Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
125 treff
Bokmålsordboka
61
oppslagsord
arte
verb
Vis bøyning
Opphav
av
art
Faste uttrykk
arte seg
ta form, utvikle seg, gå (slik
eller
slik); skikke seg
det
arter
seg forskjellig fra person til person
;
ingen vet hvordan framtiden vil
arte
seg
;
slik forholdene
artet
seg
;
arte seg vel
Artikkelside
art
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘natur, medfødt egenskap’
Betydning og bruk
egenskapene til noe eller noen
;
beskaffenhet
,
slag
(
2
II)
,
tilsnitt
,
type
(
1
I
, 1)
Eksempel
skadens
art
;
et problem av åndelig
art
;
være av en slik
art
at …
;
syltetøy av forskjellig art
undergruppe av dyre-
eller
planteslekt der individene får ensartet avkom med evne til å få eget avkom
Eksempel
artenes
opprinnelse
;
utrydningstruede arter
;
en art i bjørnefamilien
medfødt egenskap, (naturlig) anlegg
Eksempel
det er vanskelig å endre arten sin
Artikkelside
penicillin
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
peniculus
‘børste, sopp’
Betydning og bruk
antibiotikum
dannet av (to arter av) muggsopp eller framstilt syntetisk
Artikkelside
press
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
trykk
(
4
IV
, 1)
,
klem
(2)
Eksempel
legge planter i
press
belastning, påkjenning
;
påtrykk
Eksempel
legge
press
på noen
;
øve
press
på juryen i en sak
;
redusere presset på truede arter
;
det kommersielle presset mot barn og unge
som etterledd i ord som
arbeidspress
kjøpepress
kroppspress
tidspress
øvelse i vektløfting
;
benkepress
Eksempel
han løftet 112 kg i
press
Artikkelside
ny
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nýr
Betydning og bruk
som er laget
eller
kommet til for kort tid siden
;
som bare har vært i bruk en kort tid
;
motsatt
gammel
Eksempel
bilen er flunkende ny
;
disse buksene er helt nye
;
de har bygget seg nytt hus
;
være ny i tjenesten
;
godt nytt år!
hittil ukjent
Eksempel
botanikerne har funnet flere nye arter
som skiller seg fra det som kommer før
Eksempel
et nytt og bedre liv
;
saken tok en ny vending
som kommer etter eller i stedet for noe av samme art
Eksempel
en ny regjering
;
begynne på ny linje
som kommer igjen i en annen form,
for eksempel
omarbeidet, forbedret, økt
eller lignende
;
fornyet
Eksempel
nye krefter
;
han regnes for en ny Ibsen
Faste uttrykk
den nye verden
de delene av verden som ikke var kjent for europeerne før de store oppdagelsene på 1500-tallet, oftest brukt om Amerika
fra nytt av
fra begynnelsen av
nyere tid
historisk periode fra cirka 1500 til 1800
;
tidlig moderne tid
de siste årtiene eller århundrene
dette er den mest populære filmen i nyare tid
;
kaffe kom først til Norge i nyere tid
på ny
om igjen
kommunestyret skulle vurdere saken på ny
Artikkelside
nærbeslektet
,
nærbeslekta
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
nær beslektet med
;
som har mye til felles med
Eksempel
nærbeslektede arter
;
språkene er nærbeslektet
Artikkelside
pasjonsfrukt
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
spiselig rødlilla
eller
gul frukt av visse arter av
pasjonsblomsten
Artikkelside
krysse
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
kruzen
Betydning og bruk
merke med et
kryss
(
1
I
, 1)
Eksempel
krysse
av i riktig rute
;
krysse ut de arbeidsoppgavene en er ferdig med
legge eller få i kryss
Eksempel
krysse
beina
;
han
krysset
skiene og gikk på hodet
gå (på skrå) over
;
skjære
(
2
II
, 5)
Eksempel
krysse
gata
;
linjene
krysser
hverandre
;
fartøyene
krysset
hverandres kurs
;
skøyteløperen
krysset
foran parkameraten
om tog: møtes og passere hverandre
Eksempel
togene krysser på Otta
seile over et hav eller havstykke
Eksempel
de krysset Nordsjøen i en liten båt
seile på kryss og tvers mot vinden
Eksempel
krysse
seg fram
patruljere
Eksempel
marinefartøyer
krysset
utenfor kysten
pare individer av ulike arter eller raser
Eksempel
krysse
to storferaser
i overført betydning: dra eller gå i forskjellige retninger
;
komme i veien for
;
jamfør
krøsse
Eksempel
dette
