Avansert søk

132 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

gong

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som gongong

Betydning og bruk

Nynorskordboka 131 oppslagsord

gong 1

substantiv hankjønn

Opphav

av (1; same opphav som gang

Tyding og bruk

  1. einskilt tilfelle da noko hender
    Døme
    • det var ein gong ein konge;
    • ein gong i neste månad;
    • det hende mange gonger at …;
    • ein sjeldan gong;
    • enda ein gong;
    • ein gong til;
    • mang ein gong;
    • nokre gonger;
    • kvar einaste gong;
    • dei treftest einkvan gongen;
    • denne gongen var det ho som vann;
    • førre gongen tapte ho;
    • neste gong går det betre;
    • det er siste gongen eg gjer det;
    • eg var der for første gong
  2. brukt om kvar einskild oppattaking av viss mengd eller storleik, ofte som uttrykk for multiplikasjon
    Døme
    • Noreg er åtte gonger større enn Danmark;
    • vi fiska tre gonger så mykje som dei;
    • tre gonger tre er ni
  3. Døme
    • ein gong med øl

Faste uttrykk

  • ein gong imellom
    av og til, stundom
    • dei reiste bort ein gong imellom
  • ender og gong
    somme tider;
    stundom
  • for éin gongs skyld
    berre denne eine gongen
  • gong og annan
    somme tider;
    stundom
  • gong på gong
    stadig vekk
  • med éin gong
    straks
  • om gongen
    så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
    • kome to og to om gongen;
    • vere vald for fire år om gongen
  • på éin gong
    samstundes
  • éin gong for alle
    slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
    • seie det éin gong for alle;
    • betale éin gong for alle

gonge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ganga; samanheng med (1 og gang

Tyding og bruk

  1. det å gå på føtene;
    måte å gå på;
    Døme
    • gå i sakte gonge;
    • ha lett gonge;
    • kjenne nokon på gonga;
    • ein times gonge herifrå
  2. rørsle, funksjon, drift
    Døme
    • kome i gonge;
    • få noko i gonge;
    • i full gonge
  3. Døme
    • gå på gonger
  4. Døme
    • få gonge på ølet

Faste uttrykk

  • kjenne lusa på gonga
    vite kva ein kan vente seg fordi ein kjenner nokon godt;
    kjenne att ein viss type
    • ho kjente lusa på gonga og lét seg ikkje lure
  • vere på gonga
    skulle til å gå

fleire

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang ein og mange; jamfør superlativ flest

Tyding og bruk

  1. meir enn éin;
    mange, ein heil del;
    nokre
    Døme
    • spørsmålet har fleire sider;
    • kunne fleire språk;
    • hende fleire gonger;
    • i fleire år;
    • fleire av dei er borte
  2. ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal;
    meir talrik
    Døme
    • fleire kvinner enn menn;
    • fleire bøker enn eg har råd til;
    • dei er fleire enn vi er
  3. nokre i tillegg;
    enda nokre;
    enda meir
    Døme
    • fleire enn eg;
    • få fleire ark!
    • brukt som substantiv
      • somme klappa og fleire jubla;
      • stadig fleire meiner dette;
      • fleire og fleire tek ny utdanning

Faste uttrykk

  • med fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta mfl.
    • ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
  • og fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta ofl.
    • sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire

ofte

adverb

Opphav

norrønt opt

Tyding og bruk

mange gonger;
til vanleg;
Døme
  • dei møtest ofte;
  • han syklar oftare til jobb om sommaren

Faste uttrykk

brigde 2

brigda

verb

Opphav

norrønt brigða; av bregde

Tyding og bruk

  1. endre noko;
    få noko til å bli annleis;
    gjere eller lage om
    Døme
    • lova vart brigda fleire gonger;
    • brigde skrivemåten av slektsnamnet
  2. bli annleis, skifte
    Døme
    • målet brigdar mykje her

Faste uttrykk

  • brigde av
    gjere avvik frå
  • brigde på
    endre
  • brigde seg til
    utvikle seg til
  • brigde seg
    endre seg
    • lova har brigda seg mykje;
    • målet brigdar seg ustanseleg

rapp 3

substantiv hankjønn

Opphav

truleg same opphav som rapp (4; jamfør rappe (2

Faste uttrykk

på rappen

Tyding og bruk

på rad, i trekk;
Sjå: rapp
Døme
  • tre gonger på rappen

prismekikert, prismekikkert

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kikert med to prisme som får lysstrålane til å skifte retning fleire gonger før dei når auget

luft

substantiv hokjønn

Opphav

av tysk luft; same opphav som loft og lukt (1

Tyding og bruk

  1. gassblanding som utgjer atmosfæren rundt jorda
    Døme
    • rein luft;
    • rå luft;
    • varm luft;
    • trekkje frisk luft;
    • slangen er fylt med luft
  2. i bunden form: atmosfæren rundt jorda;
    ope rom mellom golv og tak eller over ein viss plass;
    Døme
    • kaste ballen opp i lufta;
    • sprengje noko i lufta
  3. åndeleg atmosfære, stemning
    Døme
    • forventning i lufta;
    • spenning i lufta
  4. Døme
    • god luft;
    • stygg luft

Faste uttrykk

  • behandle som luft
    oversjå ein person med vilje
  • eit slag i lufta
    gjerning som er heilt utan verknad
  • få luft under vengene
    • om fugl: kome så høgt at vengene ber
    • få prøve seg, utfalde seg
  • gje luft
    gje uttrykk for kjensler, haldningar og liknande
    • gje kjenslene luft
  • gripe ut av lufta
    påstå noko ein ikkje har grunnlag for
    • argumentet er ikkje gripe ut av lufta
  • gå på lufta
    bli send, bli kringkasta
    • programmet går på lufta to gonger i veka
  • henge i lause lufta
    mangle tilknyting eller feste
  • liggje i lufta
    (om hending) vere ventande, vere underforstått
  • sjå ut i lufta
    sjå utan å feste blikket
  • springe i lufta
  • vere luft for nokon
    bli oversett med vilje
    • han er berre luft for henne

gå på lufta

Tyding og bruk

bli send, bli kringkasta;
Sjå: luft
Døme
  • programmet går på lufta to gonger i veka