Nynorskordboka
beinskøyrheit, beinskjørheit
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei beinskjørheit | beinskjørheita | beinskjørheiter | beinskjørheitene |
| ei beinskøyrheit | beinskøyrheita | beinskøyrheiter | beinskøyrheitene |
Tyding og bruk
tilstand der knoklane i kroppen har lett for å brotne, breste eller bøye seg;
Døme
- få medisin mot beinskøyrheit