Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
106 treff
Bokmålsordboka
103
oppslagsord
være
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
viðra
;
av
vær
(
3
III)
Betydning og bruk
snuse, få teften av
Eksempel
elgen
været
mot vinden
;
hunden
været
viltet
i overført betydning
:
ane
(
2
II)
,
forutse
Eksempel
være
sensasjon
Artikkelside
vær
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ver
‘fangstplass ved sjøen’
Betydning og bruk
strandsted som folk driver fiske fra
Eksempel
fiske
vær
;
i Nord-Norge er det mange
vær
sted der en sanker egg og dun av sjøfugl
Eksempel
dun
vær
, egg
vær
, fugle
vær
Artikkelside
vær
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
veðr
Betydning og bruk
tilstand i atmosfæren med hensyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
Eksempel
god
vær
, klar
vær
, regn
vær
, sommer
vær
, vinter
vær
;
pent, stygt, kaldt, varmt, godt, dårlig, ustadig
vær
;
det er kaldt, varmt i
været
(høyere) luft(lag)
Eksempel
hendene i
været
!
stige til
værs
;
jenta har skutt i
været
–
vokst raskt
;
svare bort i
været
–
meningsløst
;
i hytt og
vær
–
se
hytt
sterk vind (og nedbør)
Eksempel
været
stod på fra havet
;
gå, seile mot
været
i overført betydning
:
det følger et friskt
vær
med ham
pust
(
2
II)
,
åndedrag
Eksempel
trekke
været
;
ta etter
været
;
ta
været
fra noen (og) hver
lukt
(
1
I
, 1)
,
teft
Eksempel
hunden hadde
været
av en bjørn
Faste uttrykk
be om godt vær
be om nåde
i hardt vær
i vansker på grunn av press, angrep
eller lignende
han er i hardt vær etter avsløringene
;
oljeindustrien er ute i hardt vær
komme under vær med
(ved omveier) få rede på noe (hemmelig)
ligge på været
ligge omtrent stille mot vinden
snakke om vær og vind
snakke om løst og fast
Artikkelside
oppskrudd
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
opprinnelig ‘skrudd i været’
Betydning og bruk
som er skrudd opp
;
urimelig høy, kunstig
Eksempel
oppskrudde
priser
;
forventningene var fullstendig oppskrudde
unaturlig, oppstyltet,
affektert
Eksempel
virke ganske nervøs og
oppskrudd
Artikkelside
opplett
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
opp
og
lette
(
2
II)
Betydning og bruk
oppklarning i været
Artikkelside
merkedag
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
viktig, minneverdig dag
Eksempel
en
merkedag
i nasjonens historie
om eldre forhold: dag da folk tok varsel for været og årsveksten
Eksempel
merkedagene
på primstaven
Artikkelside
bunn
1
I
,
botn
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
dansk
bunn
;
norrønt
botn
Betydning og bruk
nederste, underste flate, underdel
Eksempel
båten lå med
bunnen
i været
;
på
bunnen
av kista
innerst
(
2
II)
i
bunnen
av hjertet
;
i
bunnen
av sjelen
;
være god på
bunnen
innerste enden av en innhul ting
eller
et hulrom
;
innerste, dypeste enden av en dal, fjord, et vann
Eksempel
i
bunnen
av dalen
grunn
(
1
I)
,
underlag
Eksempel
bluse med hvit
bunn
som etterledd i ord som
blomsterbunn
jordbunn
grunn under vann
Eksempel
havets
bunn
;
se
bunnen
lavmål
Eksempel
konjunkturene har nådd
bunnen
;
bunnen
er nådd
Faste uttrykk
dobbel bunn
i overført betydning
: dobbel mening
fra bunnen av
fra selve starten og helt til endes
lage mat fra bunnen av
gå til bunns i
fordype seg i
i bunn og grunn
helt igjennom, dypest sett, egentlig
hun er i
bunn
og grunn et sympatisk menneske
ikke være bunn i noen
være umettelig
det er ikke
bunn
i ham
kjenne til bunns
kjenne fullt ut
komme til bunns i
oppklare, finne ut av
skrape bunnen
i overført betydning
: ta i bruk det siste en har
Artikkelside
omveksling
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å veksle om
;
skifte
(
1
I
, 1)
Eksempel
omveksling
i været
;
omveksling
av valuta
Artikkelside
omslag
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
om
(
2
II)
og
slå
(
2
II)
Betydning og bruk
plutselig forandring
;
skifte, vending
Eksempel
omslag
i været
plast, kartong eller annet som beskytter bøker, dokumenter og lignende
Eksempel
boka har
omslag
i plast
fuktet tøystykke
eller lignende
brukt til å lindre smerter
eller
lege sår med
Eksempel
gi noen kalde
omslag
Artikkelside
omskifte
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
umskipti
;
jamfør
skifte
(
2
II)
Betydning og bruk
det å skifte
;
forandring
Eksempel
omskifte i været
Artikkelside
Nynorskordboka
3
oppslagsord
vær
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ver
‘fangstplass ved sjøen’
;
samanheng
med
verje
(
2
II)
Tyding og bruk
tilhelde, hamn ved havet der folk samlar seg og driv fiske frå
Døme
i Nord-Noreg er det mange vær
stad der ein sankar egg og dun av sjøfugl
Døme
dunvær
;
eggvær
;
fuglevær
Artikkelside
vær
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ver
av
verja
‘breie over, dekkje’
Tyding og bruk
sekk, pose, omslag til å forvare noko i, emballasje
Døme
brevvær
;
ha varene i eit vær
pose, overdrag til vern
;
var
(
1
I)
Artikkelside
være
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
væri
;
av
vær
(
3
III)
Tyding og bruk
det å vere
eller
finnast på ein stad
;
vere
(
1
I
, 1)
Døme
nærvære
;
tilvære
stad der ein held til
;
verestad
kjerald, rom som noko kan vere i
Døme
har du eit være til dette mjølet?
(det ein har i) forvaring
Døme
det finst ikkje i mitt være
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100