Bokmålsordboka
krongle 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en krongle | kronglen | krongler | kronglene |
| hunkjønn | ei/en krongle | krongla | ||
Opphav
beslektet med krank (2Betydning og bruk
krokete, vridd tre