme
prisen er rundt 100 kr
Faste uttrykk
gå rundt for
vere ør, svimmel eller forvirra
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
snakke nokon rundt
overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk
;
rundsnakke
sove rundt
sove over ein dag
vaske rundt
gjere
storreingjering
Artikkelside
rekvirere
rekvirera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
requirere
‘leite etter, krevje’
Tyding og bruk
krevje at noko blir stilt til rådvelde
Døme
rekvirere skyss
tinge
(1)
Døme
dei rekvirerte varer frå kjøpmannen
krevje at noko blir tillyst
eller
sett i verk
Døme
rekvirere tvangsauksjon
Artikkelside
finkjemme
finkjemma
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
leite nøye gjennom
;
saumfare
Døme
finkjemme området
Artikkelside
ransake
ransaka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
rannsaka
, av
rann
‘hus’ og
saka
‘klage, skulde’
Tyding og bruk
leite gjennom og undersøkje (stad eller person) for å finne noko som er stole, forbode
eller liknande
;
jamfør
kroppsvisitere
Døme
ransake eit hus
;
politiet ransaka ungdomane
i
overført tyding
: granske nøye
Døme
ransake samvitet sitt
Artikkelside
bel
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bil
‘veik stad, tid’
Tyding og bruk
mellomrom
Døme
eit bel mellom berga
stund
,
tidsrom
Døme
om eit bel
;
han ofra nokre bel på heimlege syslar
leite
(
1
I
, 1)
,
tidspunkt
Døme
det var på dette belet i går
;
sommars bel
;
det var i fjor det belet eg låg sjuk
Artikkelside
menneskeson
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
namn på Jesus (som han brukte på seg sjølv)
Døme
menneskesonen er komen for å leite etter det som var fortapt
Artikkelside
opp
adverb
Opphav
norrønt
upp
Tyding og bruk
frå lågare til høgare stad, grad, steg
eller liknande
;
motsett
ned
(1)
Døme
klatre opp på taket
;
dra opp i åsen
;
kom hit opp
;
lyfte noko opp
;
vatnet steig opp til merket
;
brette opp skjorteermane
;
gå opp til eksamen
;
saka skal opp i retten
brukt som
preposisjon
gå opp bakken
til sitjande eller ståande stilling
Døme
reise seg opp
;
stå opp om morgonen
frå eit punkt under ei overflate og gjennom henne
;
fram i lyset, til syne
Døme
grave opp ein skatt
;
dukke opp
;
leite opp bortkomne ting
;
ugjerninga kom til slutt opp
;
finne opp noko
frå kysten, innover i landet
;
nordover
Døme
reise opp til Finnmark
brukt som
preposisjon
segle opp elva
;
dei er på veg opp dalen
brukt i uttrykk for at noko aukar eller stig
Døme
svelle opp
;
eg har gått opp to kilo
;
prisane gjekk opp
;
varme opp maten
;
lade opp bilen
;
lære opp elevane
;
dobbelt opp
brukt i uttrykk for at noko har retning fram mot noko eller er tett ved det
Døme
gå opp mot scena
;
leggje båten opp mot vinden
;
stå opp med veggen
om tid: fram
Døme
heilt opp til våre dagar
brukt i uttrykk for at noko går frå lukka til open tilstand eller at noko blir oppløyst eller splitta
Døme
late opp døra
;
låse opp
;
få opp auga
;
få opp ein knute
;
løyse opp sukkeret
;
rive opp arket
;
skjere opp steika
brukt i uttrykk for at noko blir samla i ein hop eller kjem i ei viss rekkjefølgje eller ein viss skipnad
Døme
dunge opp
;
setje opp ein rekneskap
;
dei stilte seg opp
;
telje opp varene
;
rope opp
brukt i uttrykk for at ein prosess blir ført heilt til endes
Døme
ete opp maten
;
brenne opp noko
;
vaske opp
;
rydde opp
;
pusse opp
Faste uttrykk
opp og ned
att og fram (på)
gå opp og ned på stovegolvet
;
gå opp og ned hovudgata
frå ein tilstand til ein annan
det går opp og ned på børsen
rett opp og ned
i rak, oppreist stilling
stiv, rådvill
ho sat rett opp og ned og stirte framfor seg
setje seg opp mot
gjere motstand mot
dei set seg opp mot tradisjonen
sjå opp til
setje høgt
;
beundre,
dyrke
(
2
II
, 4)
vere opp til nokon
brukt for å uttrykkje at nokon har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjere noko
hadde det vore opp til meg, ville vi utsett reisa
;
no var det berre opp til henne
Artikkelside
opning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å opne
Døme
opninga av utstillinga
;
opninga av stemnet
open stad
;
op, hol
Døme
skjørtet har opning i sida
;
ei opning i skogen
som etterledd i ord som
døropning
halsopning
i
overført tyding
: sjanse, utveg
Døme
leite etter ei opning
Artikkelside
nysne
nysna
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
nysne
Tyding og bruk
speide, leite, kike etter noko (nytt)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100