Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

vrange

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av vrang

Betydning og bruk

  1. vrangside av stoff, klesplagg eller lignende
    Eksempel
    • ha genseren på vrangen
  2. Eksempel
    • få, sette noe i vrangen

vrang

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Betydning og bruk

  1. som adverb:;
    med innsiden ut, vrengt
    Eksempel
    • ta genseren vrangt;
    • strikke rett og vrangt
    • som substantiv:
      • strikke en rett og en vrang
  2. som ikke er rett, falsk
    Eksempel
    • felle vrange dommer
  3. Eksempel
    • ikke vær så vrang, da!
    • være vrien og vrang;
    • være vrang i ord;
    • minstegutten, hesten slo seg vrangble motvillig, gjenstridig;
    • motoren slo seg vrangville ikke virke;
    • alt gikk vrangtgalt

maske 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mǫskvi

Betydning og bruk

løkke av garn som hekles, strikkes eller knyttes sammen med en ny løkke
Eksempel
  • strikke rette og vrange masker;
  • miste en maske;
  • en maske har raknet;
  • en not med fine masker

vrangbord

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

strikket bord av rette og vrange masker

ribbestrikking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vekselvis strikking av rette og vrange masker slik at det blir opphøyde striper på langs i strikketøyet

rette 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

rettside
Eksempel
  • rette og vrange

Nynorskordboka 6 oppslagsord

vrange, range 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. vrangside (av ty, klesplagg)
    Døme
    • rette og vrange;
    • genseren er på vranga
  2. Døme
    • svelgje i vranga

vrang, rang 2

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Tyding og bruk

  1. med innsida ut;
    vrengd
    Døme
    • eine sokken er vrang;
    • strikke rett og vrangt, to rette og to vrange (masker)
  2. som ikkje er den rette;
    Døme
    • ta vrang frakk i garderoben;
    • felle vrange dommar;
    • ei vrang underskrift;
    • sjå skilnaden på rett og vrangt
    • adverb:
      • svelgje vrangt
  3. Døme
    • kvistete og vrang ved;
    • vrangt å lære;
    • han stod så vrangt tilulagleg
  4. Døme
    • gjere seg, slå seg vrang
  5. om mekanisk hjelperåd: som ikkje vil verke
    Døme
    • motoren slo seg vrang

hjørne, hyrne 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt hyrna f og mellomnorsk hyrni n; av horn

Tyding og bruk

  1. stad der to linjer eller flater møtest;
    vinkelparti av figur, hus, gatekvartal eller liknande
    Døme
    • kvadrat med fire hjørne;
    • møtast på hjørnet
  2. krok (i rom), krå
    Døme
    • sitje i eit hjørne
  3. Døme
    • Midtausten er eit uroleg hjørne av verda
  4. vanskeleg situasjon der ein kjenner seg pressa eller fastlåst
    Døme
    • politikaren kjenner seg trengd opp i eit hjørne;
    • han vart tvinga opp i eit hjørne av motdebattanten;
    • eigarane var pressa inn i eit hjørne
  5. Døme
    • vere i det vanskelege hjørnet;
    • vere i det vrange hjørnet

Faste uttrykk

  • like om hjørnet
    nære ved å hende
    • avtale om produksjon er like om hjørnet
  • måle seg inn i eit hjørne
    sjølv vere skuld i at ein hamnar i ein vanskeleg situasjon

vrangside, rangside

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • vrangsida av eit tøy, eit teppe, ein kjole

Faste uttrykk

  • snu vrangsida ut
    vere vanskeleg, ilter, tverr

vrangborde, rangborde

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

strikka bord av rette og vrange masker

vrangbord, rangbord

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

strikka bord av rette og vrange masker