krysser
mine planer
brukt som adjektiv
ha kryssende interesser
Faste uttrykk
krysse fingrene for
håpe på hell for
krysse klinger
fekte
(1)
diskutere
Artikkelside
krysning
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
krysse
(
1
I)
Betydning og bruk
avkom av individ med forskjellige arveanlegg
Eksempel
en
krysning
mellom to arter
Artikkelside
meldrøye
,
mjøldrøye
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
opprinnelig ‘det som drøyer kornet’
Betydning og bruk
giftig
sekksporesopp
som snylter på arter i gressfamilien og fremkaller
meldrøye
(2)
;
Claviceps purpurea
sykdom på korn og andre gressarter framkalt av soppen
meldrøye
(1)
Artikkelside
Nynorskordboka
64
oppslagsord
art
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘natur, medfødd eigenskap’
Tyding og bruk
eigenskapane til noko eller nokon
;
slag
(
2
II)
,
tilsnitt
,
type
(
1
I
, 1)
Døme
eit problem av åndeleg art
;
tilfelle av denne arta
;
skaden er av ei alvorleg art
;
køyretøy av forskjellig art
undergruppe av dyre-
eller
planteslekt der individa får einsarta avkom med evne til å få eige avkom
Døme
ei art i bjørnefamilien
;
truga arter
;
ta vare på mangfaldet av arter
medfødd eigenskap
;
(naturleg) anlegg
Døme
det er vanskeleg å endre arta si
Artikkelside
penicillin
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
peniculus
‘børste, sopp’
Tyding og bruk
antibiotikum
laga av (to arter av) muggsopp eller framstilt syntetisk
Artikkelside
orkidé
,
orkide
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
årkideˊ
Opphav
frå
nylatin
;
av
gresk
orkhis
‘testikkel’, etter forma på rotknollane i somme arter
Tyding og bruk
plante i
orkidefamilien
Artikkelside
populasjonsdynamikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
populasjon
og
dynamikk
Tyding og bruk
studie av korleis førekomst og utbreiing av arter endrar seg
Artikkelside
pasjonsfrukt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
etande raudlilla
eller
gul frukt av visse arter av
pasjonsblomsteren
Artikkelside
kryssing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
krysse
(
1
I)
Døme
kryssing av to ulike arter
;
ver varsam ved kryssing av vegen
Artikkelside
krysse
1
I
kryssa
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
kruzen
Tyding og bruk
merkje av med eit
kryss
(
1
I
, 1)
Døme
krysse av i den rette ruta
;
krysse ut dei arbeidsoppgåvene ein er ferdig med
leggje eller få i kryss
;
krosse
(3)
Døme
krysse beina
;
eg kryssa skia og stupte framover i snøen
gå (på skrå) over
;
skjere
(
3
III
, 5)
Døme
krysse vegen
;
vegane kryssar kvarandre
;
krysse kursen til eit anna fartøy
;
skøyteløparen kryssa framfor parkameraten
om tog: møtast og passere kvarandre
Døme
toga kryssar på Otta
segle over eit hav eller havstykke
Døme
dei kryssa Nordsjøen i ein liten båt
segle på kryss og tvers mot vinden
Døme
krysse seg fram
patruljere
Døme
kystvakta kryssar utanfor kysten
pare individ av ulike arter eller rasar
Døme
krysse to sauerasar
i
overført tyding
: dra eller gå i ulike retningar
;
kome i vegen for
Døme
dette kryssar planane mine
brukt som adjektiv
ha kryssande interesser
Faste uttrykk
krysse fingrane for
ynskje hell for
krysse klinger
fekte
(1)
måle krefter i diskusjon
eller liknande
Artikkelside
mjølauke
,
mjølauk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
opphavleg ‘det som aukar kornet’
Tyding og bruk
giftig
sekksporesopp
som snyltar på arter i grasfamilien og framkallar
mjølauke
(2)
;
mjøldryge
(1)
;
Claviceps purpurea
Døme
mjølmat frå korn med mjølauke i kan få folk til å sjå syner
sjukdom på korn og gras som kjem av soppen
mjølauke
(1)
Artikkelside
aspargesfamilie
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i bunden form eintal: familie med viltveksande arter som liljekonvall og maiblom, og mange hageblomstrar
Artikkelside
mergborar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kvar av to arter av borkbiller i slekta
Tomicus
som lever på furu
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100