Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 55 oppslagsord

krigstenestekort

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kort som med jamne mellomrom blir sendt til vernepliktige, med melding om frammøtestad ved mobilisering og kva militær avdeling dei høyrer til

influensaepidemi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • influensaepidemiane kjem med om lag 30 års mellomrom

jamn

adjektiv

Opphav

norrønt jafn

Tyding og bruk

  1. utan humpar og søkk;
    slett, flat
    Døme
    • ei jamn overflate;
    • ein jamn kant;
    • vegen er jamn og fin
  2. likt fordelt eller like tjukk overalt
    Døme
    • leggje på eit jamt lag med sand;
    • ein jamn tråd
    • brukt som adverb
      • så kornet jamt
  3. med einsarta konsistens eller struktur
    Døme
    • bland ingrediensane saman til ein jamn masse
  4. utan avbrot og utan merkande endring i intensitet;
    vedvarande, ubroten;
    regelviss
    Døme
    • jamn vind;
    • halde jamn fart;
    • regne jamt;
    • det jamne slitet;
    • ei jamn utvikling;
    • med jamne mellomrom
  5. like eins;
    like stor, sterk, gjæv eller liknande
    Døme
    • dei er jamne i styrke;
    • dei to konkurrentane var heilt jamne
  6. allmenn, vanleg;
    middels;
    Døme
    • den jamne levemåten;
    • det var jamne folk;
    • dei kom frå jamne kår
  7. brukt som adverb: akkurat (1)
    Døme
    • det blir 500 kr jamt
  8. brukt som adverb: ofte, alltid
    Døme
    • jamt er det slik

Faste uttrykk

  • den jamne mann og kvinne
    vanlege folk;
    folk flest
  • jamne tal
    tal som kan delast på to utan brøk;
    partal
  • jamt og samt
    støtt og stadig
  • jamt og trutt
    utan avbrot;
    stadig, konstant
    • utgiftene stig jamt og trutt
  • jamt over
    stort sett, til vanleg;
    gjennomsnittleg
    • dei brukte jamt over 200 kroner til mat om dagen
  • jamt slutt
    heilt slutt
  • på det jamne
    av vanleg, ordinært eller middels slag
    • resultata låg på det jamne

jamleg

adjektiv

Opphav

norrønt jafnligr

Tyding og bruk

  1. som hender ofte;
    regelfast, hyppig
    Døme
    • jamlege sjukdomar sette han mykje tilbake
  2. brukt som adverb: med jamne mellomrom, ofte
    Døme
    • det hende jamleg

intervallstart

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

start på løp der deltakarane startar kvar for seg med eit visst mellomrom i tid;
til skilnad frå fellesstart og jaktstart

intervall

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin , av inter- og vallum ‘voll’; jamfør inter-

Tyding og bruk

  1. Døme
    • filmutstyr som tek bilete med faste intervall
  2. avgrensa del eller område
    Døme
    • intervallet mellom 0 °C og –10 °C
  3. avstand i tonehøgd mellom to tonar
    Døme
    • ein oktav er eit intervall på åtte tonar

tett i tett

Tyding og bruk

i talrik mengd med små mellomrom;
Sjå: tett

sperra sats

Tyding og bruk

sats med større mellomrom mellom bokstavane enn vanleg;
Sjå: sperre

grov kam

Tyding og bruk

kam med stort mellomrom mellom tennene;
Sjå: grov

heimsøkje, heimsøke

heimsøkja, heimsøka

verb

Opphav

norrønt heimsǿkja ‘vitje’

Tyding og bruk

  1. straffe eller prøve med ulykke, motgang eller liknande
    Døme
    • Gud vil heimsøkje dei for syndene deira
  2. om ulykke, plage, motgang: råke (2, plage (2
    Døme
    • bli heimsøkt av ei ulykke;
    • landet var heimsøkt av eit jordskjelv;
    • dei vonde minna heimsøkte han med jamne mellomrom
  3. om spøkjelse, ånd eller liknande: oppsøkje ein person eller ein stad, særleg for å plage eller hemne seg
    Døme
    • bli heimsøkt av ei vond ånd;
    • ho blir stadig heimsøkt av sin avlidne bror
    • brukt som adjektiv
      • heimsøkte hus