Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

vri 2

verb

Opphav

norrønt (v)ríða

Betydning og bruk

  1. snu, dreie på noe så det skifter stilling, kommer av lage eller mister formen sin, vende
    Eksempel
    • vri om nøkkelen;
    • vri opp det våte tøyet;
    • vri hendene av, i fortvilelse;
    • vri seg av, i smerte;
    • ligge og vri seg uten å få sove;
    • vri det (til) slik at en annen får skylden;
    • vri seg for å tilståkvie seg;
    • vri seg unna alle tillitsverv;
    • vri og vrenge på alt som blir sagt;
    • de fikk ikke vridd et ord ut av hennepresset
  2. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • krokete og vridde bjørker
  3. i kortspill: skifte farge (etter visse regler)
    Eksempel
    • vri med åtteren

klumpfot

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fot som fra fødselen av er bøyd nedover og vridd innover

krongle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med krank (2

Betydning og bruk

krokete, vridd tre

kronglete, kronglet

adjektiv

Betydning og bruk

  1. krokete, vridd
    Eksempel
    • et kronglete tre
  2. Eksempel
    • veien er lang og kronglete
  3. som det er vanskelig å ta seg fram i
    Eksempel
    • et kronglete terreng
  4. vrien, vanskelig
    Eksempel
    • et kronglete arbeid

keiv

adjektiv

Opphav

beslektet med keik (2 og skjev

Betydning og bruk

skjev (1), vridd

bredstående, breistående

adjektiv

Betydning og bruk

med føttene plassert langt fra hverandre
Eksempel
  • stå i bredstående stilling med føttene vridd litt utover
  • brukt som substantiv
    • hopp ut i bredstående

vridning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

(for)vridd stilling;
virvel i ved

vindskjev 1, vindskeiv 1

adjektiv

Betydning og bruk

  1. vind (2, vridd
    Eksempel
    • en vindskjev planke
  2. i matematikk:

Faste uttrykk

  • vindskjeve linjer
    linjer som verken skjærer hverandre eller ligger i samme plan

vind 2

adjektiv

Opphav

norrønt vindr; av vinde (2

Betydning og bruk

særlig om trevirke: skjev, vridd
Eksempel
  • planken, fjøla er vind

vidje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt viðja, av við ‘vridd bånd’; beslektet med vier

Betydning og bruk

  1. myk og seig kvist eller rotrenning brukt til fletting og surring