Nynorskordboka
opphøyr
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit opphøyr | opphøyret | opphøyr | opphøyra |
Opphav
frå tysk, av opphøyreTyding og bruk
- det at ein tilstand held opp;
Døme
- opphøyr i produksjonen