Avansert søk

51 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

li 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hlíð

Betydning og bruk

bratt og jevn skråning på et fjell eller en ås, ofte med gress eller skog;
Eksempel
  • oppe i lia;
  • grønne lier

mønsås

substantiv hankjønn

Opphav

av møne og ås (2

Betydning og bruk

øverste takbjelke under mønet;

langstrakt

adjektiv

Opphav

jamfør strekke (1

Betydning og bruk

stor i lengden (i forhold til bredden)
Eksempel
  • en langstrakt ås;
  • vårt langstrakte land

knabb

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med knapp (1

Betydning og bruk

  1. rundaktig topp på fjell eller ås
  2. tykk person eller velvoksent dyr

an

adverb

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som norrønt á ‘på’

Betydning og bruk

  1. i uttrykk med verb;
  2. i eldre bokføring: brukt foran navnet til kreditor eller foran postene på debetsiden i konto eller på regning;
    motsatt per (5)
    Eksempel
    • an 100 kg hvetemel;
    • an Peder Ås

gulvås, golvås

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

østlandsbygd, austlandsbygd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bygd (1) som ligger på Østlandet
Eksempel
  • Eina og Ås er østlandsbygder

åsing

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person fra et sted som heter Ås

ås 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss, kanskje samme opprinnelse som I ås

Betydning og bruk

  1. horisontal takbjelke
    Eksempel
    • mønsås, takås
  2. aksel i hjul eller slipestein
  3. stokk som forbinder meie med overdel av slede

åsynje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ásynja; av ås (3

Betydning og bruk

i norrøn mytologi: gudinne som tilhører den fremste gudeslekta

Nynorskordboka 27 oppslagsord

esing 2

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av ås (1

Tyding og bruk

tjukk list øvst på sida av ein båt;
Døme
  • leggje årene langs esinga;
  • båten var full til esinga

li 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hlíð

Tyding og bruk

bratt og jamn skråning på eit fjell eller ein ås, oftast med gras eller skog;
Døme
  • oppe i lia;
  • grøne lier

mønsås

substantiv hankjønn

Opphav

av møne og ås (1

Tyding og bruk

øvste takbjelke under mønet

langstrekt

adjektiv

Tyding og bruk

stor på lengda (i høve til breidda)
Døme
  • ein langstrekt ås;
  • ein langstrekt bygning

an

adverb

Opphav

frå lågtysk; same opphav som norrønt á ‘på’

Tyding og bruk

  1. i faste samband med verb;
  2. i eldre bokføring: brukt føre namnet til kreditor eller føre postane på debetsida i konto eller på rekning;
    motsett per (5)
    Døme
    • an Peder Ås;
    • an 100 kg kveitemjøl

golvås

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

esker

substantiv hankjønn

Opphav

av irsk eiscir ‘kam, ås’

Tyding og bruk

lang og smal rygg av sand og grus, danna av sediment avsette frå smeltevatn frå ein isbre

åsynje

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ásynja; av ås (3

Tyding og bruk

i norrøn mytologi: norrøn gudinne, kvinneleg ås (3

åstak

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ås (1

Tyding og bruk

takkonstruksjon med hovudberarar (åsar) langsetter huset

åsside

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

side, skråning frå toppen av ein ås mot (flat)lendet nedanfor;