Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 65 oppslagsord

øve

verb

Opphav

lavtysk oven; samme opprinnelse som tysk üben

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en god pianist må øve flere timer daglig
    • ofte refleksivt:
      • øve seg på ski;
      • øve seg i noe;
      • øve inn en ny sang, et nytt teaterstykke;
      • øve opp igjen beinet etter skaden;
      • øve seg opp til å bli blant de beste
  2. Eksempel
    • øve gode gjerninger;
    • øve vold;
    • øve innflytelse på en;
    • øve urett mot en

pressgruppe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av engelsk pressure group

Betydning og bruk

organisert gruppe som forsøker å øve press (for eksempel på myndighetene) for å få gjennomført bestemte saker

press 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • legge planter i press
  2. belastning, påkjenning;
    Eksempel
    • legge press på noen;
    • øve press på juryen i en sak;
    • redusere presset på truede arter;
    • det kommersielle presset mot barn og unge
  3. øvelse i vektløfting;
    Eksempel
    • han løftet 112 kg i press

oppøving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

oppøvelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å øve opp
Eksempel
  • oppøving av språklig bevissthet

oppøve

verb

Betydning og bruk

øve opp;
utvikle ved stadig øving
Eksempel
  • oppøve evnen til kritisk tenkning;
  • være tilstrekkelig oppøvd

innøve

verb

Betydning og bruk

øve inn
Eksempel
  • teatergruppa har innøvd et nytt stykke
  • brukt som adjektiv:
    • innøvde dansetrinn

innøving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å øve inn
Eksempel
  • koret holder på med innøving av nye sanger

innvirke

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

øve innflytelse på
Eksempel
  • innvirke på en avgjørelse

innstudere

verb

Betydning og bruk

øve inn
Eksempel
  • innstudere et teaterstykke;
  • foredraget hans var nøye innstudert

krøke

verb

Opphav

norrønt krǿkja

Betydning og bruk

  1. lage krok på;
    bøye seg sammen
    Eksempel
    • krøke sammen noe;
    • krøke beina;
    • krøke seg sammen;
    • han krøkte fingrene
    • brukt som adjektiv
      • en krøkt rygg
  2. om vei: bukte seg;
    Eksempel
    • stien krøkte seg oppover dalen
  3. hekte (en krok i)
  4. rykke (1) fast krok i fisk
    Eksempel
    • krøke laks

Faste uttrykk

  • den må tidlig krøkes som god krok skal bli
    skal en bli flink til noe, må en begynne å øve seg tidlig