Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 361 oppslagsord

luftform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

luftformig tilstand;

lovløyse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lovlaus tilstand eller gjerning

metastase

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘omstilling’, av meta- og stasis ‘stilling, tilstand’; jamfør meta-

Tyding og bruk

  1. spreiing av ein sjukdom frå eit organ til eit anna
  2. (kreft)svulst som har spreidd seg til ein ny stad

-pat

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk pathos ‘liding, kjensle’

Tyding og bruk

  1. etterledd i nemning for person som lid av ein viss tilstand;
    i ord som psykopat
  2. etterledd i nemning for person som behandlar sjukdomar og tilstandar på ein viss måte;
    i ord som homøopat og naprapat

osteoporose

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av poros ‘hol’; jamfør -ose (2

Tyding og bruk

tilstand der knoklane i kroppen har lett for å brotne, breste eller bøye seg;

-ose 2

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk -osis ‘liding’

Tyding og bruk

suffiks brukt i nemningar på ein unormal tilstand, særleg sjukdom;
i ord som nevrose og tuberkulose

historisk presens

Tyding og bruk

presens brukt om handling eller tilstand i fortida, til dømes ‘da vi endeleg er framme, oppdagar vi at vi har gløymt nøkkelen’;

polaritet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det at krefter eller prosessar verkar i motsett lei i høve til kvarandre
    Døme
    • mennesket kan ha ein polaritet i sitt indre
  2. i fysikk: det at noko er i ein polarisert tilstand
    Døme
    • metallplater som har ladningar med motsett polaritet

presens

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (tempus) praesens ‘noverande (tid)'

Tyding og bruk

  1. verbalform som i regelen står for notid eller det som alltid gjeld, til dømes ‘eg går no’, ‘eg går ut kvar dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, til dømes ‘eg reiser i morgon’

Faste uttrykk

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortida, til dømes ‘da vi endeleg er framme, oppdagar vi at vi har gløymt nøkkelen’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angjev ar noko er avslutta eller går føre seg før eit tidspunkt i framtida, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’, til dømes ‘vi skal ha reist’, ‘vi vil vere reist’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykkje ei framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kjem til å reise i morgon’
  • presens partisipp
    • infinitt (2, 2) verbalform med ending ‘-ande’ som viser at handlinga går føre seg samstundes med det finitte (2 verbet i setninga, til dømes ‘han kom gåande’
    • brukt som adjektiv, til dømes ‘sovande’ i ‘ein sovande person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovudverb i perfektum partisipp, til dømes ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’

oksygengjeld

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tilstand i kroppen der han brukar meir oksygen enn han tek opp (ved intenst muskelarbeid)