Avansert søk

57 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

øse 4, ause 2

verb

Opphav

av dansk øse; norrønt ausa

Betydning og bruk

  1. ta opp væske eller løs masse med øse (4, 1) eller lignende
    Eksempel
    • øse opp suppe;
    • øse vann over barnets hode i dåpen
  2. tømme (særlig for vann);
    Eksempel
    • øse båten
  3. Eksempel
    • regnet øste ned;
    • det øser og pøser
  4. i overført betydning: komme med en flom av ord (i følelsesutbrudd);
    jamfør utøse
    Eksempel
    • øse frustrasjonen ut av seg
  5. i overført betydning: ta for seg;
    gjøre seg nytte av (noe som fins i store mengder);
    bruke
    Eksempel
    • ha rike kilder å øse av;
    • øse på med ny kunnskap;
    • øse ut penger

øse 5

verb

Opphav

norrønt ǿsa

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • øse (opp) folkemengden
  2. refleksivt: bli oppøst
    Eksempel
    • øse seg opp over noe

øse 1, ause 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av dansk øse; norrønt ausa

Betydning og bruk

  1. rund beholder eller skål med håndtak som brukes til å ta opp væske eller løs masse med
    Eksempel
    • drikke av øsa
  2. innhold i en øse (1, 1)
    Eksempel
    • to øser vann

øse 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av øse (5

Betydning og bruk

øse 3

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som øse (1

Betydning og bruk

  1. munning i elv eller bekk
  2. åpning i dam der vannet kan ledes inn i en renne

øs 2

adjektiv

Faste uttrykk

  • øs pøs
    brukt forsterkende: øsende
    • et øs pøs regnvær

oppøsing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å øse opp eller være oppøst;
Eksempel
  • oppøsingen skyldes en vrangforestilling

oppøst

adjektiv

Opphav

av opp og øse (5

Betydning og bruk

som er i sterk sinnsbevegelse;
opphisset
Eksempel
  • jeg ble skikkelig oppøst

koks 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk kouwese ‘skaftøse’

Betydning og bruk

  1. liten øse av tre eller metall
  2. beholder av steintøy eller metall, med hanker eller skaft;
    balje

hausse seg opp

Betydning og bruk

kave seg opp;
øse seg opp;
Se: hausse
Eksempel
  • det er viktig å ikke hausse seg opp før eksamen;
  • jo eldre jeg blir, jo mindre hausser jeg meg opp

Nynorskordboka 34 oppslagsord

øse 3

øsa

verb

Opphav

norrønt ǿsa

Tyding og bruk

setje kjenslene i sterk rørsle hos;
forville med lokking eller smeiking;
ofte i samband med opp:
Døme
  • dei hadde øst han opp;
  • øse seg oppjamfør oppøst

øse 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han skalv i målet av øse
  2. framfust og tankelaust menneske
  3. person som øser opp andre

øse 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av os (2

Tyding og bruk

  1. bekke- eller elvemunning;
  2. opning for vatnet i ein dam

øs 2

adjektiv

øsen

adjektiv

ivre

ivra

verb

Opphav

gjennom dansk; frå lågtysk iveren

Tyding og bruk

  1. streve med ihuge, leggje iver for dagen, syne seg ivrig
    Døme
    • ivre for noko;
    • ivre etter noko
  2. øse, eggje opp
    Døme
    • ivre mot noko

irritere

irritera

verb

Opphav

av latin irritare ‘eggje, pirre, framkalle’

Tyding og bruk

  1. i medisin: verke på organisme eller del av organisme slik at han reagerer og blir sår, raud og liknande
    Døme
    • tobakksrøyk irriterer halsen
  2. ergre, øse opp, harme
    Døme
    • irritere seg over noko;
    • vere irritert på noko eller nokon;
    • vere irritert over noko eller nokon
    • brukt som adjektiv
      • ei irriterande røyst;
      • irriterande reklame
    • brukt som adverb:
      • bilen køyrde irriterande sakte

oppøst

adjektiv

Opphav

av opp og øse (3

Tyding og bruk

som er komen i øsing;
harm, vreid
Døme
  • vere sint og oppøst

oppøsing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å øse opp eller vere oppøst;
Døme
  • oppøsing til krig

hirre seg opp

Tyding og bruk

øse seg opp;
Sjå: hirre