Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
30
oppslagsord
gampediger
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
stor, svær
Eksempel
et gampedigert kakestykke
Artikkelside
gap
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gap
Betydning og bruk
åpen (stor) munn
Eksempel
sluken forsvant inn i gapet på en sulten torsk
bred åpning
;
svær kløft
Eksempel
det 400 meter lange og 80 meter dype gapet i fjellet
stor forskjell eller avstand mellom to parter eller forhold
;
kløft
(4)
Eksempel
gapet
mellom fattige og rike blir stadig større
;
et
gap
mellom generasjonene
;
det er et
gap
mellom forventninger og realiteter
Faste uttrykk
på vidt gap
helt åpen
;
vidåpen
sette døra på vidt
gap
;
stå med munnen på vidt gap
Artikkelside
sværvekter
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
egentlig
om bokser, bryter i tungvektsklassen
Betydning og bruk
svær, kraftig person
Eksempel
han var riktig en
sværvekter
Artikkelside
svolk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
kanskje
beslektet
med
svill
Betydning og bruk
tynn, bøyelig kjepp
;
tykk, kraftig kjepp, lurk
svær, kraftig kar
Artikkelside
svare
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
foreldet
adjektiv
svar
,
beslektet
med
svær
Betydning og bruk
svær
,
fæl
Eksempel
holde et
svare
spetakkel
;
et
svare
strev
som adverb
:
Eksempel
det ble
svare
til velstand
Artikkelside
stor
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stórr
Betydning og bruk
motsatt
liten
;
svær, av betydelig omfang
Eksempel
en
stor
flokk, familie
;
gjøre
store
øyne
–
av forundring, redsel
og lignende
;
et
stort
hjerte
–
godt, varmt
;
et
stort
smil
–
bredt
;
de største landene i verden
;
i de større kommunene
–
temmelig store
;
en
stor
by
;
være
stor
for alderen
;
vokse seg
stor
og sterk
;
store
hus
som substantiv
:
betydelig
,
omfattende
Eksempel
gjøre noen en
stor
tjeneste
;
subst:
kjøpe inn i
stort
;
i
stor
målestokk
;
en større lekkasje
–
temmelig stor
;
stor
forskjell
;
en
stor
del av innbyggerne
;
tjene
store
penger
;
Norge har vært en
stor
eksportør av tørrfisk
;
en
stor
bedrift
viktig
,
vesentlig
bruke
store
ord
–
sterke
;
(ikke) ha
store
tanker om noe(n)
–
høye
;
med største fornøyelse
;
en
stor
glede, sorg
;
arbeide for større rettferdighet
;
i
store
trekk
;
trekke opp de
store
linjene
;
en
stor
dag
;
det
store
spørsmål er...
;
tidens
store
politiske spørsmål
som adverb
:
dominere
stort
;
glede seg
stort
over, til noe
ved angivelse av beløp, mål, vekt:
hvor
stor
ble fangsten?
huset er 104 m
2
stort
;
et beløp,
stort
kr 45 000,-
med nektelse:
han kan ikke være
stort
over 20 år
;
ikke se
stort
annet enn svarte skogen
;
ikke spise
stort
;
det var ikke (noe) større med snø
i musikk
:
som har høy (sosial) stilling
Eksempel
han er blitt en
stor
mann
berømt
,
dyktig
en av våre største skuespillere
;
det blir nok noe
stort
av henne
;
en
stor
vitenskapsmann, forfatter, idrettsmann
flott
(
4
IV)
,
fin
Eksempel
holde en
stor
middag, et
stort
selskap
;
(ikke) være
stort
vant
ikke smålig
være
stor
nok til å innrømme en feil
;
se
stort
på det
ordentlig
,
riktig
du er en
stor
tosk, en
stor
unge
full
,
hel
(
1
I)
i det
store
og hele
;
det
store
tomrom
;
den
store
kjærligheten
god
du
store
Gud, kineser, min
Faste uttrykk
store og små
voksne og barn
store oktav
oktaven over kontraoktav
være stor i kjeften
bruke sterke ord
være stor på det
være kry, overlegen
Artikkelside
storslegge
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tung, svær slegge
Faste uttrykk
bruke storslegga
også: bruke sterke ord
Artikkelside
skrytet
,
skrytete
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er svær til å skryte
Artikkelside
sid
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
síðr
Betydning og bruk
som når langt ned
Eksempel
en
sid
kjole
;
fot
sid
om lende: som ligger lavt og er fuktig
Eksempel
side
myrer
kraftig
,
drabelig
Eksempel
ta en
sid
slurk
;
være
sid
til å drikke
–
svær, seig
Artikkelside
seig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
seigr
Betydning og bruk
tykk og klebrig
Eksempel
seig
som sirup, tjære
myk og sterk
;
motsatt
mør
og
sprø
Eksempel
seigt
kjøtt
;
seig
skorpe på brødet
drøy, lang og hard
Eksempel
en
seig
tur
;
et
seigt
arbeid
(sterk og) utholdende
Eksempel
en
seig
kar
;
han er
seig
til å gå på ski
svær
,
fæl
være
seig
til å drikke
sen
(
3
III)
,
treg
Eksempel
være
seig
i vendingen
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100