Bokmålsordboka
omskifte
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et omskifte | omskiftet | omskifter | omskiftaomskiftene |
Opphav
norrønt umskipti; jamfør skifte (2Betydning og bruk
det å skifte;
forandring
Eksempel
- omskifte i været