Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 16 oppslagsord

være 2

væra

verb

Opphav

av vær (3

Tyding og bruk

få til å roe seg på ein stad

Faste uttrykk

  • være seg
    slå seg til ro, gje seg til på ein stad
Artikkelside

være 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt væri; av vær (3

Tyding og bruk

  1. det å vere eller finnast på ein stad;
    Døme
    • nærvære;
    • tilvære
  2. stad der ein held til;
  3. kjerald, rom som noko kan vere i
    Døme
    • har du eit være til dette mjølet?
  4. (det ein har i) forvaring
    Døme
    • det finst ikkje i mitt være
Artikkelside

vær 3

adjektiv

Opphav

norrønt værr, eigenleg ‘som er slik at ein kan vere der’; samanheng med vere (4

Tyding og bruk

  1. i samansetningar: værig (1)
    Døme
    • gladvær
  3. i uttrykk som
    Døme
    • det vart ikkje vært – det vart ikkje noko av det
Artikkelside

mellomvære

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør være (1

Tyding og bruk

uoppgjort (økonomisk) tvistemål;
uteståande krav
Døme
  • ordne sitt mellomvære med nokon
Artikkelside

elde 1

substantiv hokjønn

Opphav

av dansk ælde, jamfør norrønt elli, samanheng med elde (4; eldre og alder

Tyding og bruk

høg alder;
langt (til)være;
Døme
  • bli krokete av elde;
  • papiret er gult av elde
Artikkelside

være seg

Tyding og bruk

slå seg til ro, gje seg til på ein stad;
Sjå: være
Artikkelside

samvære, samvær

substantiv inkjekjønn

Opphav

av være (1; jamfør norrønt samvera

Tyding og bruk

  1. det å vere saman;
    Døme
    • selskapeleg samvær;
    • takk for samværet!
  2. opphald på same staden
Artikkelside

nærvære, nærvær

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør være (1

Tyding og bruk

det å vere til stades
Døme
  • opninga gjekk føre seg i nærvære av kongen
Artikkelside

husvære

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør være (1

Tyding og bruk

  1. stad å bu;
    husly, husrom, losji
  2. kvar av fleire bustader i eit hus med eigne rom, kjøken osv. meint til eige hushald;
    Døme
    • søkje etter husvære
Artikkelside

vere 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vera; av vere (4

Tyding og bruk

  1. det å vere på ein stad;
    Døme
    • det vart ei lang vere
  2. merke etter tilhald
    Døme
    • sjå vere etter bjørn
Artikkelside
Side 1 av 2