Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 47 oppslagsord

myon

substantiv inkjekjønn

Opphav

kortform av my (2 og meson

Tyding og bruk

ustabil elementærpartikkel som er eit lepton og har elektrisk ladning på ein positiv eller ein negativ elementærladning;
tungt elektron

elementærladning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

minstemengd av elektrisk ladning;
symbol e
Døme
  • negativ elementærladning

elektron

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk ‘rav’

Tyding og bruk

i kjemi: negativ elektrisk ladd elementærpartikkel

elektrolytt

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -lytt

Tyding og bruk

  1. i fysiologi: vassløyselege, lada substansar, i form av ion med positiv eller negativ ladning;
    jamfør kation og anion
    Døme
    • natrium er ein elektrolytt som kan auke blodtrykket
  2. i kjemi: stoff som leier elektrisk straum og som blir spalta ved elektrolyse
    Døme
    • flytande, ionisert elektrolytt

elektrisitet

substantiv hankjønn

Opphav

truleg gjennom tysk, frå fransk, opphavleg av nylatin; jamfør elektrisk

Tyding og bruk

  1. energiform som kjem av overskot eller underskot på elektron;
    elektrisk straum
    Døme
    • negativ elektrisitet;
    • bruke elektrisitet til oppvarming;
    • Noreg eksporterer overskot av elektrisitet
  2. i overført tyding: spenning (1, 3) eller uro
    Døme
    • elektrisiteten i kysset

elektrode

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk hodos ‘veg’, laga av den engelske kjemikaren M. Faraday, 1791–1867; av elektro- og -ode

Tyding og bruk

tråd eller plate som leier elektrisk straum til eller frå væske eller gass
Døme
  • negativ elektrode

minusside

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

negativ side;
motsett plusside
Døme
  • berre minussidene vart trekte fram i debatten

matrise

substantiv hokjønn

Opphav

frå fransk, av latin matrix; jamfør matrikkel

Tyding og bruk

  1. negativ støype- eller stanseform til myntar, typografiske teikn, klisjear og anna
  2. systematisk ordna symbolskjema

kulturpessimisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tru eller førestilling om at sider ved den kulturelle utviklinga går i negativ lei;
Døme
  • sivilisasjonskritikk og kulturpessimisme

kritisk

adjektiv

Opphav

frå tysk kritisch, av fransk critique; jamfør kritikk

Tyding og bruk

  1. som har lett for å kritisere (1);
    streng, negativ
    Døme
    • ikkje sjå så kritisk ut!
  2. granskande, undersøkjande
    Døme
    • ei kritisk prøving av praksisen
  3. som gjeld eller er teikn på ei krise;
    avgjerande, farleg
    Døme
    • sjukdomen tok ei kritisk vending;
    • situasjonen er kritisk
  4. i fysikk: som dannar ein overgang eller ei ytre grense
    Døme
    • kritisk masse;
    • kritisk temperatur

Faste uttrykk

  • kritisk punkt
    • stad i unnarennet i hoppbakke der overgangen byrjar
      • det kritiske punktet i bakken er på 90 meter
    • svært viktig eller avgjernde del av noko
      • prisen er eit kritisk punkt i forhandlingane